"Nei nei, det kan du ikke si" sa jeg

 Det er kveld og jeg tasser inn på spisesalen for å fylle flasken min med vann og isbiter. Mens jeg står i spisesalen og i forbifarten har kommet i prat med en eller annen forbipasserende, kommer det to tanter inn i hver sin morgenkåpe. Den ene tanten har en helt hvit kåpe på seg, mens den andre har en kåpe fylt med store blomster og vekster. Damene tasset rundt kveldsmaten og ordnet seg for kvelden, mens en tredje person kom så brått på at damen i hvitt gjorde et raskt byks og rygget i vei bakover for ikke å bli overkjørt.

Interessant tenkte jeg da jeg så damen i den blomstrete kåpen, denne damen får meg til å tenke på bier. Når så damen i hvitt utbryter "Så gøy, hun driver faktisk med bier hjemme" forstod jeg veldig raskt at det var ikke bare en tanke Roshild, du sa det faktisk høyt.

Neste ettermiddag tenkte jeg i mitt stille sinn at ettersom birøkteren og ryggeren kan tasse rundt i morgenkåpene sine, kan da vel jeg labbe rundt i longsen min. Jeg dro på meg ullongsen og du store tid, det må jeg si - det er lite som er så behagelig og lunt å tasse i som en god ullongs. Litt urolig for at underbuksen som helt klart ville synes gjennom longsen skulle bli et skue, dro jeg en god vest på utsiden av t-shirten - akkurat nok til at den dekket rompen min som allerede har blitt gjenstand for en del prat i en avgrenset krets på huset. Jeg trenger absolutt ikke at underbuksene mine skal bli neste samtaleemne.

Med Olav og meg godt plassert ved bordet i går kveld kom brasilianeren inn og satte seg, i det hun setter seg legger hun hånden på skulderen til Olav og sier "Lola"

"Lola??"

Jeg trodde jeg skulle sette eplejuicen i halsen.

"Ferdig med Bjørn og kaller han Lola fra nå?"

"Lola, hva sier jeg?"

"Du sier Lola. Lola er ikke bra å si, det har en annen betydning".

Olav kikker bort på meg og er et eneste stort smil. Når jeg spør han om han kjenner til Lola smiler han fortsatt i det han med forsiktig stemme sier "Jeg mener å ha en viss kjennskap til det, ja".

"Har du sett noen av Lola filmene?" spør jeg.

Her forstår du, her er Olav på ingen måte sent ute med å svare - det kommer et raskt og kontant "Nei".

Så er det tid for forklaring til vår venn brasilianeren, man kan ikke bare si at det ikke er bra å si - det er hensiktsmessig å ha en forklaring på hvorfor det blir høvelig feil å bruke navnet eller betegnelsen Lola på vår Olav.

Jeg går i gang med å skulle forklare, men oppdager raskt at dette blir en noe utfordrende nøtt å forklare - spesielt ettersom man må snakke ikke bare tydelig, men gjerne også med litt stemme slik at det er mulig å få med seg det man sier. Jeg forsøker meg én gang, og én gang til...

Når jeg forstår at det fortsatt er uforståelig for brasilianeren henvender jeg meg over til Olav,

"Olav nå er det opp til deg, vær så god å forklare hvem Lola er og hva hun er kjent for".

Stakkars Olav, han ser på meg med et interessant uttrykk i øynene sine - før han henvender seg over til naboen ved bordet og går i gang med forklaringen sin - sakte og tydelig i talen, heldigvis ikke så mye stemme nødvendig ettersom de sitter skulder mot skulder.

"Lola er fra film".

"Ja..."

"Lola er en sex-stjerne"

"HVA..?"

"Hun spiller filmer, med flere forskjellige menn..."

"Med sex..??"

"Ja, det er slik man kjenner henne kan du si"

"Åååh, Herre - jeg gjøre feil, jeg si Lola, det ikke bra..."

Så har vi brukt tid på å snakke med brasilianeren om språk og læring, det er vanskelig og det er ikke slik at man gjør feil. Ingen som lærer nytt språk snakker feilfritt, det er vanlig å ta feil - det må til for å lære.

Vi har snakket om hvordan man kan bruke det man sier feil til både læring og som humor når man alt har sagt feil. Olav søkte opp Lola på nettet, fant fram en trailer og viste til brasilianeren... om det var det beste trekket er jeg usikker på, men det i alle fall ikke noe tvil for brasilianeren om hvem Lola er lenger.

Med fare for at den allerede noe lettkledde samtalen ved bordet skulle gli inn i normal prat igjen, og i forbindelse med praten om å bruke feil til å lære og til å le - hører jeg brasilianeren si følgende;

"Jeg blitt feil-mus".

Jeg gjorde store øyne og sa "du blir feil mus??"

"Ja"

"Nei nei, det kan du ikke si".

Påan igjen -

Stakkars brasilianeren, hun holdt hendene framfor øynene mens hun skaket lett på hodet -

"Hva nå, jeg forstå ikke - bare jeg sier feil..?"

Jeg gjorde mitt beste, igjen, etter å ha tenkt et par ganger igjennom hvordan man skal forklare hvorfor man ikke kan gå rundt å si feil mus.

"Altså...

i Norge når man sier mus, da mener man enten mus som den lille saken som løper rundt og sier pip-pip"

Jeg viste med å la hendene og fingrene mine trippe over bordet som om man var en liten mus som går - samtidig som jeg også la til et lite "pip-pip".

"Ja jeg vet, jeg forstå" sa brasilianeren - og trodde vi var ferdige der.

Men, og her ble det vanskelig for meg å finne riktige ord - saken ble ikke bedre av at Olav satt ovenfor meg med et spent smil og bare ventet på ordvalget mitt. Ali satt på andre siden av meg, like spent på hva som skulle komme.

"I Norge sier man også mus, når man snakker - om - damenes..." her ble det vanskelig, jeg snakket brått med enkelt ord og ikke i setning... OG jeg ble så ordfattig at jeg valgte å gå over på kroppsspråk - du kan kanskje se for deg at jeg sitter der og bare peker ned mellom egne bein. Herlighet for en suppe tenkte jeg, alt skal du forklare.

For å si det sånn, brasilianeren gjorde store øyne, og det med rette, hvilket annet land enn Norge kan man reise til der det er så mange ord med dobbeltbetydning, og der dobbeltbetydningen skjærer så fullstendig med hverandre??

Brasilianeren prøvde igjen å si det hun egentlig ville si - og det ble tydelig for oss at det riktig norske ordet ville være berømt, eller som hun forsøkte seg på - det engelske ordet famous.

Om det har slått deg at man på enkel måte kan bruke engelsk som bro mellom portugisisk og norsk, så må du nesten tro om igjen. Det er faktisk slik at engelsk også er et språk med visse utfordringer for vår venn fra Brasil, noen ganger til hjelp og ofte uten videre nytte verken for henne eller oss.