ikke vanskelig og forstå at man utvikler et problem med å si ordet nei.

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Kunsten-a-takke-nei-7951699.html

Vanskeligheter med å si nei er ikke en medfødt greie, det er jeg overbevist om.
Som mamma til to tasser der siste nå er på vei ut av barnehage, samt etter å ha hatt med barn å gjøre både i barnehage og som dagmamma, som storesøster til atpåklatter og som tante og gammeltante, som nabo og bekjent... har jeg ikke enda opplevd et barn som har hatt utfordring med å si nei.

Hvorfor er det så vanskelig å si nei?
Når tid er det utfordringen med å si nei starter egentlig?
Hvor lærer vi oss at det å si nei ikke er greit?

Det er merkelig, at småtasser som fornøyd eller mindre fornøyd lirer tydelige nei ut av seg, gjerne med høy og krass stemme, og gjerne med positiv, leken og støttende tilbakemelding plutselig får utfordringer med å klare å si det samme ordet.

Hva er det som skjer underveis i barneårene, når nei blir både tungt og vanskelig?

Svein Harald Røine beskriver de fem områdene under som de sørste skrekkområdene for oss mennesker, men hva er det som gjør at nettopp disse områdene blir skrekkområder som skremmer oss fra å si nei - hvor kommer det i fra, det lurer jeg på.

• Å bli avvist
• Å bli avslørt
• Å bli ledd av
• Å miste noe vi har

• Det ukjente

Jeg vil legge til et sjette punkt på listen som jeg mener skulle være der, og det er Å ha problemer med grensesetting, rett og slett Mangelfull evne til grensesetting.
Røine sine fem punkter er både viktige og interessante, jeg vil likevel la disse ligge og forholde meg til det sjette punkte om grensesetting.

Det er nemlig slik at veldig mange mennesker sliter med å si nei, fordi de ikke verken vet hvordan man setter grenser for seg selv eller våger å sette grenser for seg selv.
Igjen, dette er noe jeg ikke tror er en medfødt greie, men noe som blir et resultat av noe.

Jeg har tidligere skrevet om barn som opplever å bli seksuelt missbrukt, jeg har også vært pittelitt innom undringen på hva som skjer med disse barna i etterkant.

Prøv å forestille deg, prøv å sette deg inn i et situasjonen til et lite barn som opplever forskyvning og bortfall av grenser hele tiden - at de naturlige grensene for hva som er rett og galt, hva som er greit og ikke greit, hva som er vondt og ikke vondt, at hva som er opp til en selv og hva som ikke er det er ting som ikke henger på greip.
Tilværelsen din som helhet, ting henger ikke på greip.

Tenk deg at du sier nei - mens en voksen sier joda, at du trekker deg unna - mens den voksne innhenter deg, at du kryper sammen i smerte - mens det ikke finnes noen voksne som ser eller bryr seg om denne, at du kjenner på galskap - mens det ikke er noe som tyder på galskap hos de voksne du har rundt deg.
Tenk deg at du som barn innehar roller og forventninger som ikke skal ligge hos et barn, men hos voksne - det være seg omsorg, økonomi, hushold, matlaging, seksuell omgang, ansvarlighet, myndighet...

Klarer du det, har du prøvd å forestille deg hvordan det er å være lille Per eller lille Kari med alt ansvar og ymse hinsides krav hengende over seg?

Prøv så videre å forstille deg at du sier nei, når du har masse lekser som skal gjøres samtidig som du skal utføre pålagte ansvarsoppgaver. Forestill deg at du sier nei, når en eller annen klein type vil forgripe seg på deg - eller at du er så liten som barna fra tidligere blogginnlegg, som ikke en gang har et språk til at de fysisk kan åpne munnen og si nei.
Hvordan ville det være å si nei, dersom det sto en stor voksen i fult raseri og med trusler krevde noe av deg?

Dersom man forsøker å se seg selv i skoene til noen av alle de barna som lever under disse forholdene, er det ikke vanskelig og forstå at man utvikler et problem med å si ordet nei. Grensesetting blir rett og slett både skummelt, ja rett og slett farlig til tider, det blir noe som er til liten nytte og ikke verdt å bruke ressurser på.
Ut fra en grensesettingsproblematikk blir det også tilbøyelig og forstå at det å si nei er en kunst man faktisk må lære seg, det er en heller langvarig prosess man må gjennom.

Jeg vil til sist bare ta med sitater fra teksten i linken øverst;

«Velg ubehag nå, fremfor utmattelse siden».
"Når vi sier nei til noe, sier vi ja til noe annet."
"Mot til å si nei er omsorg for oss selv."

Det er gode sitater alle tre, men det stilles krav til den personen som skal leve etter de -
Du må være en viderekommer, du må være en ressursperson, du må inneha en viss styrke... og mange fler krav er min påstand.
Tilbake til barn og voksne som er produkter av overgrep - forskjellige typer overgrep... det er ikke bare for hvem som helst og velge ubehag nå i stedet for siden, å si ja til noe og nei til noe annet eller faktisk en gang og ha kunnskap om hva som er egenomsorg...

Ja, jeg tror på bønnens kraft

http://www.dagbladet.no/2015/03/24/kultur/meninger/helbredelse/svein-magne_pedersen/debatt/38352352/

Ja, jeg tror på bønnens kraft.
Ja, jeg tror på at noen har en egen gave når det kommer til helbredelse.

Videre -
Jeg tror Vår Herre ved å gi personer en gave til å helbrede har en tanke med det, en plan med det.
Jeg tror de som har denne gaven har den av en grunn, de skal være til hjelp og trøst for mennesker.

Nei, jeg har ingen tro på at gaven å helbrede blir gitt for at noen skal se seg nytte i å tjene penger på den.
Når Jesus får spørsmål om hvem som har syndet, mor eller far, fordi en person har blitt blind er Han veldig tydelig i svaret sitt - ingen har syndet.
Om man ser på historien med pengevekslerne på tempelplassen tok Jesus tenning, Han raserte bodene deres og kastet de på hode og rævva ut derfra (fritt fortalt får jeg legge til).

Ut fra både den blinde tiggeren og pengevekslerne må man kunne anta at påstanden om sykdom som konsekvens av ondskapsmakt og ikke minst at den syke skal betale for bønn og helbredelse er helt galskap.
Det ville igjen bety at noen skal tjene penger og rikdom på menneskers sykdom og svakhet, som er en hån mot den Gud jeg tror på og mot ens neste.

Dersom Jesus fortsatt var fysisk blant oss ville han trolig tatt seg en snartur innom butikken til Pedersen og veltet pengevekslerens bord. Jeg ser for meg at Han med en røst som ikke er til å missforstå, ville fortalt akkurat hva Han tenker om at man utnytter sårbare mennesker på det grovste.

Det er noe med de gavene man får utdelt og forvaltningen av disse. Jeg tror ikke på noen måte Vår Herre har ment at dette skal være butikk - butikk er greit nok det, men ikke sammenblandet i kirke og det som er Hellig.

Pinsekirken er nevnt som det trossamfunnet predikanten tilhører.
Jeg må si at både som kristen, som menneske med ønske og behov for at noen ber også for meg, som pinsevenn - så kjenner jeg at dette ikke er greit.

For meg er det viktig og si høyt og tydelig i fra til verden der ute - ikke så hardt som ordfører Hjort riktig nok, men likevel -
Dette mener jeg ikke er rett, og jeg kjenner faktisk motstand mot at jeg, andre pinsevenner og kristne i det hele tatt - skal settes i kobling til denne økonomiske bedriften man faktisk driver med hjelp av andre menneskers nød og sårbarhet.

Faktisk lurer jeg på hvordan Pinsekirken stiller seg til at man blir gjenstand for det jeg personlig vil betegne som en pengevekslers bod midt inne på tempelplassen, stående og påberoper seg tilhørighet til trossamfunnet.

Retten er vitne til ren tortur av barn.

http://www.nrk.no/buskerud/kommentar_-stillheten-i-en-overgrepssak-1.12271454

Overgrep mot barn -
Fysiske overgrep i form av vold, grov vold og det man må regne med i en anstendig oppdragelse; ørefiker, små klyp, dasking og ett og annet klapp i ræva.

Psykiske overgrep i form av angrep på barnet som person, fra trusler til skremsel og stadig fornedrelse, stadig kjefting som hører med i en anstendig oppdragelse; gneldring over uhell i en klomsete utførelse, fordi man er høylytt, fordi man skulle forstå de voksnes tanker.

Seksuelle overgrep. Seksuelle handlinger og tilnærmelser mot små barn, utført av voksne som kun har ett mål for øye - å dekke egne syke behov. Disse handlingene er klassifisert fra såkalt milde overgrep til alvorlige seksuelle handlinger mot barn. Hva som er rett og kalle milde overgrep mot spedbarn og små barn er et interessant spørsmål, det innebærer ikke ren seksuell handling som samleie visst nok.
Berøring og beføling for å oppnå seksuell tlfredsstillelse for den voksne er en såkalt mild handling.
Lek med barnets kropp og kjønnsorganger, beskuelse og tvang av barnet til å ta på seg selv for å gi den voksne en seksuell tilfredsstillelse er så kalt mild handling.

Hvordan oppleves disse handlingene for de små barna?
Hva skjer med disse barna under og i etterkant av seksuelle overgrep, både de alvolige og de såkalt milde formene for overgrep?

Hva skjer med barnet, hvordan har barnet det i forkant av gjentakende overgrep - der barnets kropp og sinn er kjent med og vet hva det har i vente?

Hvem har egentlig rett til å klassifisere et seksuelt overgrep mot et lite barn som alvorlig eller mindre alvorlig?

Rettssaken i Drammen om dagen går for å være en av de alvorligste av denne type saker i norsk hisorie, kan hende den alvorligste.
Små barn, babyer har vært utsatt for de grovste overgrep - for voksen tilfredsstillelses skyld.
Det er som journalisten beskriver slik at vi ikke er i stand til å forestille oss galskapen, verken bredden eller dybden i den. Vi nærmest lukker øynene når vi forsøker å lese referater fra saken. Jeg kjenner selv at jeg rynker ikke bare rundt øynene, men hele ansiktet i forgremmelse. Det knyter seg langt ned i magen, så ille at jeg blir fysisk dårlig. Mammahjertet kjennes ut som det skal revne i smerte og medfølelse for de små. Jeg kjenner til sist også et sinne på vegne av disse barna og behov for å vite hvordan man kan bidra til hjelp og forebygging.

Overgrep mot små barn er tortur!

Ja, noen ganger er det nødvendig å snakke strengt - til og med kjefte på ens barn. Det er likevel slik at dersom dette blir en gjennomgangstone så vil det gjøre noe med barna det gjelder - selvoppfattelse, selvfølelse, selvtillit, oppførsel... sykdomstegn...

Tortur, jeg tar sterke ord i bruk nå - jeg gjør det med full bevissthet, fordi jeg tenker det er viktig at man sier ting slik man opplever det og slik det er.
Vi trenger å kjenne på noen realiteter, som journalisten er inne på - det er ønskelig og lukke øyne og ører, vi vil ikke se og høre alt. Det er likevel slik at vi noen ganger trenger å ta til oss realiteten uansett hvor mye det svir i hvitøyet, uansett hvor mye det skjærer i hjerterota.

Det er slik at tortur er tortur - forskjellig grader, men likevel tortur. Er tortur under noen omstendigheter forsvarlig?
Nei vil jeg si, og nei vil mange med meg si - tortur er under ingen omstendigheter forsvarlig.
Hva skjer med disse barnetorturistene etter at de blir fersket og grepet?

Det snodige i vårt så siviliserte samfunn er at disse blir ivaretatt og behandlet med den største forsiktighet. Det er ei skjør gruppe mennesker med en alvorlig lidelse, det er barnetorturister i fengsel som må vernes mot medinnsatte på bakgrunn av ugjerningen de er inne for.
Nederst på rangstigen i fengslet med stor fare for angrep fra medinnsatte som sitter inne for alt fra småkriminalitet, økonomisk svindel til alvorlige forbrytelser som vold og drap - Overgrep mot barn der i mot, det slår man hardt ned på.

Om man tar en kikk på innsatte i norske fengsler, hva de sitter der for og hvor lenge -
Økonomisk kriminalitet, narkotikakriminalitet, smugling, drap, vold, overgrep mot barn (barnetortur)...
Hvordan er straffeutmålingen for barnetorturistene i forhold til disse andre?
Hvor lenge må man sitte eller være i forvaring for å ha tatt knekken på små barnesinn, stjålet og drept både selvtillit, selvfølelse, selvbilde, påført kroppslige smerter og plager, skapt type atferd man helst ikke ønsker, påført selvskading, rusing eller selvmordsforsøk - i noen tilfeller også selvmord?

Hvordan følger samfunnet opp disse forbryterne når de kommer ut av fengsel?
Hvordan jobber man for å unngå nye seksualforbrytelser, tortur mot nye barn?

Hvordan er livet, eller tilværelsen, for barna i etterkant av torturen de har vært gjennom?
Hvor mange år må barn leve enten inn og ut på institusjon med personlighetsforstyrrelser, selvskading og annet - eller på annen måte være under konstant oppfølging av det offentlige for å mestre bare å være?
Hvor mange barn ender som rusmiddelavhengige med de konsekvenser det innebærer både direkte for barnet, og i form av stigmatisering og anseelse blant folk flest - nederst på samfunnets rangstige?
Hvor mange barn tar livet sitt før eller senere, fordi man ikke makter å leve med konsekvensene av og i smerten av torturen?

Hvordan følger samfunnet opp disse barna i etterkant av at overgrepene, torturen, er blitt kjent?
Hvordan jobber man for å unngå alvorlige fysiske og psykiske senskader som følge av torturen?

Hvor mange av disse barna er sviktet av det offentlige allerede fra før de seksuelle overgrepene tok til?
Hvor mange barn sviktes på nytt når overgrepene kommer for en dag i form av for dårlig oppfølging med tanke på konsekvenser / senskader / konsekvenser av traumer?
Hvor mange av disse barna opplever nye svikt i hjelpeapparatet når de har utviklet en psykisk lidelse eller en rusmiddelavhengighet?

Hvor mange ganger skal disse barna sviktes av det offentlige?

...men skit på boks, ææææsj - det får være måte på særhet...

Elgen bor i skuffa, og trives egentlig ganske bra i skuffa sammen med isbrodder, notatbøker, lommebøker, turutstyr og annet - det er i grunnen mye spennende han kan sjekke ut når han ligger der.
Samtidig er det slik at det inni mellom kan oppleves litt ensomt å være i skuffa. Notatbøker er spennende, det kan stå mye rart i de - men Elgen synes det er vanskelig og få til noe prat med notatbøkene, faktisk har han ikke enda klart det.

En dag dukker det opp en rund og blå boks i skuffa. Først tror elgen at eadni har lagt inn snus til han, noe hun burde vite ikke er verken nødvendig eller ettertraktet. Elgen bruker ikke snus, det ødelegger tenner som han ikke har og dessuten lukter det vondt...
Etter å ha tatt en nærmere kikk på den runde og blå boksen kan Elgen slå fast at det ikke er snus i den, reinskit står det på lokket.
Reinskit, men i alle dager tenker Elgen, reinsdyrene skal riktig nok være noe for seg selv - men skit på boks, ææææsj - det får være måte på særhet.

I forbindelse med planlegging og pakking til tur en dagsenere kommer eadni inn på rommet, åpner skuffa og tar ut både boksen med reinskit, den kjekke turveska og Elgen.
Hva skjer spurte elgen.
Vi skal på tur i marka svarte eadni,
Jippi sa Elgen, før han fortsetter - men er det nødvendig at du drar med deg reinskit på tur i marka?
Jepp sa eadni, reinskiten skal være med i marka - det er turgodt til ungene.
Elgen løfter på øyebrynene sine, han trekker pusten for å si noe... så puster han ut igjen. Det må være feil sier han til seg selv, jeg har helt sikkert hørt feil. Reinsdyrbæsj til småunger, så rar er ikke en gang eadni.

Eadni og mamma pakker ferdig tursekkene. Elgen blir festet på siden av sekken til eadni, akkurat som han pleier når han er med på tur.
Ååååh, så deilig og være på tur. Blå himmel og litt vind i ører og gevir. Det gjør veldig lite om det tidvis er litt bratt oppover eller vått på bakken, Elgen sitter fint på plassen sin og bare nyter utsikten.
Etter en stund sier mamma at det er tid for en liten pause.
Jippi roper lillemor, da får vi boksene våre med godteri.

Elgen ser at eadni begynner og rote i ei av smålommene på sekken, og lurer på hva det er hun gjør.
Det er ikke mulig, Elgen tror ikke sine egne øyne når han ser hva det er eadni drar opp av lomma. Det er den runde og blå boksen med reinskit.
I det eadni åpner boksen og reinskiten kommer til syne brekker Elgen seg framover og lager spylyder i ren demonstrasjon til eadni, uuuææææhhsj sier han.
Eadni rister litt på boksen så reinskiten danser, før Elgen ser henne snu seg til ungene og si vær så god...
Elgen skriker til -
Neeeeeei!!!
Det er bare reinbæsj, hun lurer dere og dere må ikke... det er for sent...
Elgen ser at både lillemann og lillemor har ikke bare forsynt seg, men faktisk puttet reinbæsjen inn i munnen. Han kliper igjen øynene det hardeste han klarer og lager de rareste grimaser og lyder, og mens han gjør det hører han noe rart. Mmmmh hører han fra både lillemann og lillemor.

Nei nå altså tenker Elgen, nå har hele familien blitt merkelig.
Eeeehh... jeg kan godt bæsje litt altså sier han så, først en gang og så roper han det ut -
JEG KAN OGSÅ BÆSJE LITT ALTSÅ...
Mamma, eadni, lillemann og lillemor snur seg mot elgen, og babler spørrende i munnen på hverandre - hææææ????
Dersom det er så veldig godt med bæsj sier Elgen, så kan jeg godt bæsje litt til dere også. Han synes det er veldig urettferdig at alle ser ut til å elske reinbæsjen, som om det er noe stas med bæsj bare fordi den kommer fra et reinsdyr.

Hele familien ler.
Men Elgen da sier lillemor, det er jo ikke ordentlig reinbæsj.
Er det ikke reinbæsj spør Elgen.
Nei svarer lillemann, det er godteri som ser ut som reinbæsj - noen har laget det fordi det er morsomt.
Ja fortsetter lillemann, og tante har gitt den til eadni fordi hun er same og da er det morsomt med reinskit.

Elgen ser på familien sin.
Det visste jeg vel sier Elgen, det er noe alle vet.
Ja det tenker jeg nok at du visste svarer eadni.

Konemor var hjemme forrige helg, det var ikke videre avslappende.

Så sitter jeg her igjen da, i kveld har TV kommet på og jeg ser den svenske filmen kyss mig mens jeg kjenner veldig at jeg savner mi egen konemor.
Å ha en armkrok og krype inn i... eller å ha noen som kryper inn i...
Å ha en å sitte sammen med i sofa om kveldene, småprate eller bare se en film sammen...
Å ha en å ligge på siden av i senga som kryper så godt inn til en at man er i ferd med og trille ut av senga...
Å ha en som ser til at man ikke sitter i ro for lenge, før man finner på noe klokelig som skulle vært gjort... og besørger en dags aktivitet innom hus eller i uteboden...

Konemor var hjemme forrige helg, det var ikke videre avslappende. Hun har slitt meg ut med alle sine påfunn, så pass at det har verket i hele kroppen i etterkant.
Tradisjonen tro hadde konemor funnet aktivitet for oss på fridagen min - pakking, rydding, kasting, vasking...
Vi pakket 14 esker, fikk disse ut i tilhenger og videre i garasjen.
Vi kastet massevis av søppel, og vi fikk flyttet noe møbler ut... ryddet litt...
Synes det i huset?
Nei...

Nå er det ei drøy uke til konemor kommer opp igjen, da er det påskeferie.
Jeg gleder meg allerede til mer pakking, rydding, vasking, kasting... nødvendigheter vi bare må se til å få unna vei i forkant av flyttingen.

Vi har det fint alene også, jeg og ungene -
De sover fortsatt sammen med meg hver sin natt, og holder godt styr på hvem som har hatt forrige og hvem som har neste natt.
Jeg elsker å ha småsmurfene sammen med meg, spesielt godt er det når jeg tenker på hvor stas det var   når vi fikk sove sammen med mamma da jeg selv var liten.
Aller helst ville jeg hatt en liten smurf på hver side av meg i sengen, så hadde jeg begge hos meg - men det blir både trangt og upraktisk...
Enn om jeg blir så godt vant med å ha en av småtassene sammen med meg, at det blir vanskelig å bytte tilbake til hun som egentlig skal sove sammen med meg?

Nope -
Kommer ikke til å skje, jeg er veldig snar til å informere småttingene om at de har eget rom og seng de gangene konemor kommer hjem. Hvorfor det spør lillemann alltid, han vil nemlig også sove sammen med mamma og synes selv det er han som skulle fått denne retten.
Han er ganske søt, når jeg forteller han hvorfor -
Fordi mamma er eadni sin kjærest og konemor, vi er gift - og gifte kjærester har ei seng sammen.
Hvorfor spør han videre...
Fordi når man er kjærester og gift, vil man sove sammen - og man koser i armkroken til hverandre.
Det er urettferdig og jeg vil også kose i mamma sin armkrok har han så understreket.

Det er en interessant opplevelse, når man skal både fortelle hvordan ting henger sammen på en ålreit måte til sånne små - OG man samtidig skal være så tydelig og bestemt på at det er slik det er... og blir.

Det er et privilegium å være mamma, det er så absolutt det største i livet mitt - det første. Du elsker alltid ungene dine pleier lillemor å si, du vil alltid passe på at ungene dine har det bra, du synes at dine unger er de søteste i hele verden... alle mammaer synes at deres barn er de fineste i hele verden, ikke sant eadni?

Det er sant.
Alle synes de har de fineste ungene i hele verden, og alle med ei konemor synes de har den fineste konemora i hele verden (håper jeg da...).
Det samme gjør jeg, og det gjør meg også til den gladeste og mest tilfredse eadni og kjærest :-)

Jeg brukte en hel lørdag på å sortere tøy, brette og å få alt på plass i sine respektive skap.

Vi snakker sammen på facetime, konemor og meg, om ikke daglig så i alle fall så ofte vi får til. Jeg har en opplevelse av at hun jobber, sykler, spiser og sover for å fylle dagene mens hun venter på at resten av oss flytter ned til henne.

6 måneder var utgangspunktet, seks lange måneder var en nærliggende tanke - det på tross av at vi har fortalt oss selv om både ferier og alle fridager utover våren.
Snart har tre av seks måneder ikke bare gått, de har flydd. Vi har også flydd - ned og opp, opp og ned, ned og opp... og vi har opplevd at konemor skulle ha flydd, men blitt værende fordi Norwegian ikke har flydd...

Her oppe i nord går tiden i uken med til jobb, skole, barnehage, SFO, levering, henting, middag, lekser, kosetid, leggetid, søvn...
I helgene kommer husarbeid og utetid, da forsøker jeg og få mer nærverstid med ungene - kose, slumre, vase, leke, lange måltider... leke, kose...

Inni mellom kjenner jeg på at huset er kaotisk, jeg ser alt som både kunne og skulle vært gjort - men velger å lukke øynene for det til helgen kommer. Tidvis lukker jeg øynene for det også i helgen, bare lar ting være og nyter heller tiden med ungene både direkte og ved å sitte i sofa og være nær de.

Konemor sier hun tidvis kjenner seg som en slask i sør.
Hvordan da, hva mener du spurte jeg. Joda, som jeg tenkte - fordi hun kommer hjem fra jobb, slenger seg på sykkelen og videre hjem igjen til mat og eller ingenting.
For en anledning... jeg skulle kan hende ha sagt - ja, det er du... men det er hun jo ikke...

Du får nyte det mens du kan sa jeg - kos deg på sykkelen, fart rundt og se deg om. Ja svarte konemor, jeg ordner jo fin rompe med det - til deg... og det er sant, det gjør hun :-)

Turer er ikke det samme alene sa konemor, og det har hun rett i.
Det er kjekt å være på tur, det er likevel ikke så kjekt å være alene på alt av turer - spesielt ikke når man er vant til å gå sammen med småsmurfene på tur.

Her en dag vi pratet sammen på facetime spure konemor om jeg vet hva som er noe av det hun merker mest med at jeg ikke er der.
Eeehh... nei hva skulle det være sa jeg, at du må stryke skjortene dine selv?
Det må jeg for så vidt svarte hun, men det jeg merker mest er at jeg må ta ned tøy, brette det og legge det i skap.
He he... det tenker jeg nok du merker kunne jeg fastslå.
Her for ei tid siden når jeg hadde vært på jobbreis, fant jeg en dunge med klær så stor at man ikke kunne tro det var rare greiene igjen i noe skap i huset... Jeg brukte en hel lørdag på å sortere tøy, brette og å få alt på plass i sine respektive skap.
Konemor mi kaster tøy inn i maskinen - alt mulig slags tøy... på en gang.., har i vaskemiddel og tar ut. Hun kan også henge opp tøy, hun kan like til ta det ned og plassere det i store dunger - brette og få det på plass der i mot ligger hun stort sett unna...

Mens vi pratet sammen på facetime og hun sto der med strykjernet og strøk skjorter til kommende arbeidsuke mumlet hun - litt til seg selv, og litt til meg;
"jeg tror jeg skal få meg hushjelp... og jeg vil være hjemme når hun vasker, så har jeg selskap..."

"Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!"

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Riktig-a-si-nei-til-homofilt-ekteskap-7936197.html

Det er sjelden jeg legger meg ut med noen på bakgrunn av alder, kjønn, yrke, politisk parti eller hva det måtte være. Jeg har en formening om at man skal møte mennesker likt uavhengig av noen som helst for m for personkarakter, det er hva folk sier eller gjør som ligger til grunn for de meninger og ytringer jeg måtte komme med.

Noen ganger, noen veldig få ganger, er det likevel slik at det er unntaket som bekrefter regelen, at det er nettopp det politiske partiet med de politiske meninger, yrket eller alder som ligger til grunn - slik som i denne artikkelen skrevet av Kristen gutt (15).

Etter å ha lest denne artikkelen kjenner jeg faktisk at jeg synes synd på denne unge gutten, midt i tenårene, midt i brytningen mellom barn og voksen - ikke barn, heller ikke voksen - aldeles ikke voksen.
Teksten bærer stort preg av at forfatteren er en guttunge som helt klart har noen tydelige og sterke meninger - men som dessverre ikke har tatt seg bryet ved å lese mer enn akkurat de settingene han trolig er opplært til å ha en viss formening om, og forfatteren framstår like umodent som alderen hans skulle tilsi - verken som barn eller voksen.

Eller midt i mellom, eller midt i mellom - som refrenget på en kjent og kjær barnesang.

Hva er det denne guttungen sier, og hvor hjemler forfatteren påstandene sine - helt konkret?

"folk blir homofile på grunn av synd og valgene de tar."
Hvor er det homofile har kjernesynden sin som gjør de til homofil, det må i så fall være noe som ligger i forkant av at de har blitt homofile?
Hvilke valg er det homofile tar ettersom de føler og kjenner som de gjør?
Forfatteren sier at alle mennesker synder og Gud elsker syndere uansett hva synden er. Igjen, hva er kjernesynden til de som i følge forfatteren blir homofile på bakgrunn av denne?


"Hvis ikke, er de imot Bibelen og Guds ord."
Hva er det som gjør unge og kristne mennesker med den samme bakgrunn som forfatteren selv til å være i mot Bibelen og Guds ord, enestående ved at de har følelser for en person av samme kjønn?

"Men det er sånn det er i kristendommen. Rett og slett"
Hva er det som gir forfatteren myndighet til å slå fast at det rett og slett er slik det er i Kristendommen?
Hvem er det som gir forfatteren myndighet til å slå fast noe som helst på vegne av en stor verdensreligion?

"Da håper jeg at du har forstått min lille innføring i hvordan det er med homofili og kristendom, og at du har forstått budskapet."
Innføring i hvordan det er med homofili og Kristendom?
Forstått budskapet?
Det oppfattes nesten som en trussel...

Hva med andre sentrale Bibelvers, har ikke forfatteren fått med seg at Kristendommens Hellige bok består av flere vers?

"Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!"
Forfatteren dømmer homofile som gruppe nedenom og hjem, er det greit - ingen synd?
"Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?"
Det er lett og se til andre, mens man helt glemmer sider og feil ved en selv.
"Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene."
Det gyldne bud, alle kjenner det - selv de som ikke er kristne, dette er loven og profetene...
Det er noe rart med en forfatter som framstiller seg selv så hardt og selvsikkert på området, at man kan overse noe så sentralt som det gyldne bud.
Det dobbelte kjærlighetsbud:
«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.»
Jesus sier ikke bare at man skal elske Herren sin Gud av hele sitt hjerte, sjel og forstand - samt elske sin neste som seg selv. Jesus sier videre at hele loven og profetene hviler på disse budene.

Så, ut det skrevne hadde det vært interessant å vite;
Hvor er nestekjærligheten?
Hva med fordømmelse?
Hva med det gyldne bud?

Jeg undres veldig på hvilken synd forfatteren refererer til som fører til homofili, ettersom alle mennesker synder og Gud ikke skiller på typer synd?

Unge og kristne mennesker med akkurat den samme bakgrunnen som forfatteren selv sannsynligvis - menighetsfellesskap, dåp, nattverd, barnelag og ungdomslag, engasjement og tro...
Plutselig opplever noen av disse at de har følelser som retter seg mot det samme kjønn - og da braker det løs for disse...
Fordømmelse og forakt, forfølgelse og forkastelse... hvor er nestekjærligheten blitt av for disse, hva med det dobbelte kjærlighetsbudet - med det som av Jesus betegnes som loven og profetene?

Det er mange som leser Bibelen, Kristendommens Hellige skrift. Hvor i Bibelen står det om homofili for eksempel, om forhold der to personer av samme kjønn elsker hverandre med en gjensidig kjærlighet?
Hor, ekteskapsbrudd, tilfeldig sex... men homofili?
Fra min synsvinkel oppleves det både freidig, umodent og veldig hovmodig og stille seg til doms over ei stor gruppe mennesker. Det framstår for meg dobbeltmoralistisk og krenkende.

I tidlig voksen alder kom personer til meg med type synd, ikke synd, skal, skal ikke, må, må ikke. Jeg sendte de ut døra og ba de komme tilbake når de har lest sin Bibel, dykket inn i ting og med det fått grunnlag for diskusjon, i stedet for å gå i gang med argumentene fordi det er sånn, sånn har det alltid vært, det vet jo alle - fordi mamma, pappa eller predikanten på bedehuset har sagt det - det blir for tynt.

Guttungen banker frimodig i bordet til sist og håper jeg har forstått hans lille innføring i hvordan det er med homofili og kristendom, at jeg har forstått budskapet hans...
Eeeehh... innføring?
... i hvordan det er med homofili og kristendom?
Budskap???

Innføringen i hvordan det er med homofili og kristendom har jeg fått for lenge siden, men det er aldeles ikke fra denne guttungen.
Jeg har fått min innføring gjennom selv å være blant ungdommene på bedehuset - barndøpt, konfirmert, aktiv på barnemøter og ungdomslag, engasjert, troende...

Opplevde jeg plutselig en markert synd som slo ut i homofili?
Nei!
Opplevde jeg plutselig å ta en rekke valg som utløste homofili?
Nei!

Jeg opplevde en tiltrekning til andre jenter, forelskelse, kjærlighet.
Jeg opplevde årevis med egenkamp for å bli kvitt mine opplevelser og følelser.

Jeg opplevde forbønn, med formaning om å være den jeg er - og ikke frykte mennesker.

Jeg opplevde å miste venner og menighet.
Jeg opplevde fordømmelse og forakt for følelser og hva man antar er valg.