...spratt ut av den varme dyna mi og ut i det iskalde rommet...

Ungene satt på gulvet og lekte med duplo, da lillemor midt inne i leken sa noe om en sovepose...

Det var bra du sa utbrøt jeg, jeg skal nemlig ta inn soveposene våre så vi får de med oss når vi reiser ned til nyhuset.

Skal vi ha med soveposene spurte lillemann, noe jeg bekreftet.

Det gikk litt tid, der lillemann tydeligvis tenkte litt...

Kan jeg få lov til å sove i soveposen inne på rommet i natt spurte han plutselig.

Sove i soveposen du, hvorfor vil du det?

Jeg har bare lyst til det, ingen har sikkert prøvd det før meg.

Det var ikke noen umiddelbar grunn til å frata lillesmurfen tanken om at han er den første til å sove i sovepose i senga si, og ettersom han hadde veldig lyst og ikke klarte å slippe tanken fikk han lov.

Når soveposen var tatt fram, brettet ut, snørpet etter podens lengde og han lå opp i den kom det ganske så kjapt et nytt utsagn fra knøttet -

Ååååh, så deilig å kjenne soveposelukt igjen og kjenne at man snurrer rundt i den... det var på tide...

Det er hærlig!!!

Jeg har sagt det tidligere, og sier det gjerne igjen - vi er kjempeheldige som har fått oss to uteunger. Ikke på noe vis kan jeg se for meg hvem annen unge som skulle finne på å komme med samme uttalelse, ikke hadde jeg sett for meg min egen tass heller - men jeg ble ikke kjempeoverrasket når sant skal sies.

Gutten vår elsker å være ute, han elsker å gå på turer, han elsker å ligge i telt - og han elsker å ligge i sovepose.

Etter å ha sovet i soveposen om natta hørte jeg jamring inne på rommet hos han tidlig på morningen, spratt ut av den varme dyna mi (i den grad jeg spretter) og ut i det iskalde rommet med kurs for lillemann.
Hva er det som er i veien gutten min?
Jeg drømte så fælt, og så fortalte han meg om drømmen sin...
Nei og nei og nei lille gutten min.
Ettersom vi har flyttet mamma sin dyne inn til lillerommet kunne jeg krype inn under denne og legge meg sammen med poden.

Hutte meg tu, det var kaldt det - jammen sant merkes det på innsiden, når man får en del minusgrader på utsiden...
Mens jeg lå stille som ei mus i forsøk på å finne varme under dundyna, mumlet det stille på siden min - Jeg er mye heldigere enn deg, som har det mye varmere i soveposen min enn det der...
Jo, takk for det du skatten - jeg får det varmt om ei lita stund.
Ja, du har jo kledd på deg...

En time senere sto jeg opp med lillemor, og ytterligere litt senere hørte jeg liv inne hos lillemann og tasset inn til han.
Har du lyst til å stå opp nå?
Nei, hva gjør søster?
Hun leker med duplo, vil du stå opp og leke sammen med henne?
Nei, jeg vil bare ligge her i soveposen min og kose meg, for det er så deilig når man har en sovepose.

Søteste gutten i verden!!

...vi har godt av en dag som er regulert til annet enn stress, kav, mas, jobb, shopping osv.

Man kan fort gå i den fellen at man går ut fra, regner med, handler med utgangspunkt i osv. at små smurfer ikke hører, ikke ser, ikke får med seg ting, ikke er så opptatt av osv. det som foregår rundt en både hjemme, i barnehage, på skole, i samfunnet...
Men-
Små smurfer får med seg det de vil få med seg, og gjerne litt til også...

Våre søte små avleggere får da visselig med seg essensen av det som skjer rundt de, og det selv om de er bare fem og seks år gamle.
De har tidligere vist at de snapper med seg nyheter fra radio, som da Putin og co gjorde forrige trekk i homopolitikken før vinter - OL. De fikk også med seg galskapen rundt Dalai Lama og hadde reelle undringer i forbindelse med Norges håndtering av disse to spesifikke situasjonene.

Nå har de ikke fått med seg siste dagers happening i Frankrike, og eadni har klokelig latt være og fortelle de små barnesinnene om saken. Det de har fått med seg fra siste tiden, og som vi har pratet litt om, er at de som bestemmer har funnet ut at foreldre kan være lenger på jobb - dette er ikke spesielt kjekt for små barnesinn. Hvem bestemmer, hvorfor, må ungene være på skolen da - i barnehagen - alene...

Dette er alvorlige greier, det berører ungene våre i høyeste grad - faktisk har det allerede begynt å røre ved de.
Det er visse ting små barn ikke har ansvar for å bekymre seg over eller tenke spesielt på;
Om foreldrene (og familen for øvrig) har det bra er en ting, økonomi er en annen ting, hvordan hverdagen praktisk skal gå opp er atter en ting... osv osv.

Personlig trenger jeg vel ikke å si at jeg er sterkt i mot de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven, med stor begrunnelse i helse og velferd for arbeidstakerne og hensynet til pasientsikkerhet (innenfor eget arbeidsområde). Jeg er også høvelig bekymret og betenkt i forhold til søndagsåpne butikker gjevnt over - jeg tror nemlig vi har godt av en dag som er regulert til annet enn stress, kav, mas, jobb, shopping osv.
Det jeg gjerne kan - og vil - understreke her er at min motstand til de foreslåtte endringene ytterligere forsterkes i meg når jeg ser at det allerede begynner å berøre de jeg først og fremst er til for - barna mine - og det før det i det hele tatt har blitt noe endring.

28 januar 2015, merk deg datoen - da er det politisk streik, en samlet protest mot de foreslåtte endringene.
Jeg skal være med på denne markeringen, med den største vilje og den sterkeste motstand skal vises - Jeg har også et ønske om at jeg skal få til å ha med småsmurfene mine - det er nemlig ikke riktig å ta fra de mer tid med mamman sin enn man allerede gjør. Barna mine har heller ikke godt av å måtte tilbringe enda mer tid i barnehage og på SFO enn de allerede gjør i dag - som er 8,5 timer på det lengste... Man må gjerne påstå, men det er ingen som får meg til å tro at det er bra for barna å være så lenge på SFO / i barnehage - det er tross alt små barn vi snakker om, som er utslitt allerede etter 7 timer i barnehage.
Det måtte komme så mange arbeidstakere, arbeidsgivere, foreldre, barn, pårørende, pasienter og borgere som det er plass til - på torget i nordens paris og i alle andre byer og steder det er markering.

Det er en ting som gjelder den 28 januar i år, det er at vi - uansett hvem vi er - står sammen mot rasering av verneloven vår, mot røveri av barns rett til tid med foreldre, mot å sette pasientsikkerheten i fare... mot å stjele hvermannsen sin ene sikre fridag i uka.

Jeg for min del må bare si at har jeg ikke vært skeptisk til å besøke Putin og co tidligere, så er jeg det i alle fall nå.

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Russiske-myndigheter-nekter-transseksuelle-a-kjore-bil-7853792.html

"Russlands statsminister Dmitry Medvedev har signert et vedtak som forbyr transseksuelle og andre med «forstyrrelser i seksuelle preferanser» fra å kjøre bil."

Jeg tenker tilbake til OL i Russland for ikke alt for mange måneder siden.
Eeh nei, man kan ikke ta noe politisk standpunkt...
Nei, det er uaktuelt å boikotte OL i Russland...
Nå legger Russland den omstritte homoloven på hylla til etter OL, da er jo alt ålreit...

Hva kommer etter OL spurte jeg meg selv om, og de som måtte finne det for godt og snuble innom bloggen min...
Nå er vi etter OL -
Kjøret mot de homofile i Russland har ikke blitt noe bedre. Russiske myndigheter har strukket seg opp på tå og tatt ned den omstritte homoloven igjen - og ikke bare det...
Man viser for hele verden at man så absolutt ikke er til å pirke på, i det man forsterker kjøret mot landets homofile ved også å ta fra de retten til å kjøre bil.

At russiske myndigheter er i særklasse hva galskap angår burde ikke være noe overraskelse for verdenssamfunnet. Vi har fått mange tragiske eksempler på hvordan Russland kuer og mishandler homofile, og vi har etter hvert også noen eksempler på hvordan vårt store naboland håndterer uansett hvem det måtte være av sine egne som ytrer en annen mening enn landets store herskere - journalister med egne tanker og meninger for å nevne noen.

Vedtak som hindrer transseksuelle og andre med forstyrrelser i seksuelle preferanser i å kjøre bil du.
Jeg for min del må bare si at har jeg ikke vært skeptisk til å besøke Putin og co tidligere, så er jeg det i alle fall nå.
Dersom det er slik at den seksuelle preferansen til vårt nabofolk er av betyrning for hvordan de håndterer bil blir jeg nervøs for hva jeg måtte møte i trafikken over der uavhengig av seksuell legning, det kan da ikke være noe bedre å møte en hetrofil galmann bak rattet bedrivende med hva man enn måtte bedrive av seksuell aktivitet mens man kjører enn en homofil?

Jeg, og mange med meg, er skremt over det som foregår i hodet på Russlands ledelse.
At man ikke bare har tilbøyelighet til denne type tankegang, og tillater seg å formulere idiotien til ord og politiske vedtak - det vitner om en ledelse med en ideologi som er farlig og noe verdenssamfunnet virkelig skulle reagere sterkt på.

For å si det på en annen måte enn våre russiske naboer -
I Norge har vi også reguleringer i forhold til hvem som får og ikke får kjøre bil, disse bygger i stor grad på hvor tilregnelig man er bak rattet og ikke på hvem man deler seng og hjerte med.
Blant annet har vi forbud mot å kjøre i ruset tilstand, bort sett fra de som drikker alkohol - der tillater vi 0,2 i promille - selv om det også ses på som strengt i forhold til andre land. Videre har vi begrensninger i forhold til enkelte sykdommer som kan virke inn på tilregnelighet og forsvarlighet og vi har begrensninger i forhold til enkelte medisiner.

Jeg vet ikke om Putin og staben hans går på noe medisin, det gjør de kanskje ikke. Desto mer usikker er jeg på om de ruser seg på noe, enkelte ting kan tyde på at de ikke er helt stueren - men det blir kun spekulasjoner.
Det jeg der i mot frykter, er at man kan stille spørsmål ved tilregnelighet hos lederne i vårt naboland - jeg er rett og slett usikker på hvor tilregnelig de er og med det kommer også spørsmål om forsvarlighet opp. Det er bare å krysse fingrer og tær og håpe at de politiske lederne i Russland aldri vil være å se bak rattet i noen bil på norske veier, og i alle fall at noen på norsk side har vett til å stoppe de... Vi har ikke råd til å ha gale mennesker kjørende rundt på norske veier med de alvorlige konsekvensene det kan bringe med seg - ikke norske, og så aldeles ikke heller den russiske presidenten og stab.

vi snakker om fiskegrateng på julebordet...

Jula er nettopp over og fortsatt henger det julelys oppe til kos og glede for noen så langt det kan strekkes, og til forargelse for noen som stakkars ikke har andre ting og la seg forarge av.

Jul er hærlig, advent er nesten enda mer hærlig spør du meg. så fremt vi holder oss i rute og får unna ting slik vi pleier til adventa starter. I selve adventa har vi ren kosetid med familie fram til jula kommer, stresset starter og folk sier vel overstått når man kommer til første juledag.

Lillejulaften er det tid for deilig julegrøt, var i alle fall - for nå har lillemor endelig lært seg å like grøt - rømmegrøt...
Det betyr at lillejulaften hos oss er det endelig tid for dobbelgrøt - julegrøt med et hærlig lokk rømmegrøt oppå for eadni, rømmegrøt med et hærlig lokk julegrøt oppå for konemor, rømmegrøt til lillemor og julegrøt til lillemann. Bestefar bare ser på oss, før han sier jatakk til et deilig lag julegrøt med lokk av rømmegrøt.
For å ta det helt ut tar vi nyskavet fenalår til, da blir det knall.

Julaften pleier være lutefisk hos oss, så fremt ikke konemor går hen og lukter på lutefisk rundt om på landets hoteller gjennom hele adventstiden - da ender man nemlig opp med ribbe på julaften, fordi man helst vil brekke seg når man lukter lutefisk. Du kan si det slik at eadni har ikke smakt ei tygge lutefisk i jula som var, noen hadde nemlig brukt opp den gode porsjonen med lutefisklukt og smak på tjenestereis.
Det gjør meg egentlig ikke noe, jeg liker ribbe til jul også jeg - det er ganske rart det der med julemiddag og hva folk egentlig bruker og ikke, det som er felles for de fleste er gjerne at de har gjort det samme år etter år etter år etter år etter år.

Vi fikk da en ny vri til julemiddagen denne jula, og da snakker vi ikke om ribbe i stedet for lutefisk - vi snakker om fiskegrateng på julebordet...
Lutefisk har vi fått i småsmurfene våre, ribbe spiser lillemann - mens lillemor vår, søte og bestemte lille smurfeline - der lurer du ikke inn noe ribbe skal jeg bare hilse og si.
Vi tenkte vi skulle ha ribbe til julemiddag, deilig kjøtt med svor som sier knas når du tygger den - hva tenker du om det lillemor?
Nei takk, jeg tar gjerne fiskegrateng.
Fiskegrateng, til jul lillemor - er du sikker på det..??::!!::??
Jada, jeg vil gjerne ha fiskegrateng.
Javel, dersom det er hva du ønsker å spise på julaften så får du det.

Noe av det dummeste jeg leser i media hva barn og mat angår er type "endelig, nå får du endelig barnet ditt til å spise fisk..."
Våre barn har aldri hatt utfordringer med fisk, ikke rent kjøtt heller... til å begynne med...
Lillemann spiser det aller meste - "mmn..h..hmm...mmm..."
Eehh... lillemann, kan du forsøke å ikke lage alle mulige lyder når du spiser?
Nei eadni det går ikke, jeg kan ikke styre det når maten blir så god å spise...

Lille smurfen vår elsker å sitte til bordet i godt selskap og spise mat, han kan sitte leeeeenge og kose seg med maten og selskapet - det er en gave han har. Poden elsker biff og han elsker finnebiff, han elsker fisk og fiskeprodukter... Lillemor elsker fisk og fiskeprodukter, mens hun etterhvert har utfordringer med kjøtt... De klassiske barnestjernene som kjøttsaus, pizza, pølser osv er ikke noe som går lett hjem hos småsmurfene.
I dag har vi hatt fiskegrateng etter torskemiddagen i går, og gi meg styrke -
Jeg ble mett etter en potet og en høvelig runde grateng, men ikke mer høvelig enn til småsmurfene så det er sagt...
Avleggerne våre der i mot, de sparte poteten mens de kosa seg med fiskegrateng så det sang rundt ørene på oss - her pirker vi ikke i maten altså... og det er vel ikke nødvendig å si noe om hvem som spiste minst grateng nei...

Nå har vi gjort oss avtale på middagsmenyer gjennom ukedagene - veldig greit, og veldig kjekt for småtassene at de får bestemme fra konkret mandag til mer runde fisk eller kjøttdag.
Mandag har blitt fast pannekakedag i smurfeland - vi snakker grove pannekaker med variasjonen vanlig, rosa eller grønn...

Ei lita barnehånd i si egen hånd du, det kan være rene vidundermiddelet...

Øynene mine klarer knapt å slå seg opp etter hver gang jeg blinker, og slik har det vært siden lunsj i dag... jeg er stupe trøtt...

I natt som gikk hadde jeg lillemann sammen med meg i storsenga, og om noen kan kalles en knøer og luring så er det lillemann vår. Han knør og han knør, snurrer føttene sine opp etter eadni sine legger så det er umulig å snu seg. I likhet med mamman sin, den andre mamman for å understreke det, så kommer han også helt inn på eadni når han sover...

For sikkerhets skyld så er lillingen vår et riktig mannfolk...

Jeg lusket meg inn og vekket han klokka halv syv i dag tidlig - "Åååh... det går ikke å reise meg opp, jeg er så trøtt at det gjør vondt i hele kroppen... kan du hjelpe meg tror du..?"

Joda, vi kom oss opp og vi kom oss inn på badet - der parkerte lillemann seg selv på toalettet. Trøttheten tok nesten knekken på han, og bare så det er sagt - skole er ikke noe hyggelige greier som man må stille opp til hver morgen, og det er definitivt ikke noe han har brukt tid på å glede seg til i barnehagen.

Neeeei... kanskje ikke...

Vi snakket litt om hvor deilig det er på sommeren når det er lyst hele tiden og man bare vil være oppe, motsatt er det nå mørkt hele tiden og vi vil bare sove - bare ikke når det er kveld...

Jeg har hatt noen fantastisk fine unger i dag, tross noe kald motor om morningen...

De har vært så søte og gode med hverandre disse dagene etter at mamma reiste, snille og hjelpsomme mot hverandre.

Det deiligste med morningen er når vi går hånd i hånd til barnehage og SFO mens vi småprater, og det deiligste med ettermiddagene er når først jeg og lillemann går hånd i hånd fra SFO og etterpå jeg og lillemor, mens lillemann hopper rundt. Ei lita barnehånd i si egen voksenhånd du, det kan være rene vidundermiddelet - jeg elsker å få holde småsmurfene i hånda, det er sååååååå godt!!!

I dag har vi spist kokt torsk til middag mens vi har undret oss på hvordan det blir å få tak i torsk når vi flytter nedover, om vi må kjøpe den til en dyr penge i motsetning til å fiske torsk selv fra båt og molo.

Lillemor undrer seg over hva som går an å fiske når vi flytter, og har sagt klart i fra at hun ikke er interessert i makrell - og heller ikke gjedde... Jeg vil heller ikke ha makrell eller gjedde, så det tenker jeg er greit...

Vi har ordnet og styrt, så vi får ordentlig fiskegrateng i morgen - livretten og julematen til lille snuppa vår :-)

Vi må jo huske og krysse av i kalenderen når vi skal reise ned til mamma!!!

Ungene krysser ut dag for dag i kalenderen, hver sin tur - med fantastiske blikk når de ser at det blir flere kryss og færre tomme ruter igjen til avreisedagen. Jeg gleder meg sånn over å se gleden i øynene til småsmurfene, og over selv å få oppleve de små hverdagslige tingene med de - holde hånd, susse de god natt, krysse forventningsfult i kalender, oppdage ei ny tann, streke ut hvor mye de har vokst, lukte på nyvaskede barnehender...osv, osv...

Hverdagslykke du, jeg er nok en hverdagselsker. Det er de små tingene i hverdagen som gir den store lykken...

... liketil ei åpen soveromsdør som brer om seg med iskald luft inn i stuen når jeg skal nyte alenetiden min - fordi det gleder mi lille å ha døra oppe så hun kan høre meg og kanskje også se meg...

...spisebestikk, så man ikke blir helt usivilisert...

Konemor er borte, det er hun forresten ikke - hun har tatt over det nye huset  vårt i dag, og tasser trolig rundt og kikker seg omkring der...
Jeg forsøker å se for meg konemor der hun tasser rundt og studerer en hver krok og cm av huset - og garasjen, hun har sikkert innredet garasjen i hodet sitt til vi kommer ned dit om tre små uker.

Vi har sendt nedover et par tre, et par tror jeg, esker med ting og tang som er ålreit for konemor å ha tilgang til;
Et par kniver, som jo er kjekt å ha i den grad man finner ut at det er kjekt med litt hjemlaget mat første halvår.
Den største kasserollen vi hadde i hus, dersom konemor først skal lage mat kan det være greit å ha en kasserolle som rommer både poteter, gulrøtter, brokkoli, fiskekaker, makaroni og saus på en gang - og litt til om man ønsker.
Noe spisebestikk, så man ikke blir helt usivilisert - det er nok at man sitter på gulvet, man trenger da ikke å spise med hendene i tillegg.
Årskalender med bilde av familien, som er kjekk å ha når man skal holde oversikt på hvor lang tid det er til familien kommer ned, reiser opp, kommer ned, reiser opp osv.
Hodepute med trekk, veldig kjekt når man ikke har ei egen seng å ligge i at man i det minste har ei pute man kan hvile hodet sitt på i starten - det hjelper på vil jeg absolutt si.
Et par tre håndklær, med to dusjer i huset og ingen møbler er det greit at man i alle fall kan ta seg en dusj... eller to... og da er det kjekt å ha noe å tørke seg med i etterkant - slik blir det ikke så vått på gulvet når man skal legge seg der.
Jobbtøy, 10 - 12 nystrøkne skjorter vakumpakket og klar til bruk - konemor skal da i anstendighetens navn se skikkelig ut på jobb.
Sykkel, konemor er mer enn typen livsnyter om søndag sykkelrype. Sykkelen til konemor er hesten hennes, det er den som bringer henne fra det ene stedet til det andre hele året.

Konemor har vært hjemmefra i ett døgn, ikke mer enn en fjerdedel av en allminnelig tjenestereis - men hun savnes.
Lillemann viste antydning til gråt mens han lå på sitt trøtteste i senga i sta "jeg tenker på at mamma skal være borte så lenge og kjenner det kommer til å gjøre vondt", "du kan ikke rase med meg slik som mamma gjør om kvelden når jeg legger meg"...
Nei lillemann, dere skal ikke rase når du skal sove...
Jo, mamma raser best av alle sammen...
Neeeei lillemann, det er ikke lov å rase når man legger seg...
Jo vi kan rase, og mamma får meg til å le masse...
Lillemann skrattet etterhvert så ha hikket i senga, inntil han forsto at han faktisk tullet og lo med eadni... bare ikke som med mamma.

Jeg er veldig heldig sa jeg til han, som har deg og lillesøster hjemme - for da har jeg litt av mamma her hos meg selv om hun er borte.
Det er mest meg som er mamma, for hun har jo skapt meg svarte han raskt.
Ja det stemmer, men mamma har vært med og skapt lillesøster også - og hun har vært med og formet dere begge til de dere er i dag - selv om ikke lillesøster er blitt til ut av mamma.
Men jeg er spesiell som er laget av mamma.
Ja det er du, og lillesøster er mamma sin spesielle lille jente som du er hennes spesielle lille gutt.
Vi er jo heldige som har litt av mamma i oss begge...

Det er hærlig å ha de små og nære samtalene med avleggerne, man vet aldri hva som kommer.

Det er ikke bare fordi man er trist at man gråter, det kan også være kjærlighet.

I dag kjørte vi til flyplassen med mamma, susset henne til ha det og sendte henne i vei.

Gråt -

Forsiktig eadnigråt, mammagråt, hjerteskjærende lillemorgråt og en liten guttetass på seks år som stille og fornuftig sa følgende "Jeg gråter i hjertet mitt, men jeg gråter ikke så høyt for da får jeg vondt i hodet mitt".

Hva gjør det egentlig med oss når vi skilles som vi gjorde i dag?

Mamma gråter sa lillemann, jeg gråter fordi jeg er lei meg og kommer til å savne mamma sa lillemor...

En interessant sak å sette ord på for disse små - så jeg spurte de hvorfor vi gråter?

Det er fordi vi er lei oss svarte lillemann.

Det er fordi mamma reiser og det går lang tid til vi får se henne, og fordi vi savner henne sa lillemor.

Er det bare trist spurte jeg så.

Kan jeg svare på det fulgte lillemann min opp med veldig kjapt, og det fikk han selvfølgelig...

Det er ikke bare fordi man er trist at man gråter, det kan også være kjærlighet.

Ja fortsatte lillemor, fordi vi har masse kjærlighet inni oss når vi er glade i mamman vår.

Det er fordi når man er glade i noen, da gråter man når de drar - for dersom man ikke var glade i noen orket man ikke å gråte fortsatte lillemann.

Jeg er overveldet og kjenner på både stolthet og forundring over hva som bor i småsmurfene.

Vi pratet litt sammen om hvor heldige vi er som har noen å være glade i, og hvor heldige vi er som vet at vi skal være fra hverandre for en begrenset periode. Det er mange barn som opplever at foreldrene slutter å være kjærester og ikke skal bo sammen mer eller være sammen mer.

Lillemann fortalte meg om det også han - når noen foreldre krangler masse eller ikke er glade i hverandre mer, da vil de ikke være kjærester mer og så er det best at man ikke bor sammen mer. Hmmmnjaa, det er jo rett da - det også...

Vi er uansett kjempeheldig -

Det er nemlig slik at vi har pratet om og vurdert denne ordningen nøye før vi bestemte oss for å tre inn i den. Vi har nå et lite halvår vi skal bo litt her og der på forskjellige steder, før vi igjen skal bo sammen - og da i det nye huset vårt - noe det gleder vi oss masse til.

Litt puslespill har vi framfor oss både her og der med reiser, enkeltdager på jobb sett opp mot barnehage og SFO - men det er småting som ordner seg med litt vurdering og prøving :-)

Forresten er det ganske interessant å se hvor klokelig ungene forholder seg til den fysiske seperasjonen vi nå skal leve i.

Vi bor mest her og litt i nyhuset, mamma bor mest i nyhuset fordi jobben er der og minst her. Det er helt ok at det er slik, trolig fordi småtassene har vært med i prat og planlegging - der det er hensiktsmessig.

Ungene er fortsatt små, men de vokser til - de er kloke og blir stadig klokere. I takt med at de gror til dukker det opp nye spørsmål, undringer, forklaringer, forventninger osv.

Det er med enorm glede, takknemlighet, ydmykhet og velbehag jeg iakttar mine hærlige avleggere der de sitter tre meter framfor meg og ser TV.