torsdag 22. januar 2015

kjærligheten er egentlig ganske fasinerende


I dag tenkte jeg rett og slett å dele med dere et kjærlighettsdikt, et dikt om kjærligheten mellom to elskede.
Diktet er blitt til av en sykepleier i et deilig vinterlys en frisk vinterdag.



Kjærlighet

Ord som veksles
stemmer som høres
blikk som fanges
kropper som møtes

ordene skaper spenning
stemmene bringer ilinger
blikkene slår gnister
kroppene eksploderer sammen

de mykeste og de strengeste ordene
de kjærligste og de krasseste stemmene
de gladeste og de såreste blikk
de ømmeste og de mest intense kjærtegn

kjærligheten er stor
kjærligheten er sterk
det sies at den utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt

vår kjærlighet er akkurat slik
størst av alt
og det beste er at den tar aldri slutt




Sånn opplever jeg kjærligheten -
En kriblende følelse i hver kvadratcm av kroppen, glede over å være sammen, savn og lengsel ved fravær... tripping etter å se hverandre, selv etter ti år sammen...

Likevel -
Ikke noe mer enn man ikke står ut når man venter på personen som gjør en hel. Kjærligheten er en drivkraft, den er noe av det aller sterkeste og det mest sårbare jeg vet om.

KJærligheten er egentlig ganske fasinerende, om man begynner å se nærmere på den - det gir faktisk både styrke og selvtillit om man tar seg en kikk :-)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hold fast i kjerneverdier

Jeg har brutalt nok forstått at jeg aldri kommer tilbake til somatikken igjen- da kroppen / musklene mine ikke håndterer det stresset som fo...