Julehøytiden er på hell-
P7 klem jul har spilt julemusikk siden lenge før advent, til irritasjon over at man drar noe av det som er julens glede, kos og kjennetegn langt utenfor høytiden musikken hører hjemme. Da jeg i romjulen satte på P7 klem jul for å nyte julemusikken under alenetiden i bil, skulle jeg få meg en emosjonell kilevink i det jeg kunne høre og se at P7 klem jul brått var blitt til P7 klem igjen, og det MIDT I HØYTIDEN musikken er ment for. Skal ærlig erkjenne a da tenkte jeg Hva feiler det folk, eller hva feiler det de som styrer i kanalen P7 klem?
Send meg den personen som har sagt det er ok å spille så mye julemusikk før jul, før advent faktisk, at vi er lei så snart papiret er røsket av siste julegave på julaften- og i det høytiden så vidt har startet, så skal jeg si vedkommede noen solide ord!
Sånn, da var den frustrasjonen ute av tankene- og godt er det, for den har irritert meg mer enn godt er...
Så, til jula-
Julaften med festmiddag og tradisjoner for alt fra når tid man står opp, hva man spiser til både frokost, middag og kvelds, hva man ser på tv, om man går i kirken, strømper og gaver - garantert enda mer- hele dagen er satt i tradisjon, system og vaner. Julaften er en dag jeg tror at garantert slår opp gjennomsnitlig stressnivå hos det norske folk.
Romjulen er den lengste tiden av julehøytiden- juleferien, fridagene de fleste av oss er takknemlige for å ha i forbindelse med jul. Romjulen er og tiden for å kjenne etter på takknemlighet og glede, til å være med de man holder nær seg, til å nyte livet og kjenne etter på både opp og ned i det.
Så har vi denne greien med det jeg kaller gnål og støy fra utsiden, stemmer og handlinger som bare ikke kan la være å komme til uttrykk. Dette gnålet, denne støyen, har blitt så vanlig at man ikke lenger blir overrasket av den- den er nesten forventet om enn ikke ønskelig.Det er ganske fasinerende om man tenker over det-
Mennesker som på ene siden absolutt ikke tror på julens budskap slik vi kjenner det- legger ut årlig for å belære troende i en hel religion - om dens religion, i tillegg til å blåse ut til folk som ikke lever ut tro men som setter tradisjon og kultur høyt.
Ærlig talt-
Alle som feirer jul med Jesusbarnet i fokus vet at den 24 er en dato som er satt, fotdi man ikke kunne si helt nøyaktig når tid han ble født. Etter hvert har det kommet antydninger og antakelser mer eller mindre av typen "innenfor dette tidsrommet". Mennesker som følger religionen med Jesusbarnet og voksne Jesus vet dette, selv om man feirer denne ene dagen i slutten av desember.
De samme menneskene vet godt hva Bibelen sier eller mer konkret hva den ikke sier, om fødsel i en stall.
"Var ikke rom for dem i herberget".
"Barnet ble svøpt og lagt i en krybbe".
"Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe".
Gnålet og støyens stemmer er så opptatt av det jeg vil si er sannheter og konkretisering utenfor sammenheng, at man ikke har tatt høyde for noe av det som er naturlig å tenke- noen vil si det opplagte, det som står mellom linjene.
Jeg har feiret dager- både festdager, runde dager og andre dager til og sammen med familie og venner - i forkant eller etterkant av selve dagen - det har gått helt fint, feiringen har gått fint selv om det ikke har vært på eksakt dato.
24 desember er et tall satt for enkelhets skyld, når jeg feirer jul driter jeg i om det er den eller den eksakte dagen som burde vært satt - feiringen den 24 fungerer tipp topp - fordi det jeg feirer er fokus.
Det var ikke ledig plass i datidens overnattingsmuligheter innendørs.
Barnet ble svøpt, det ble pakket inn, og lagt i en krybbe.
Krybbe?
Ja, krybbe. Vi som er vokst opp på landsbygda, om ikke på gård så med kjennskap til gård, kjenner godt til hva en krybbe er.
Krybbe var, og er fortsatt, noe til bruk for å gi dyrene mat i. For å si det sånn, at barnet ble lagt i en krybbe tilsier at dingsen dyrene fikk mat i for han ble det som i dag er gjennomsiktige senger med hjul på fødeavdelingene.
Se det for deg-
Ikke et eneste sted med mulighet for å overnatte, inntil en person tilbød paret å sove sammen med dyrene der det var varmt - historisk sett tenkt mann ettersom det var vanlig at man kun hadde to fysiske kjønn på den tiden og det var mannen som jevnt over styrte og hadde ordet. Tiden vil vise oss om gnålets og støyens stemmer også vil røske tak i denne detaljen og skufle inn en hen i fortellingen.
Uansett dere-
Det var fullt overalt inne, paret tok tilbudet til han kisen (jeg tenker det var en kar) og slo seg ned ute sammen med dyrene.
Tror du de hadde fjøs av sortene vi har i dag?
Kufjøs
Saufjøs
Grisefjøs
Hestefjøs - altså stall
Hønsehus
Osv?
Bortsett fra hos de som drev med dyr, (selv uten data på dette vil jeg tenke) svaret er nei.
Langt flere, men langt mindre forhold enn i dag trolig, hvermannsen hadde dyr til å dekke sine behov for mat.
De dyrene man hadde delte husrom, om man kalte det fjøs, skur, shelter, uthus eller stall - samma det tenker jeg.
Dyrene sto sammen, de fikk mat i en krybbe og alt dette foregikk ute - derfor dette tegnet til gjeterne om å finne barnet pakket inn og lagt i matfatet til dyrene.
Alle som i dag feirer jul med Jesusbarnet i fokus vet disse tingene, kjenner detaljene i historien.
Fjøs, skur, stall - samma det, barnet var ute og barnet var lagt i matfatet til dyra.
Stallen er et navn man har valgt, så enkelt er det. En hver julekrybbe ser ut som et skur, et shelter, le for vind og vær slik det var på.tiden Jesus ble født. Hva dette krypinnet egentlig het er meg rævende likegyldig - begrepet stall er noe vi kjenner til, noe som er lett å forholde seg til, det funker som snus pleier en venn av meg å si. Julen er høytid i landet vårt og verden over om enn ikke i alle land. At det er høytid betyr at det er helligdager og fest.
I landet vårt har vi fridager knyttet til høytid, om man ikke jobber med mennesker eller annen beredskap. Alle har fri, også personer som ikke tilhører kristendommen, liketil julegnålets og julestøyens stemmer har fri. Det er fasinerende å tenke på at mens man sitter i sin julefri, som julehøytiden gir - så bruker man denne til å gyve løs på julehøytiden, graver seg ned i detaljer tatt ut av sin sammenheng som man spyr ut av seg - hva man ønsker å oppnå er uvisst, jul feires det uansett.
Mange som feirer jul feirer ut fra tradisjoner, feirer uten at jesusbarnet og historien rundt han har plass i feiringen, feirer uten preg av høytid- men med respekt for høytiden og dens lange historie. Dette er også julefeiring, en feiring med lang historie, en feiring med fokus på relasjoner, godhet, omsorg osv. Dette er en julefeiring vi på ingen måte har rett til å shame, en feiring vi skal være glad og takknemlig for at også har plass.
Fordi, Uansett hvorfor vi feirer jul;
Fellesnevnerne er godhet, relasjoner, omsorg. Felles er at man legger forskjeller til side, man strekker seg litt lenger.
Julen bringer håp, bringer ønsker og drømmer-
I årevis har man feirert jul side om side, det håper jeg fortsetter uansett hvor sterke og mange julegnålet og julestøyen blir.
Nå er jula så på hell at vi skal pakke den ned. Kasser med pynt-
Julekrybber, jesusbarn, juletrepynt - liketil juletrær for de som driver med vaskekte plastikktrær. Alt pakkes bort, sånn skal det være i nesten et år - da er det påan igjen med julekos og la oss ikke glemme julegnål ogjulestøy.
Takk for denne gang, og godt nytt år 🎉🎉



Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar