Nei, jeg blir i min trygge hule...

 Etter å ha gjort de nødvendige greier før man legger seg, tok jeg av meg sko og krøp inn i bilen. Vel inne i bilen legger jeg merke til at det visselig er fullt innsyn hos meg, det hadde jeg ikke tenkt på - så nå måtte jeg begynne å tenke på det.

Hva skulle jeg finne på mon, jo gaffatape - det er alltid kjekt med gaffatape!

Utfordring;

Gaffatapen lå inne i hytta, altså framme der jeg kjører bilen, mens jeg befant meg bak i lasterommet med alle mine remedier... Den beste løsningen ville være gaffatape, men det fordret at jeg tok på meg sko igjen, tasset ut av min trygge hule og inn i hytta, for så å tasse tilbake til min trygge hule igjen... Etter litt øyeblikksvurdering bestemte jeg meg - Nei, jeg blir i min trygge hule, det må da finnes en annen løsning der jeg slipper å gå ut...

Jeg har flere jakker hengende bak i bilen min, to av disse ble løsningen sammen med et par karabinkroker. Når jeg så hadde fått dekket til vinduene bak i bilen var jeg klar til å krype i soveposen...

Utfordring;

Der jeg hadde tenkt å ligge med hodet var det et vindu til, som ikke var dekket til med annet enn myggnetting. Etter å ha fundert litt att og frem fant jeg ut at dette vinduet bare fikk være som det er, løsningen ble at jeg la meg andre veien - altså med føttene under det vinduet som ikke var dekket til. Når jeg hadde lagt meg oppdaget jeg brått at om jeg brukte fulle lengden på sengen jeg har bak i bilen, ville hodet mitt komme så langt bak at dersom noen skulle komme nær bilen og se inn, ville jeg i fall se de rett i fleisen... Løsningen ble at jeg la meg litt lenger fram i bilen, som betydde at jeg ikke fikk den benplassen jeg strengt tatt hadde trengt.

Det fungerte uansett som bare det, jeg lå godt i soveposen min. En del oppvåkninger ble det den natten, men det har jeg hver natt så det er ikke uvanlig. I tillegg sov jeg nok veldig lett, ingen overraskelse verken for meg eller for andre vil jeg tro. Et sted mellom klokken tre og fire på natten begynte det å lysne pitte litt, derfra og ut sov jeg veldig godt og når klokken var passert halv syv om morgenen våknet jeg og sto opp til en ny dag.

Det to første tankene som traff hodet mitt der og da var 1. at jeg har sovet lenge i dag til meg å være og 2. Olav, min nye venn på 74 år som sitter ved samme bord som meg på dette bruket. Jeg må dra innom Olav på besøk neste gang jeg er på hans hjemtrakter tenkte jeg.

Altså -

FOR en morgen, for en utsikt!

Jeg satte meg opp og åpnet bildøren ved myggnettingen. Når døren kom opp hadde jeg altså skogen rett på utsiden, et fantastisk skue i det man starter dagen. Jeg satt litt i døråpningen, kikket inn i skogen og rundt omkring i området. Jeg har sovet ute, om ikke ute ute - så har jeg i alle fall sovet ute i marka, alene. En fantastisk opplevelse av mestring, og en fantastisk opplevelse av ro og frihet på morgenen.

Nå tenkte jeg, nå skal jeg finne fram kokeapparatet og vann, så skal jeg lage meg en deilig frokost som skal inntas mens jeg sitter her og nyter utsikten. Jeg ordnet i stand for både en god sittestilling, fant fram gass og kokekar, fant fram vann og så - så forstod jeg snart at jeg hadde glemt toppen til å ha på gassen...

Farsken!

Uten toppen til gassen blir det lite koking av vann, lite koking av vann gir lite frokost, lite frokost gir lite av den kosen jeg hadde sett for meg og gledet meg til etter først å ta meg gjennom en mørk og skummel kveld og natt.

Jeg satte meg litt bak i bilen og dinglet med beina ut, mens jeg tenkte litt på hva jeg skulle fylle dagen med. Så fant jeg fram mobilen min og lagde ferdig resten av opptaket til podkast, pakket i hop det siste og returnerte til bruket. 

Prosjekt "Sove alene ute i marka" må anses å være ikke bare gjennomført, men godt innenfor gjennomført - til tross for manglende topp til gassen...

I stedet for frokost i marka ble det en helt innenfor innendørs frokost.