"I dag du er ikke nummer 3. I dag - kopi 1 nummero tre, du - nummero 2"

 Samtalen går så det suser ved spisebordet hos oss, noen ganger løper den liketil litt løpsk - som her for et par dager siden da rompen min ble tema.., igjen... Denne gangen var brasilianeren så ivrig i snakketøyet at vi var delvis ute på portugisisk skal jeg si deg.

"Rosin, i dag du har stor rompe"

"Unnskyld, sa du at jeg har stor rompe i dag..?"

"Ja. Bare i dag, du har stor rompe".

"Jeg har stor rompe, og det er bare i dag?"

"I dag du er ikke nummer 3. I dag - kopi 1 nummero tre, du - nummero 2".

"Du tuller nå?"

"Nei, jeg ikke tulle. Du er nummero 2, men bare i dag".

"Bare i dag??"

"Bare i dag. Det er bukse, du har feil med bukse".

"Jeg har stor rompe, det er bare i dag og det er fordi det er feil med buksen min?"

"Ja den er feil, du har stor rompe".

(Brasilianeren tok liketil bilde av meg i feil bukse et utsatt øyeblikk!)

Som om ikke det var nok at brasilianeren satte rompen min i fokus for nok en dag, hun dro like godt inn kopi 1 også - Kopi 1 har vi nemlig blitt litt kjent med etter hvert som tiden har gått.

Du vet det at når kopi 1 fikk høre at i dag var ikke jeg lenger nummer 3 når det kom til størrelse på rompe, men nummer 2 - før henne... da ble det en greie også plutselig. Nummereringen går til påminning fra størst til minst.

"Jasså du Orgi, så du er nummer to i dag, før meg?"

"Du hører det, i dag er jeg faktisk før deg i rekka - med størrelse på rompe riktig nok fortsatt original".

Til tross for sin vonde rygg gjorde kopi 1 noen steg over gulvet med det som kunne minne om en slags seiersdans, mens hun klappet seg på rompen og lagde diverse lyder som forbindes med noen som har et visst overtak eller har gått av med seier i en eller annen konkurranse.

Bare dans i vei du tenkte jeg, kan hende sa jeg det også høyt.

Tro du meg tenkte jeg så, jeg kommer sterkere tilbake med ny bukse i morgen... Visst har jeg stor rompe og visst er den større enn mange andre sin rompe, men det er noe med at rompen skal passe til resten av skrotten - og jeg har en type tjorven-kropp med stor rompe som en naturlig del av denne. Uansett, det får da være måte på svitsj fra stor til stor men likevel minst, til større og ikke lenger minst - Ny bukse i morgen skal visselig sette meg tilbake til "stor men minst" og plass nummer tre tenkte jeg.

Godt jeg har selvironi tenker og er godt vant med å ha det gøy på egen bekostning tenker jeg, at jeg ikke er videre selvhøytidelig. Det er nemlig fantastisk hva man skal bruke tid på og ha det gøy med, når man er på et sted der det egentlig er en del dystert, bedrøvelig fokus på sykdom ute og går... man får det ikke mer gøy enn man lager selv.

I dag er en ny dag, i dag er jeg tilbake på plass nummer 3 ;-)