...spisebestikk, så man ikke blir helt usivilisert...

Konemor er borte, det er hun forresten ikke - hun har tatt over det nye huset  vårt i dag, og tasser trolig rundt og kikker seg omkring der...
Jeg forsøker å se for meg konemor der hun tasser rundt og studerer en hver krok og cm av huset - og garasjen, hun har sikkert innredet garasjen i hodet sitt til vi kommer ned dit om tre små uker.

Vi har sendt nedover et par tre, et par tror jeg, esker med ting og tang som er ålreit for konemor å ha tilgang til;
Et par kniver, som jo er kjekt å ha i den grad man finner ut at det er kjekt med litt hjemlaget mat første halvår.
Den største kasserollen vi hadde i hus, dersom konemor først skal lage mat kan det være greit å ha en kasserolle som rommer både poteter, gulrøtter, brokkoli, fiskekaker, makaroni og saus på en gang - og litt til om man ønsker.
Noe spisebestikk, så man ikke blir helt usivilisert - det er nok at man sitter på gulvet, man trenger da ikke å spise med hendene i tillegg.
Årskalender med bilde av familien, som er kjekk å ha når man skal holde oversikt på hvor lang tid det er til familien kommer ned, reiser opp, kommer ned, reiser opp osv.
Hodepute med trekk, veldig kjekt når man ikke har ei egen seng å ligge i at man i det minste har ei pute man kan hvile hodet sitt på i starten - det hjelper på vil jeg absolutt si.
Et par tre håndklær, med to dusjer i huset og ingen møbler er det greit at man i alle fall kan ta seg en dusj... eller to... og da er det kjekt å ha noe å tørke seg med i etterkant - slik blir det ikke så vått på gulvet når man skal legge seg der.
Jobbtøy, 10 - 12 nystrøkne skjorter vakumpakket og klar til bruk - konemor skal da i anstendighetens navn se skikkelig ut på jobb.
Sykkel, konemor er mer enn typen livsnyter om søndag sykkelrype. Sykkelen til konemor er hesten hennes, det er den som bringer henne fra det ene stedet til det andre hele året.

Konemor har vært hjemmefra i ett døgn, ikke mer enn en fjerdedel av en allminnelig tjenestereis - men hun savnes.
Lillemann viste antydning til gråt mens han lå på sitt trøtteste i senga i sta "jeg tenker på at mamma skal være borte så lenge og kjenner det kommer til å gjøre vondt", "du kan ikke rase med meg slik som mamma gjør om kvelden når jeg legger meg"...
Nei lillemann, dere skal ikke rase når du skal sove...
Jo, mamma raser best av alle sammen...
Neeeei lillemann, det er ikke lov å rase når man legger seg...
Jo vi kan rase, og mamma får meg til å le masse...
Lillemann skrattet etterhvert så ha hikket i senga, inntil han forsto at han faktisk tullet og lo med eadni... bare ikke som med mamma.

Jeg er veldig heldig sa jeg til han, som har deg og lillesøster hjemme - for da har jeg litt av mamma her hos meg selv om hun er borte.
Det er mest meg som er mamma, for hun har jo skapt meg svarte han raskt.
Ja det stemmer, men mamma har vært med og skapt lillesøster også - og hun har vært med og formet dere begge til de dere er i dag - selv om ikke lillesøster er blitt til ut av mamma.
Men jeg er spesiell som er laget av mamma.
Ja det er du, og lillesøster er mamma sin spesielle lille jente som du er hennes spesielle lille gutt.
Vi er jo heldige som har litt av mamma i oss begge...

Det er hærlig å ha de små og nære samtalene med avleggerne, man vet aldri hva som kommer.