Jeg slo meg ned på en helt alminnelig stol, typisk sånn stol man får når man ankommer et legekontor, venterom eller lignende. Jeg ser bort på fysioterapeuten som sitter på en krakk med hjul og tenker umiddelbart, vi er der ja - man går for hva enn som sies å skulle være gunstig for skrotten - i dette tilfellet skal fysioterapeuten sitte å balansere på en krakk mens man foretar innkomstsamtale, mens jeg på min side ble sittende å se henne svinge fra høyre til venstre, til høyre og til venstre 😅
Etter catch up`en som er en vanlig frase når man kommer tilbake til et sted, presenterte fysioterapeuten agendaen - å lage en timeplan for de første dagene eller første uke, samtidig som hun plukket opp tråden fra sist ved å si følgende;
"Jeg har lest litt i journalen fra sist, da gikk det ikke så bra med alle aktiviteter og det sa stopp halvveis i oppholdet.., jeg tror derfor vi skal starte forsiktig denne gang..."
Takk tenkte jeg, endelig en som har fått med seg noe - og faktisk tar det med seg i neste møte med meg.
Etter litt att og fram og en god porsjon motvilje i meg som jeg fint forsøkte å skjule, i alle fall holde til et minimum, ble vi enig om en timeplan for den første uken.
Bassengtrening -
Her under klarte jeg å få fysioterapeuten til å forstå at disse gruppetreningene ikke er min greie.
Jeg blir stresset av alle menneskene som står trykket helt opp i ørene på meg både i bassenget og i garderoben, i tillegg er det noe med den instruktøren som bare peiser på gjennom timen. Det er lite funksjonelt å si til meg at du bare tar det i ditt eget tempo, kjenn på hvor hardt dine muskler kan jobbe og så stopper du bare der.
Eeeeh nei, det fungerer ikke sånn kjære deg fysioterapeut. Det fungerer akkurat slik jeg nå skal fortelle deg - Man kommer i bassenget og det foregår øvelser med kjekk musikk til. Man gjør øvelsene mens tempo og motstand øker. Når så skjer og liketil Petter på 74 år og Klara på hele 87 år henger med - og man i tillegg ivrer etter å henge på - da er det ikke bare å la de andre seile sin egen sjø. Man lar seg stresse og man henger seg på før man aner det, mens man i etterkant får en smell i form av smerte og stivhet. Vi ble enig om at jeg skal drive egentrening i basseng. Nå har jeg basseng opp til tre ganger om dagen, faktisk har det blitt sånn at jeg flere ganger om dagen sjekker at jeg ikke er blitt lekk, at jeg ikke tar inn vann noe sted.
Medisinsk yoga -
"Jeg tenkte vi kunne sette opp medisinsk yoga, fordi det er noe man erfarer og ser at har god effekt på nervesystemet..."
"Nettopp ja, det har god effekt på nervesystemet..."
"Ja, forskning viser at smerter og stress fyrer nervesystemet og at dersom man gjør medisinsk yoga så løsner det spenninger, det har positiv effekt på pusten som er veldig bra med tanke på stress og på smerter i kroppen."
"Akkurat ja... Vel, hos meg har det tradisjonelt vært slik at i det noen sier ordet yoga - så fyrer det nervesystemet, jeg får økt puls og det man kaller stress... som nå..."
Fysioterapeuten så på meg, smilte og lo lett -
"Har du noen gang prøvd medisinsk yoga Roshild, det kunne jo være det virker?"
"Nei, jeg har ikke prøvd medisinsk yoga, men jeg har vært bort i type avspenninger og den slags - OG jeg vasker bil som er min egen funksjonelle yoga."
"Kunne du prøve et par ganger for å se hvordan det er, kan jo hende ting har endret seg?"
Jeg gjorde meg opp noen raske tanker i forhold til oppholdet her. Man har et opplegg, det fungerer på de aller fleste - hva skal jeg her om jeg ikke skal prøve det de bedriver? Hva skal jeg her om jeg skal vise motstand til opplegget? Så jeg svarte fysioterapeuten;
"Joda, jeg har faktisk snakket med en kar som driver med medisinsk yoga og har anbefalt meg å teste det ut. Jeg kan prøve det, så ser vi hvordan det blir."
"Dersom du kjenner at dette absolutt ikke er noe for deg, eller du blir veldig stresset - kan du bare forlate gymsalen, trenger ikke sitte ut tiden vet du..."
Sånn foregikk samtalen vår, inntil vi ble enig om at jeg skal forsøke meg to - tre ganger på yoga før jeg helt bestemmer meg.
Jeg sa det ikke, men jeg tenkte i mitt stille sinn - "Du kjenner ikke meg du, jeg forlater ikke noe time før den er ferdig..."
Takke meg til Palmer (Bilen min) og bilyoga tenkte jeg videre der jeg satt, jeg er sikker på at den beste yogaen jeg kan få er en dag ute på gårdsplassen mens jeg vasker, pusser og steller med bilen... ingenting slår det!
"Vi starter med å ta hendene mot hverandre, gni de sammen og legge tomlene inn mot brystbenet - mens du sier inni deg jeg - er - her..."
"Jeg blir å invitere det til å gjøre forskjellige ting underveis, husk på det at alt er bare invitasjoner, du kjenner selv etter på hvor mange invitasjoner du takker ja til og når tid du heller velger å bare puste eller hvile..."
"Jeg inviterer deg til å trekke pusten godt inn for så å slippe den ut, så langt ut som du kjenner er greit for deg. Når du gjør dette kan du si inn i deg jeg - er - nå..."
Du vet det, her faller jeg litt av.., instruksjoner som sier noe om hvordan jeg skal puste og hva jeg skal gjøre med om det måtte være øyne, hode, hender eller hvilken som helst annen del av kroppen. Det har liksom ikke så mye å si om man legger til et stille og treigt "kjenn etter hva som er rett for deg", jeg blir bare mer stresset.
"Nå vil jeg invitere deg med på en reise..."
Jippi tenkte jeg første gangen, nå får vi høre en eller annen fortelling mens jeg sitter her og puster inn og puster ut, for så å holde pusten akkurat så lenge som kjennes bra for meg før jeg gir meg selv påfyll av god og frisk luft...
Så feil kunne jeg ta!
"Vi starter reisen i tærne, kjenner at føttene har kontakt med underlaget før vi drar videre forbi anklene og opp mot knærne."
WHAT???
"Vi flytter oss videre opp til lårene..."
"Hallo, stopp" tenkte jeg, og videre -
"Nå er det trolig tid for å kjenne på alt det man måtte ha rundt forbi lårene på denne reisen - før reisen sannsynligvis går videre gjennom bekkenet, ryggen, magen og helt opp til topplokket..."
Reisen fortsatte den - opp gjennom skrotten, ut i armer og fingre, tilbake igjen via nakken, ansikt, øyne og faktisk også hodet - her snakker vi alt skal med.
Jeg gjorde faktisk en solid innsats underveis, om jeg først skal være med på noe sånt opplegg - så skal jeg da visselig gi det en sjanse, yte mitt og kunne si at jeg gjorde hva jeg kunne.
Faktisk, jeg synes jeg ser meg - og tidvis når jeg satt med åpne øyne kunne jeg faktisk se meg i et speil tvers over rommet for der jeg satt.
Det var en alvorlig Smurf i det speilet skal jeg hilse å si, jeg kan godt forstå hvor man henter det i fra når man noen ganger spør meg hvorfor jeg ser sur ut - jeg tror nemlig at konsentrasjonen min og alvoret i meg får meg se temmelig sur ut... Stakkar den personen som satt nærmest speilet - måtte muligens skvette hver gang man fikk øye på meg...
Uansett -
Evaluering med fysioterapeuten i etterkant var ganske positiv.
"Hvordan ble dette for deg??"
"Det var faktisk ikke så ille som jeg hadde trodd".
"Nei vel..?"
"Nei, jeg tror faktisk disse øvelsene er gunstige..."
"Ja vel, det er jo veldig bra..?.."
"Ja, men den snakken gjennom det hele setter meg ut og fyrer opp der man skal roe ned."
Jeg tror faktisk det, at dersom jeg kunne sluppet instruktøren som forteller meg ditt og forteller meg datt, som ber meg registrere det ene og føle på det andre - og det med en sånn farskens stemme som er ment å være avslappende, men for meg har fullstendig motsatt virkning - så tror jeg det kunne vært bra. Faktisk er det slik at en del av de tingene vi ble bedt om å gjøre - trekke pusten godt inn, puste ut og tømme lungene for luft, ha en naturlig pause før neste innpust - det er da visselig noe jeg allerede bedriver på egen hånd.
Jeg sa til fysioterapeuten at jeg skal fortsette å gå på disse timene, jeg skal gå dit så jeg kan lære meg disse øvelsene og deretter kan sette meg ned for meg selv med rolig musikk og bare gjøre øvelsene uten at noen snakker til meg og gjør meg stresset.
Det er ikke alltid den fysioterapeuten min sier så veldig mye, noen ganger bare lytter hun - eller smiler... som i dette tilfellet...
Jeg tror det er nok betraktninger for i dag, har fortsatt noen poster jeg ikke har snakket om - aktiv ute for eksempel, den tar jeg neste gang sammen med landsbyfolket som det fra tid til annen også er en del av på dette bruket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar