Faglig forsvarlighet for både huseiere, baderomseiere og pasienter..?... eller kun for den som eier hus?

http://www.dagsavisen.no/oslo/bytter-ut-stoppeklokka-1.318154


"Oslo kommune er dermed blant de første i landet til å prøve ut en ny måte å organisere arbeidet på der kontroll erstattes av tillit, og der de ansatte selv får gjøre de faglige vurderingene."

Tenk at dette slås stort opp, at dette er noe man har måtte bruke tid på å komme fram til..?

Hvem er det som har begrep på, hvem er det som gjør de faglige vurderingene innenfor rørlegging?
Er det den som leier inn rørleggeren, er det kommunen, staten eller er det rørleggeren selv?

Hvem er det som har begrep på, hvem er det som gjør de faglige vurderingene innenfor snekring?
Er det den som har leid inn snekkeren, er det kommunen, staten eller er det byggmesteren selv?

Hvem er det som har begrep på, hvem er det som gjør de faglige vurderingene når det kommer til juss?
Er det klienten, er det kommunen, staten, snekkeren eller er det juristen selv?

Hvem er det som har begrep på, hvem er det som gjør de faglige vurderingene når det kommer til sykepleie?
Er det pasienten, er det kommunen, er det staten eller er det sykepleieren selv?

Hvem er det som ville finne på å si til rørleggeren at han ikke kan gjøre det han gjør, og om han likevel insisterer på å fortsette - så har han den oppgitte tiden, og der skal det stoppe - midlene strekker ikke til, så man må begrense jobben?

Hvem er det som ville finne på å si til snekkeren at han må gjøre om på vurderingene og beslutningene sine, det er lite økonomiske midler og man må finne en billigere utvei - på tross av at snekkeren påstår at det ville være uforsvarlig?

I hvem sin verden ville en klient eller noen andre gå inn i diskusjoner med juristen og påstå at det denne sier ikke kan tas til etterretning, det vil være alt for kostbart og tungvint?

Hva er det som gjør det ikke bare akseptabelt, men helt greit - og enkelt - og legge seg i de faglige vurderingene til sykepleierne?
Hva er det som gjør at man ikke eier verken skrupler, betenkeligheter eller bremser når det kommer til å plukke på denne faggruppens vurdering av faglig forsvarlighet?
Hva får arbeidsgivere (i stor grad er det disse) til ikke bare å stille spørsmål ved, men se bort fra den faglige vurderingen til sykepleierne?

Hva er det som gjør at de som leier rørlegger, snekker eller jurist skal ivaretas og sikres en faglig forsvarlig tjeneste, mens pasientene som i utgangspunktet er sårbare og kanskje hjelpeløse ikke har den samme sikkerheten?
Hva er det som gjør at det er greit å skufle rundt med ivaretakelsen av og pasientsikkerheten til de svakeste blant oss?

Det er helt vanvittig at man i 2015 har kommet så langt i et av de rikeste landene, et av de sikreste landene og faktisk det landet som er kåret til verdens beste land å bo i flere ganger - at man har funnet for godt å prøve ut en ordning der man skal stole på en faggruppes faglighet - faktisk den faggruppen som blant folket er sagt å være den viktigste... det er unnskyld meg - helt sprøtt!!


Jeg bare sier det, tenke seg til den dagen vi kunne lese føgende:

"...blant de første i landet til å prøve ut en ny måte å organisere arbeidet på der kontroll erstattes av tillit, og der de ansatte i byggebransjen selv får gjøre de faglige vurderingene."
eller;
"...blant de første i landet til å prøve ut en ny måte å organisere arbeidet på der kontroll erstattes av tillit, og der de ansatte i rørleggerbransjen selv får gjøre de faglige vurderingene."

Og tenke seg til den dagen vi kan lese dette;

"Det skal være en selvfølge at sykepleierne som faggruppe skal høres, at faglig forsvarlighet og pasientsikkerhet er noe de ikke bare er de første til å vurdere, men de eneste rette..."

Har du opplevd et sånn type familieinngjerding noen gang?

Har du opplevd ensomhet noen gang?
Har du opplevd å velge om ikke ensomhet så i alle fall å velge alenetid, fordi du nyter å være for deg selv?

Har du opplevd tosomhet noen gang?
Hva med å velge tosomheten eller i alle fall å velge å være bare to, at du og kjæresten din (er vel oftest her tosomheten slår til) vil ha alenetid, fordi dere nyter å være i kun hverandres selskap?

Har du opplevd et sånn type familieinngjerding noen gang?
Velger du / dere ofte om ikke å gjerde inn familien, så å bare nyte å være sammen som familie - på tur i marka, ved havet eller å gjøre noe helt annet?

Har du en greie for sosiale settinger?
Velger du gjerne å være sosial sammen med masse venner og mennesker framfor alenetid, partid eller å holde deg innenfor familiegjerdet?

Jeg har ikke noe spesiell erfaring med å oppleve ensomhet. Å være alene der i mot er jeg ofte, og jeg nyter det mer og mer... jo mer voksen jeg har blitt, selv om mamma sa jeg aldri blir voksen.
Det har aldri vært noe stort behov for meg å ha masse alenetid, samtidig har jeg gjennom og erfare alenetid sett mer og mer at jeg også trenger det.

Tosomhet har jeg heller ikke spesielt erfaring med, i alle fall ikke i forståelse av å være tosom uten at man ønsker det. Å velge tosomhet, eller å være bare to har jeg masse erfaring med. Jeg kan tilbringe tid sammen med bare kjæresten min og blir aldri lei av å være sammen bare oss. Det er befriende, det er deilig, det er avslappende. Jeg kjenner ikke behov for å farte ut, knapt nok på jobb.

Familieinngjerding er ikke noe vi driver med i smurfeland, da jeg ser lite poeng i å stenge medlemmer av familien inne for kun å ha de for meg selv.
Det er likevel slik at vi trives veldig godt sammen. Ungene ser i alle fall ut til å elske samværet oss i mellom, på turer i naturen - i marka og ved havet, hjemme - ute og inne. Vi velger veldig ofte å finne på ting sammen bare vi fire, det betyr ikke at vi ikke liker andre folk - men vi har det veldig godt sammen.

Vi er også masse ute sammen med andre, bare for å si det. Det er veldig koselig å henge med naboer og venner - finne på noe sammen - som turer, grilling, lek og hva det måtte være - pølser i oppgangen.

Noen ganger er velger man alenetid, partid eller familietid - når man kanskje heller skulle valgt å finne på noe sammen med folk utenfor familiegjerdet. Andre ganger velger man kan hende å takke ja eller invitere til å være sammen med andre, mens man uten tvil skulle holdt seg innenfor familiegjerdet.

Jeg er veldig sosial, trives veldig godt blant andre mennesker. Samtidig er jeg veldig familiekjær - og har nok betydelig mer enn en tendens til å velge familiegjerdet framfor sosiale settinger dersom det er et valg.
Når jeg er sammen med andre om det er på jobb, i forbindelse med jobb, bursdager eller annet - så koser jeg meg likevel, jeg liker både å prate og vase sammen med andre mennesker.

Vi har nå brukt noen dager i nyhuset vårt, og vi har vært sammen innenfor familiegjerdet - det har vært deilig.
Tiden er knapp, selv med så kalt ferie - og vi vil få mest mulig ut av tiden sammen. Valget har fallt på familiegjerdet - her henter vi ut mest, og da i all hovedsak for ungene.
Ungene tilpasser seg nytt hus, nye grenser (i alle fall tror de at det er nye grenser - og disse skal prøves ut). Det er nytt utemiljø, ny lekeplass, nytt markaterreng, nye naboer osv. osv.
Til nå nyter vi tilværelsen sammen, inne i familiegjerdet - kos, rop, testing av grenser, lek, grensesetting, krangel, samarbeid, mer testing av grenser, mer lek, bygging av både lego og møbler, litt mer grensetesting, bordspill...

I dag har ting fallt litt på plass - det har vært nydelig å være sammen med småsmurfene. Vi har vasket og ryddet i smurfeland, vært ute og lekt, gått tur... Vi har samarbeidet og vi har hatt god prat, vi har bakt bursdagskake til lillemann (skal feire skikkelig inne i familiegjerdet).
Livet er hærlig!!

Smurfeland på ikea

Smurfeland bestemte seg for å reise til ikea og gjøre noen nødvendige innkjøp til det nye smurfeland. Vel vitende om at man ikke har all verdens plass ettersom man kjører uten henger, stilte man seg inn på en frekvens som sier aller nødvendigste og dermed begrenset handel... det skulle vise seg at vi hadde bommet litt da vi stilte inn den kanalen!

Aller først frokostbuffet til ungene som hadde spist lite før vi dro, kjekt med påfyll av energi før man tar løs inne i varehuset.
Kan hende kjenner mange lesere godt til både ikea og frokostbuffet, for oss som bor lenger nord uten både ikea og frokostbuffeten til ikea kan det sies at dette er et eventyr!!

Det første som overrasket denne smurfen var alle menneskene som var i kafeen, klokka ni når varehuset åpnet allerede - vi sto i lang kø for at ungene skulle få sine tallerkener med svenske kjøttbullar, potetbåter, småpølser og juice - for ikke å glemme kaffen til oss voksne, og skillingsbolla.

Det neste som mildt sagt overrasket ikke bare denne smurfen, men også konesmurfen - var de himmelhøye porsjonene til de rundt oss. Vi forstod raskt at frokostbuffet på ikea ikke betyr flere ganger, det kunne det umulig bety, det måtte bety en gang med mest mulig på tallerkenen.
Vi forstod også at vi hadde vært veldig forsiktig da vi forsynte småsmurfene, tross deres syv - åtte kjøttbullar, tre - fire småpølser og potetbåter.

Lillemann digger filmen det regner kjøttboller - og jammen sant, det var noe i frokostbuffeten som minnet stort om den filmen - om ikke størrelsene på kjøttbollene så i alle fall mengden på fatet til folk. En vanlig tallerken som kommer en til to cm over bordflaten til tross, med innholdet på tallerkenen var det sikkert ti cm. høye tallerkener til veldig mange rundt oss, i alle fall - og jeg tuller ikke.
Jeg trodde det var vi nordpå, om man ser bort fra Bergenserne, som var kjent for å overdrive... i alle fall ikke østlendingene... der tok jeg feil gitt!!

Etter hvert i handlingen ble det klart at det er lite ønskelig med flere turer til ikea på en stund, samtidig som det var opplagt at det er noen nødvendigheter vi gjerne skulle hatt omgående.
Resultat?
Det skal jeg si deg, løsningen ble en beslutning om at halve smurfeland skulle ta buss og tog, mens andre halve smurfeland skulle kjøre hjem med varene - som skulle få plass i stasjonsvogna.

Vi fortsatte handlingen vår -
Kikket på listen som var gjort før vi dro og noterte flittig som man jo gjør når man er på ikea.

En ting må bare sies -
Skodabil er ikke noe tull, heller ikke er det noe pusling til farkost.
Smurfeland har nemlig vært en tur på ikea med perlemor, vår sorte og hærlige stasjonsvogn.

Du bare pakker det inn i skodabilen og kjører hjem med det. Nå skal det legges til at det er pakkesmurfen som står ansvarlig for plasseringen mens konesmurf sørger for at ting blir plassert etter anbefaling -perfekt handlet, organisert og plassert!

Lillemann fikk sitte fremst i bilen på eadni sin plass for første gang, og det på en lengre kjøretur med masse å se.
Konemor fortalte at det ble en heller lite pratsom tur for henne hjem, hun kom nemlig ikke til ordet.
Lillemor og jeg satte oss på ikeabussen først, noe som var veldig artig for den minste smurfen. Da vi kom inn i Oslo sentrum satt lillesmurfen med hodet klistret i ruta -
"det er som du har sagt eadni, den er veldig stor denne byen..."
Hun var kjempefacinert, og jeg gleder meg til vi en gang får anledning til å utforske byen mer sammen - når vi er på plass her nede skal vi gjøre det.
Vi labbet i vei fra busstoppet til toget, som var innstilt og dermed sendte oss videre til buss i stede.

NSB du -
Bringer deg raskt, komfortabelt og trygt fram, jo takk.
Vi kom trygt fram, etter halv annen time i 40, 50 og 60 soner på svingete bygdeveier med utallige fartshumper.
Har jeg noen gang fortalt at jeg en gang hadde virus på ballansenerven?
Når man har hatt det kan man bli noe sensitiv på enkelte greier videre - som mye sving og opp og ned. Jeg var bekymret for at lillemor skulle bli bilsyk og spy, noe hun har hatt lett for - niks du...
... den som ikke ble bilsyk, men svimmel i hodet og helt i uballanse - det var eadni... FOR en tur, verken rask eller komfortabel for min del, men trygg - det skal de ha.

På veien hjem snakket jeg med en venn av oss i telefonen;
Vi har vært en tur på ikea.
Har dere fått handlet noe da?
Joda, nå er halvparten av oss på vei til toget for å komme oss hjem.
Latter... (trodde han jeg tulla? ja...)
Konemor og lillemann er kjørt, de er snart hjemme tenker jeg.
Så du tuller ikke, dere har faktisk handlet så mye?

Turen til ikea var både kjekk og den var vellykket.
Vi har fått oss spisebord med fire stoler og vi har fått oss et midlertidig salongbord. Vi har fått et stående stativ til yttertøy og skotøy. Ungne har fått hver sin benk med skuff til rommet og vi har fått oss ikke mindre enn to nye møbler til badet. Å ja, så må vi ikke glemme de to - tre posene med annet nødvendig dill og dall til huset.

Konemor er dratt på jobb, og morosmurfen skal sette seg til å skru sammen de siste to stolene... i alle fall en...

Det er fantastisk deilig å bare være på plass i nyhuset, bo seg litt inn i det og aller mest - at smurfeland er samlet på et sted igjen.
Vi nyter tiden, nyter hverandre, nyter å være i huset, nyter å gå tur rundt i nabolaget - og i marka.

vil bare også nevne orgasmen for de som kjenner til den...

"Jeg er så glad i hjertet mitt, at jeg er redd for at når jeg opplever andre ting som også er godt - så vil den gode følelsen jeg nå har bare bli borte..."

Det er jammen ikke greit å være liten smurf og kjenne at det flyter over at godhet og glede. Viten om at man koser seg og gleder seg over flere ting er absolutt til stede, dermed også redselen for å miste den gode følelsen man aller mest vil beholde.

Jeg forsøker å tenke litt på det lillesmurfen sa, og jeg tenker han har klart å sette ord på noe som vi voksne fra tid til annen opplever - og kanskje også noe oftere enn fra tid til annen.

Alle har hatt en god følelse for noe, i alle fall har vel de aller, aller fleste hatt en drøm en gang i livet eller flere som man ikke har villet våkne i fra - har du det?

Det å ha en god følelse for og om ett eller annet, er godt - rett og slett. Det oppleves godt, det kjennes behagelig og tilfredsstillende - man vil ikke at det skal ta slutt.

Har du sittet ute under stjernehimmelen en mørk vinterkveld og bare kjent at her vil jeg sitte. Eller ligget i snøen under et snødekket tre en mørk stjerneklar kveld, og sett både stjerner, måne og nordlys over en vidstrakt himmel?
Det oppleves fantastisk godt, jeg kunne ligge slik lenge da jeg var barn og betydelig yngre ungdom enn jeg er i dag.

Om man er forelska sitter man i sin tosomhet og bare nyter hverandres selskap - resten av verden er uvesentlig, og man vil ha det slik for alltid.
Jeg skal ikke gå spesielt inn på det, men vil bare også nevne orgasmen for de som kjenner til den, en følelse de fleste gjerne vil holde lengst mulig (har forstått at noen har opp til 3-400 om dagen og det kan bli vel slitsomt...)

Om jeg sitter i kirka en søndag og hører en god tale kan jeg ønske at opplevelsen rundt talen varer lenge.
Når jeg ser ungene glede seg over havsbad en deilig sommer ønsker jeg at denne opplevelsen jeg har skal vare og vare - gleden over å se ungene endelig ha sommervarme og kose seg kan ikke erstattes.
Nytelsen av ei veldig god kake, helt klart en smaksopplevelse man ikke ønsker å miste...

Det er i det hele tatt veldig mye som kan sies å være opplevelser og følelser man gjerne vil beholde lengst mulig.

Tilbake til lille smurfen min -
Jeg er, før noe annet i verden, mamma...

De små og skjøre ordene til min lille avlegger var så treffende, så såre, så bedende, så oppriktige og så hjertelige at jeg hadde rett og slett ikke verken evne til eller styrke i mammahjertet mitt til å sende skatten på skolen.

Dersom det er så vondt å tenke på at den gode følelsen - den store gleden i hjertet - skal bli borte. Dersom følelsen og opplevelsen er så god at det skjærer en i hjertet å miste den, og det gjelder denne ene dagen - ja da får du bli sammen med eadnien din og nyte det glade hjertet lille venn

Jeg skulle nesten ønske Venstre og Krf hadde baller og pupper nok til å si i fra at nok er nok

http://www.nrk.no/norge/terror-rekruttering_-frp-skylder-pa-krf-1.12218009

"Dette er det KrF som har ønsket og resultatet ser vi i dag."

Per Sandberg, FrP.

Politikk er kjempespennende -

Masse meninger; Gode og mindre gode, dårlige og enda dårligere, veldig til sosialisme og veldig absolutt ikke sosialisme, høyreekstreme og vel dratt ut mot venstre, verdibaserte og økonomibaserte.

Ideologien til de forskjellige partiene er gjerne så framtredende at du ikke kan støtte noen ideologi helhjertet.

Du skal høre mye var det et moroprogram på TV som het, og jammen skal du høre mye i politikken.

Noe er til å le av, noe til å gråte av, noe til å bli sint av, noe til å bli skremt av, noe til å gremmes av og noe også til å skjemmes fullstendig av...

... i tillegg skal du høre noe du rett og slett ikke vet hvordan du skal reagere på, det er rett og slett for drøyt...

Noen partier har en større tendens til å komme med rare utspill enn andre partier, det er rart med det.

FrP er et parti mange mener noe om, og noen mener mye om. FrP er et parti der politikerne jammen sant får kjørt seg tidvis, og man må etter hvert begynne å lure på hva det kommer seg av.

Per Sandberg for eksempel, det er ikke første gangen - og sikkert langt fra siste gangen han får så ørene flagrer i media på bakgrunn av noe han har sagt, eller måten han oppfører seg på.

Likevel -

Denne gangen må man vel si at han har trukket ting litt for langt vel, Krf som skyldig i tvangsekteskap, lemlesting av barn og unge, rekruttering til terror... hallo.. Knut Arild Hareide og Dagrunn Eriksen - mye kan man sikkert si også om de, men skyldig i tvangsekteskap og alt annet Sandberg ramser opp, den skal det mer til at folk flest går på vel??

Dersom det er noe anstendighet i partiledelsen så fillerister de sin nestleder som tillater seg å ta seg til rette på dette viset - det er både smålig, frekt, helt sikkert løgn og det er så respektløst som det går an.

Uenigheter må man regne med i de politiske rekker - det er både det som gjør forskjeller, som får oss til å velge slik vi gjør - og ikke minst er det noe av det som gir underholdning i politikken.

Uenigheter på tross -

Det er pinlig å være borger og sitte som tilhører til kommunestyret, der (i alle fall tilsynelatende) voksne mennesker går opp og ned fra talerstolen og prater dritt til og om hverandre. Flekkvis er det så ille at jeg som borger og tilhører kan begynne å lure på om partiet som kaster minst dritt på de andre, partiet som opptrer om ikke mest respektfullt så minst uten respekt - om det partiet er det jeg skal stemme på ved neste valg.

Er det rart om ungdommen mobber, er det rart om ungdommen legger seg til en måte å snakke til andre på som man helst så de ikke gjorde?

Tilbake til politikerne på sentralt nivå, her må jeg tillate meg å si -

Så mye dritt, fravær av respekt, manipulering og greie med å ta for gitt...

Samarbeidspartiene til regjeringen har jammen sant fått kjørt seg i den posisjonen de har, og de strekker seg lang - veldig langt, for langt kan hende også ut fra hva man kan spore i deres egne rekker.

Jeg skulle nesten ønske Venstre og Krf hadde baller og pupper nok til å si i fra at nok er nok, la regjeringen seile sin egen sjø og trekke seg ut mens de enda har noe anstendighet og respekt igjen hos folket som har stemt på de - og folk flest... og da mener jeg ikke FrP.

like vanlig med piggsko eller isbrodder som det er med votter på folk

Vi er på mange måter veldig heldig som er født og oppvokst i Norge -
Verdens beste land å bo i flere år på rad, et av verdens rikeste land, et velferdssamfunn med betydelige og helsebringende velferdsgoder.
Vi har i grunnen få reelle bekymringer å la oss dvele ved, sånn sett i forhold til de som bor i de fattigste landene i verden, eksempelvis sierra leone.

Ikke bare har vi disse godene, vi har også (vil vi i alle fall bestemt påstå selv) verdens fineste natur utenfor kjøkkenvinduet - fjell og fjorder ingen kan sammenligne seg med, det vi liker å presentere som vår arctiske natur og ikke minst det eksotiske med nordnorge og lyst hele døgnet om sommer, tilsvarende mørkt hele vinteren, alle minusgraderne og for ikke å snakke om nordlyset og midnattssola.

Vi har lært oss å utnytte både midnattssol til midnightsun maraton, mørketida med mørketidsløpet, vi har ishotell og vi har jakten på nordlyset og midnattssola.
I tillegg til disse ressursene har vi lært oss å fremheve vårt land (og vår landsdels) fantastiske smaker som eksempelvis både konkgekrabbe, multer og reinsdyr - like til hurtigruten har fått ikke bare norske, men også nordnorske matvarer på menyen.

Noen ting skal vi likevel ha å klage på, vi som alle andre er tross alt født med denne både egenskapen og behovet - å synge vår klagesang over noe.

Vinteren er nemlig ikke like eksotisk for alle, for eksempel er den ikke fullt så eksotisk for førtiende året på rad som den er for en turist som opplever ti dager vinter mens man seiler norge nord og sør med hurtigruten, og fyller tiden ved kai med type organiserte vinteraktiviteter.

Vinter er kaldt, vinter er ofte vått, vinter er snømåking (som i utgangspunktet er deilig, etter uker i strekk blir man der i mot noe lei), vinter er mørkt, vinter er glatt... sikkert mer også - og i nord er den i tillegg veldig lang, veldig mye lenger enn ti dager intensitet og så ferdig.

Vi legger om til vinterdekk på bilen ca 1 oktober, i sør legger de om ca 15 oktober. Vi legger tilbake til sommerdekk ca 1 mai, i sør legger de om ca 15 april. Alt etter forholdene heter det i vegtrafikkloven, de i nord som har to biler løser gjerne dette ved å ha en bil med sommerdekk og en med vinterdekk i en overgangsperiode. De som kun har en bil løser dette med å kjøre kollektivt, med naboen som har vært treg til å skifte, skifte att og fram mellom sommer og vinterdekk, eller ta beina fatt de dagene det ikke er forhold til hva bilen er skodd med.

Nå har man begynt å innføre piggdekkavgift i landet vårt, fordi disse visst nok pigger opp masse støv i veibanen og ødelegger luftkvaliteten i byene. I nordnorge har man enda ikke kommet så langt, men det er bare til man oppdager denne fantastiske måten å dra inn penger i kassa på, i nord kjører nemlig de aller fleste med piggdekk - av opplevelse av trygghet- og forsvarlighetsgrunner.

Om du bor i Tromsø, eller i Vadsø, er det greit å velge deg ut faste ruter å kjøre dersom du skal kjøre piggfritt. Du må selvfølgelig ikke, men det er veldig kjedelig at du står fast i en bakke etter å ha overholdt vikeplikten, det er like dumt at du ender opp med smell, forsikringsoppgjør og bonustap som følge av at du ikke overholder vikeplikten fordi du vil slippe utfordringen ved å ta løs igjen. Mange skal til og fra hytte der man på all slags føre krysser både fjelloverganger og kjører ved havet - da kjører man helst ikke så mye piggfritt.

Man kan helt klart også kjøre piggfritt i nord, man må bare tenke seg om hvor man kjører - og ikke minst når man kjører, eller når man helst ikke skulle kjøre. Det er nemlig dager da det ikke er kjørbart på piggfritt, disse dagene er det heldigvis veldig få av - men de er der. Dette er dager da selv piggdekk og firtrekkere har utfordringer, da vifter man ikke rundt med en forhjulsdreven og piggfri liten sak - det er min mening.

Jeg så et par av mine deilige, gamle vintersko i boden her en dag og tok de fram. I dag hadde det snødd en del da vi skulle gå hjemmefra, og jeg fant for godt å ta disse på meg - nå kan det da umulig være glatt tenkte jeg.
Der tok jeg pent feil!
Riktig nok var det snø på bakken, men i veibanen, der det var nedtråkket og der bilene hadde kjørt var det glatt du.
Mens jeg stavret rundt i byen og att og fram mellom NSF og rådhuset som ei nitti år gammel kone, med små museskritt fordi jeg er overbevist om at små skritt lønner seg på glatta (gir liksom mest kontroll på isen) begynte jeg å tenke på hvordan jeg var skodd.

Skoene mine er som vinterdekk å regne, men piggfrie sådanne. Jeg hadde null feste så snart jeg kom ut av snøen og på litt mer slipt underlag, det var ubehagelig. Så snart det gikk litt oppover begynte jeg å spinne som vi sier i nord, eller jeg fikk problemer med å komme meg av flekken som man kan hende sier lenger sør - det ble heller ikke bedre av å tenke på at sist jeg brukte skoene ramla jeg på isen og rev over et ligament på framsiden av beinet.

Jeg begynte å tenke på piggskoene mine hjemme, deilige og solide piggskoene - som gir meg en (kunstig?) opplevelse av trygghet på glatt føre.
Det er etter hvert ganske mange personer som labber rundt med piggsko eller isbrodder på seg, har du lagt merke til det?

Faktisk er det blitt like vanlig med piggsko eller isbrodder som det er med votter på folk. Vi henger enda litt igjen på luer fordi vi er så innmari redd for at sveisen skal bli ødelagt, det er bare til folk flest har forstått at om man har en sveis vil denne bli ødelagt i det forblåste vinterværet så i samme tida - kan like godt holde ørene og det man tenker med varmt mens sveisen blir ødelagt. Dessuten finnes det så mange stilige luer etter hvert at det er vedt å ødelegge sveisen for.

Tilbake til piggsko -
Disse er som jeg sa blitt veldig vanlig, sammen med isbrodder. Jeg kan mens jeg venter på bussen i byen en vinterdag, observere både fem, ti og femten personer som labber rundt med enten isbrodder eller piggsko.
Av etniske nordlendinger å se kommer det noe an på føreforhold, men stadig flere kjører konsekvent pigger om det ikke ligger masse snø. Av turister å se er det noe mer interessant, disse kan gjerne gå med pigger uansett - sånn for sikkerhets skyld nærmest. Spesielt morsomt blir dette på enkelte turister fra land der man i utgangspunktet ikke er så lange, disse kan nemlig vokse fem til ti cm med all snøen som legger seg under isbroddene.

Bruken av piggsko og isbrodder har etter hvert blitt så vanlig at det står skilting utenfor butikker, sentre, offenltige kontorer, bibliotek med mer, om at det ikke er lov å komme inn med piggsko eller isbrodder - man blir bedt om å ta disse av rett og slett. Det er ikke noe rart ved dette, et nødvendig tiltak dersom man ikke skal bytte gulv belegg / parkett en gang i året.

Jeg nevte i sta at man betaler piggdekk avgift lenger sør i landet, i nord har man vel så vidt nevnt dette ved en anledning uten at det har blitt noe mer med det. Jeg blir ikke overrasket om man nevner dette med piggdekk avgift igjen, det hadde heller ikke forundret meg om det kom en avgift på bruk av piggsko...

De er faktisk ganske søte, det kan vel både jeg og nabokaren skrive under på...

http://www.plusstid.no/Klesvask/Artikler/Ulltoey/10-fakta-om-ullvask

"Èn liten ting har prodsenten glemt å ta med på lista si, nemlig reportasjen fra TV2 hjelper deg for ei tid tilbake siden.
I programmet testa man nemlig ullvask med forskjellige vaskemidler - blant annet type blenda, neutral og et billig vaskemiddel opp mot Milo for å se om det virkelig er den forskjellen man snakker om.

Man kjørte ullet på samme program over like mange ganger, så pass at man skulle finne forventede forskjeller på vaskemidlene...
...
Det ble dårlig gitt, var ubetydelige forskjeller på ordinære vaskemidler og Milo og vips - så var man ferdig med Milo i smurfeland, kun ordinært vaskemiddel etter å ha sett programmet.
Resultat?
Vi er mer fornøyd med vasken av tøyet og ikke minst med plassen på hylla der vaskemidlene står" 

--------

Jeg delte linken over på facebook i går, med tilhørende tekst som over - og selv om det ikke er side opp og side ned med kommentarer, så er det mer aktivitet rundt denne delingen enn veldig mye annet som ligger ute på siden min...

... kan bety at jeg vanligvis ikke slår så godt an, eller kan hende at dette rett og slett har truffet folk mer direkte fordi alle (alle jeg kjenner i alle fall) vasker tøy fra tid til annen...

Bomull er bra, bomull rett på kroppen er deilig, bomull er mykt, bomull er behagelig, bomull kan kokes, bomull får man rent, bomull er tøyelig, bomull mister fasongen... det er utrolig mye som kan sies om bomull.

Her hjemme i smurfeland er vi ikke så veldig opptatt av bomull egentlig, her hos oss er det annet ull som er aktuelt.

Ull som i ullundertøy - og ullundertøy igjen som i ulltrøyer, longser, ull t-shirts, ull-BH, ullboksere...

Det er ull til voksne og ull til barn, det var også ull til babyer.

Det er ullsokker, ullgensere, ulldresser, ullkåper, ulljakker, ullkjoler, ullvotter, ulluer, ullhalser, ull - lester, ullvester, ullbukser, ulltøfler, til å ha inn i skaller, ullpledd og jammen sant har det også blitt ull-finbukser.

Det er tynne ullplagg, tykke ullplagg, mellomtykke ullplagg, nettingplagg. Det er ull om vinteren og det er ull om sommeren.

I smurfeland er det kort og godt ull året rundt, vi bare veksler på hvilke varianter vi velger og hvor mange lag. Selvølgelig, er vi heldig med en periode deilig sommervær velger vi også bort ulltøyet, men vi har det alltid på lur. Når vi pakker for sommerferie pakker vi for fire årstider og har alltid med ull.

Hva gjør vi med alt dette ullet, bruker vi det eller er det bare til ulle - tull?

Vi bruker ull, det er det vi gjør. Ull holder oss varmt, det holder oss svalt, det puster og blir ikke ubehagelig på noen måte. For noen av oss er det nesten ikke snakk om man bruker ull, men hvor mange lag man har på seg.

Konemor for eksempel, som ei av våre hyggelige nabojenter i en alder som nærmer seg den beste, foretrekker ull hele året - uansett værforhold skulle jeg nesten si. De kan stå på lekeplassen en høvelig deilig nordnorsk sommerdag og spørre hverandre "hvordan ullsokker har du på deg i dag?" eller "hvor mye ull har du under der i dag?" De er faktisk ganske søte, det kan vel både jeg og nabokaren skrive under på... og sikkert mange med oss uten at vi blir ovenpå av den grunn...

Det finnes masse deilig og godt ull, og jeg har så lenge jeg har vasket tøy fått høre at man må være varsom med ullvasken.

Ikke alt skal vaskes i maskinen, noe må man skånsomt vaske for hånd - og jeg har gjort det med mange plagg, stått og dyppet de i vann - forsiktig og skånsomt, byttet vann, skvist ut vann og såpe - om og om...

Etter hvert har jeg lært at det aller meste i dag går i maskinen, i alle fall det som er kjøpt. Det som er hjemstrikket kan også i maskinen ofte, om man bare overstyrer denne sentifugen noen hakk...

Videre har det vært en greie med at man skal bruke denne miloen ved ullvask, og det har jeg gjort - jeg har ikke tall på alle flaskene med milo som har stått på / i hylla mi, tatt plass og kostet meg ekstra i butikken. I tillegg har det selvfølgelig hendt at det har blitt griseri med flaska også.

Inntil den fantastiske dagen for sikkert et år siden, da TV2 hjelper deg fant det for godt å kjøre en reportasje om vaskemiddel for ull i programmet sitt.

Jeg ser programmet til og fra, men har ei konemor som er veldig glad i å se det - takk konemor, for at du har fått meg til å like TV2 hjelper deg - uten din iver over programmet og opptak av det ville jeg ikke blitt hekta!!

Det var på en måte sjokkerende å se hvor veldig lite det er i vegard ullvangs oppriktige (i alle fall tilsynelatende) "ulla mi har det best med milo", mens han sitter er og koser med en sau.

Eller hvor lite det er i Kari Traa sin samme greie, bare at hun står der med en lilla og halvklippet sau... (som i seg selv er nok til at man burde bli i tvil over seriøsiteten).

På den annen side var det egentlig ikke noen overraskelse, heller mer en form for "dette var ingen bombe" opplevelse.

I alle fall, vi brukte opp miloflaska - og har ikke kjøpt en flaske av produktet siden.

Fra tid til annen før programmet vasket vi faktisk ullplagg i vanlig vaskemiddel - fordi vi var uten milo eller rett og slett for å få bort (svett)lukt som har satt seg i plagget, jeg har jo tross alt ei sporty konemor...

Vi har nå vasket med type flytende blenda sensitiv eller neutral etter at miloflaska vår gikk tom den tiden rundt at reportasjen gikk.

Det kan godt være at noen ikke merker forskjell, jeg vil likevel bare si dette -

For oss som er en aktiv gjeng (!!!!) og ikke minst bruker ull hele året, alle måneder, hver uke, daglig - og om natten tidvis (jeg kan finne på å kle på meg når jeg legger meg, spesielt vintertid om jeg er alene og ikke har noen å varme meg på...)...

For oss er det absolut märkbar forskjell fra milo-tiden til nå -

Vi opplever renere tøy, som igjen gir opplevelse av velvære og behag.

Aldri mer milo i smurfeland.

For denne morosmurfen heller ikke nyinnkjøp av vegard ullvang eller kari traa - rett og slett fordi opplevelsen av bevisst å bli ført bak lyset av produsenten får meg til å stå i mot. For herren Ullvang og madammen Traa sin del må jeg bare si de ved å la seg bruke i slik reklame faller langt ned i respekt og tiltro hos meg.

Uttrykksikonet smile"