mandag 26. januar 2015

jeg skal med største tydelighet, modighet og stolthet delta i streiken om to dager

http://www.dagbladet.no/2015/01/26/kultur/meninger/kronikk/debatt/velferdsstaten/37340926/


Den store streiken på kommende onsdag blir stadig presentert som fagforeningenes kamp for å beholde makten, noe som er helt absurd og en feig og uriktig framstilling av mobiliseringen.
Forfatter av denne teksten uttrykker seg godt når han beskriver hva som er i ferd med å skje rundt oss - en kar som etter hva jeg forstår har sin bakgrunn fra KS.

Selvfølgelig er det skremmende, trepartsamarbeidet er kjempeviktig for det klimaet og det arbeidsmiljøet vi har i arbeidslivet i dag. Det er likevel slik at det kommer ikke til å være fagforeningsfolk alene som stiller opp til markering på onsdag - det blir fagforeningsfolk, det blir representanter fra arbeidsgiverorganisasjoner og det blir uorganiserte. Det blir personer som jobber, det blir personer som er uføretrygdet, det blir pensjonister og det blir barn. Det blir de som går selv og det blir de som trilles... det blir den du kan tenke deg og det blir den du ikke hadde forestilt deg å se...

Markeringen som er om to dager blir stor, fordi den er så viktig.
Markeringen er viktig fordi den berører ei hel befolkning, noe regjeringen vår gjerne må prøve å ta til seg.
Faktisk vil de styrende politikere i dette landet også bli berørt ved at de må håndtere de følgene som helt klart vil komme i kjølvannet av de foreslåtte endringene om disse blir noe av.

Jeg skal med største tydelighet, modighet og stolthet delta i streiken om to dager - og jeg skal ha med meg avleggerne mine.
Jeg er med som representant for fagforeningen.
Jeg er med som arbeidstaker.
Jeg er med som kone.
Aller mest vil jeg likevel være med i markeringen som mamma.

Jeg er ikke interessert i lengre vakter, som går utover barna mine.
Jeg er ikke interessert i mer ubekvem arbeidstid, som går utover barna mine.
Jeg er ikke interessert i mer fravær fra barna i høytider, som går utover barna mine.
Jeg er ikke interessert i tilfeldige og midlertidige arbeidsforhold med de konsekvenser det bringer, som er av stor betydning også for barna mine.

Barna mine på sin side spør hva streik er og hvorfor denne på onsdag.

Vi snakker sammen om at noe heter arbeidsmiljølov, som ser til at de som jobber har det bra på jobb og også kan ha tid med familie. Vi snakker sammen om at noen vil endre denne loven slik at de som arbeider, for eksempel sykepleierne, kan måtte være på jobb lenger om dagen - som igjen gjør at barna må være lenger på SFO.

Småtassene er ganske kjappe forstår du -
Om ungene blir lenger på SFO blir de mer sliten når de kommer hjem sier lillemor på fem år.
Ja, det blir de sier jeg og fortsetter - da blir det middag og stelling og nesten rett i seng for små smurfer.
Jeg skal gå i toget sier lillemann på snart syv år.
Det skal du sier jeg, for jeg skal hente dere før barnehagen stenger tidlig.
Når jeg går i toget skal jeg rope høyt at sykepleierne ikke må jobbe enda lenger.
Jeg må bare smile, før jeg sier at det kan du. Jeg sier og at det er veldig kjekt med barn som sier i fra at det ikke er kjekt med lange dager og liten tid hjemme før stelletid.

Nei sier lillemor med brist i stemmen, og ikke for unger som er sliten etter barnehagen...



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Utålmodig etter å komme hjem...

 Jeg er nå ca halvveis i dette treningsopplegget, og godt er det- jeg er nemlig ganske utålmodig etter å komme hjem til både familie, egen s...