tirsdag 13. januar 2015

at barna mine og konemor mi diskrimineres fordi de har fått meg som sykepleier til mor og kjæreste - det finner jeg veldig vanskelig og akseptere.

De foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven innebærer store konsekvenser for sykepleierne (forholder meg til min egen gruppe som er sykepleierne, selv om endringene i stor grad også berører andre arbeidere innen helse og innen andre områder).

Vi har betydelig sykepleiemangel over hele landet allerede i dag, noe som vil ytterligere forsterkes dersom man får igjennom de foreslåtte endringene av arbeidsmiljøloven - lengre vakter, større helgebelastning, flere timer totalt pr uke osv.
Det er grunn til å bekymre seg for at sykepleiere forlater yrket sitt i takt med at allerede stor arbeidsbelastning blir enda større.
Det er grunn til å bekymre seg for at sykepleiere som nærmer seg pensjonsalder eller har passert denne, slutter å jobbe / jobbe ekstra fordi man ikke orker å stå i en belastende jobb.
Det er grun til å bekymre seg for at unge mennesker (og evt. noen ikke fullt så unge) som i utgangspunktet kunne tenke seg sykepleieryrket, velger det bort allerede før det starter.

En rekke spørsmål melder seg hos meg i denne forbindelsen: 
- Hva har politikerne og arbeidsgiverne tenkt å gjøre når sykepleierne når sitt bristepunkt?
- Hva er det som får politikere og arbeidsgivere til å tro at sykepleiernes helse står seg bedre og tåler mer enn hos folk flest?
- Hva er det som får politikere og arbeidsgivere til å tro at deres yrkesvalg gir rett til selvstyre og fritid, mens sykepleierens yrkesvalg gir arbeidsgiver rett til styring av bort i mot hele denne persons tilværelse og tid?
- Hva er det som får politikere og arbeidsgivere til å tro at forskningsresultater er viktige å forholde seg til som fakta og rettesnor, foruten når det taler mot arbeidsgivers ønske og umiddelbare behov?
- Hva er det som gir politkere og arbeidsgivere rett til å frata barn av sykepleiere sin sykepleiermamma eller sykepleierpappa mer enn man allerede gjør?

- Hva er det som gir politikerne og arbeidsgivere rett til å behandle sykepleierne og deres familier med diskriminering hva fritid, helse og krav angår?

Diskriminering og likestilling er to sterke begreper i samfunnet vårt.

Om noen spør oss om vi synes det er ålreit at noen grupper i samfunnet vårt blir diskriminert vil vi svare tvert nei, det er fullstendig uakseptabelt.
Om noen spør oss om hvordan vi ser på likestilling i samfunnet vårt, vil vi svare at likestilling er en viktig verdi for oss som vi har kjempet for over år og som vi heller ikke på langt nær er ferdig å kjempe for.

Det er vanskelig for meg å forstå hvordan man på den ene siden kan holde så fast ved denne verdien, samtidig som man på den andre siden legger åpenlyst til rette for en stygg diskriminering av den store gruppen mennesker som jobber innen helse.
Det dreier seg om helse, det dreier seg om pasientsikkerhet, det dreier seg om å bevare den friheten vi har i søndagen (eller hvilken som helst annen fast fridag i uken), det dreier seg om å ivareta familier, det dreier seg i stor grad om folkehelse og det dreier seg om likestilling og diskriminering.

At jeg diskrimineres med tanke på min rett til selv å bestemme om jeg vil jobbe ekstra, min rett til å si nei når jeg opplever at jeg har jobbet nok, min rett til å være sammen med barna mine og kjæresten min…osv...
At jeg diskrimineres med tanke på at forskningsresultater både i tilknytning til min helse og i forhold til risiko for at jeg skulle sette pasienters sikkerhet i fare…
At jeg diskrimineres med tanke på at den lønnen jeg får for jobben min mer settes opp i forhold til at jeg jobber ut fra et kall og en omsorgsevne, enn ut fra den faglige kompetansen, realkompetansen og det ansvar jeg innehar…
-
At jeg diskrimineres ut i fra alle disse tingene er verken en god opplevelse eller på noen måte greit, men at barna mine og konemor mi diskrimineres fordi de har fått meg som sykepleier til mor og kjæreste - det finner jeg veldig vanskelig og akseptere.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hold fast i kjerneverdier

Jeg har brutalt nok forstått at jeg aldri kommer tilbake til somatikken igjen- da kroppen / musklene mine ikke håndterer det stresset som fo...