torsdag 8. januar 2015

vi snakker om fiskegrateng på julebordet...

Jula er nettopp over og fortsatt henger det julelys oppe til kos og glede for noen så langt det kan strekkes, og til forargelse for noen som stakkars ikke har andre ting og la seg forarge av.

Jul er hærlig, advent er nesten enda mer hærlig spør du meg. så fremt vi holder oss i rute og får unna ting slik vi pleier til adventa starter. I selve adventa har vi ren kosetid med familie fram til jula kommer, stresset starter og folk sier vel overstått når man kommer til første juledag.

Lillejulaften er det tid for deilig julegrøt, var i alle fall - for nå har lillemor endelig lært seg å like grøt - rømmegrøt...
Det betyr at lillejulaften hos oss er det endelig tid for dobbelgrøt - julegrøt med et hærlig lokk rømmegrøt oppå for eadni, rømmegrøt med et hærlig lokk julegrøt oppå for konemor, rømmegrøt til lillemor og julegrøt til lillemann. Bestefar bare ser på oss, før han sier jatakk til et deilig lag julegrøt med lokk av rømmegrøt.
For å ta det helt ut tar vi nyskavet fenalår til, da blir det knall.

Julaften pleier være lutefisk hos oss, så fremt ikke konemor går hen og lukter på lutefisk rundt om på landets hoteller gjennom hele adventstiden - da ender man nemlig opp med ribbe på julaften, fordi man helst vil brekke seg når man lukter lutefisk. Du kan si det slik at eadni har ikke smakt ei tygge lutefisk i jula som var, noen hadde nemlig brukt opp den gode porsjonen med lutefisklukt og smak på tjenestereis.
Det gjør meg egentlig ikke noe, jeg liker ribbe til jul også jeg - det er ganske rart det der med julemiddag og hva folk egentlig bruker og ikke, det som er felles for de fleste er gjerne at de har gjort det samme år etter år etter år etter år etter år.

Vi fikk da en ny vri til julemiddagen denne jula, og da snakker vi ikke om ribbe i stedet for lutefisk - vi snakker om fiskegrateng på julebordet...
Lutefisk har vi fått i småsmurfene våre, ribbe spiser lillemann - mens lillemor vår, søte og bestemte lille smurfeline - der lurer du ikke inn noe ribbe skal jeg bare hilse og si.
Vi tenkte vi skulle ha ribbe til julemiddag, deilig kjøtt med svor som sier knas når du tygger den - hva tenker du om det lillemor?
Nei takk, jeg tar gjerne fiskegrateng.
Fiskegrateng, til jul lillemor - er du sikker på det..??::!!::??
Jada, jeg vil gjerne ha fiskegrateng.
Javel, dersom det er hva du ønsker å spise på julaften så får du det.

Noe av det dummeste jeg leser i media hva barn og mat angår er type "endelig, nå får du endelig barnet ditt til å spise fisk..."
Våre barn har aldri hatt utfordringer med fisk, ikke rent kjøtt heller... til å begynne med...
Lillemann spiser det aller meste - "mmn..h..hmm...mmm..."
Eehh... lillemann, kan du forsøke å ikke lage alle mulige lyder når du spiser?
Nei eadni det går ikke, jeg kan ikke styre det når maten blir så god å spise...

Lille smurfen vår elsker å sitte til bordet i godt selskap og spise mat, han kan sitte leeeeenge og kose seg med maten og selskapet - det er en gave han har. Poden elsker biff og han elsker finnebiff, han elsker fisk og fiskeprodukter... Lillemor elsker fisk og fiskeprodukter, mens hun etterhvert har utfordringer med kjøtt... De klassiske barnestjernene som kjøttsaus, pizza, pølser osv er ikke noe som går lett hjem hos småsmurfene.
I dag har vi hatt fiskegrateng etter torskemiddagen i går, og gi meg styrke -
Jeg ble mett etter en potet og en høvelig runde grateng, men ikke mer høvelig enn til småsmurfene så det er sagt...
Avleggerne våre der i mot, de sparte poteten mens de kosa seg med fiskegrateng så det sang rundt ørene på oss - her pirker vi ikke i maten altså... og det er vel ikke nødvendig å si noe om hvem som spiste minst grateng nei...

Nå har vi gjort oss avtale på middagsmenyer gjennom ukedagene - veldig greit, og veldig kjekt for småtassene at de får bestemme fra konkret mandag til mer runde fisk eller kjøttdag.
Mandag har blitt fast pannekakedag i smurfeland - vi snakker grove pannekaker med variasjonen vanlig, rosa eller grønn...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Utålmodig etter å komme hjem...

 Jeg er nå ca halvveis i dette treningsopplegget, og godt er det- jeg er nemlig ganske utålmodig etter å komme hjem til både familie, egen s...