de ER de verste forbrytelsene vi har i samfunnet vårt.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/krim/voldtok-soenn-2-md-fikk-ha-samvaer-i-varetekt/a/23383344/ 

Jeg skulle akkurat til å si at jeg ikke har ord, men det har jeg da så visselig...

Dette er noe av det mest motbydelige, forkastelige, umenneskelige og sykeste jeg har lest noen gang.
Det stikker og river i hjertet og jeg kjenner gråten langt oppe i halsen, hva er det slags verden vi lever i, hva er det slags forhold barn skal måtte ta til takke med - i verdens så kalt beste land å bo i??

Hva er barnevernets rolle, hva er deres funksjon i samfunnet?
Er det å iverksette og følge opp beslutninger fra fylkesnemda - uansett hvor dysfunksjonell denne måtte være, eller er det å verne om barna rundt oss?

Unnskyld meg -
Det formelig koker på innsiden av denne kroppen her nå, i kveld er jeg forbi sinnasmurf og langt på vei inn i en ut-av-seg-selv-opplevelse av raserismurf.

Når voksenpersonene i disse babyenes liv er så til de grader syk i hodet sitt, hvor er da det apperatet som må forventes å gripe inn til forsvar og vern av barna?

Det er fullstendig uakseptabelt at samfunnet vender ryggen til barn på denne måten, og de som har sittet i fylkesnemden da vedtak om samvær ble fattet må da for svingende ha mikset i hop et par barnesaker - det skal nemlig ikke være mulig at man med viten om tortur og mishandling, viten om bevisst påføring av skader og smerter på små babyer - destruksjon av små menneskeliv rett og slett...
Det skal ikke gå an at man med viten og vilje går hen og gir en person som har utført slike groteske og umenneskelige handlinger samvær med barn i etterkant! 

Dersom man overlater barn med denne opplevelsen til overgriper igjen er man med og utsetter barnet for ytterligere overgrep og tillitsbrudd, jeg kan umulig se for meg at man mener det er noe som skal være i barnevernets ansvar å påse blir fulgt opp????

Fylkesnemda som har bestemt at barnefar skal få ha samvær med barnet etter så groteske handlinger som denne saken gjelder har ingen respekt i mine øyne, og de som sitter i denne fylkesnemda - eller satt, skulle aldri i livet få lov til å gjøre tilsvarende vurderinger igjen - de må nemlig være gjort i blinde.
Det finnes ingen, og da mener jeg INGEN god nok grunn til at en overgriper av denne sorten skal ha rett til samvær med barn igjen - den retten er noe man fraskriver seg i det man voldtar en baby.

Overgrepene er omfattet av straffelovens §192;

b)	har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen

Jeg har vært inne og sett i straffeloven der det står om seksualforbrytelser. Det er ingenting i dette kapittelet som etter mitt syn er dekkende for seksualforbrytelser mot barn. Beklager så mye norske stat, men denne bokstav b) er ikke tilstrekkelig til å beskrive hvilke forbrytelser man snakker om. Her må vi snart våge å kalle en spade for en spade - si det som det er og la disse verste forbryterne straffes deretter;
"forgriper seg seksuelt på barnekropp som ikke på noen måte er fysisk i stand til å klare belastningen ved slik handling, og med det må anses å volde store psykiske og fysiske skader for barnet både umiddelbare og i ettertid."

Seksuelle overgrep mot barn er svært, svært alvorlig og med store, tunge og alvorlige konsekvenser for barnet.
Ikke bare opplever barnet å bli utsatt for alvorlige og smertelige handlinger, som er ødeleggende for små barnekropper. Barnet opplever også at noe drepes, noe taes livet av.
Det er mange, mange overgrepsbarn som har uttalt at det ville vært bedre om vedkommende tok livet mitt enn at jeg skal ha det slik jeg har det nå. Ettervirkningene, senvirkningene, av overgrep er enorme. Overgrepsbarn (og etterhvert ungdom og unge voksne) har problemer med tillit, tilknytning, nærhet, angst, selvskading, selvmordstanker, null selvtillit, risiko for nye overgrep... Mange bryr seg ikke om seg selv i det hele tatt, hvorfor skal man gjøre det - man er uten verdi likevel...

Vi trenger egne paragrafer i straffeloven som omhandler seksualforbrytelser mot barn, disse forbrytelsene er faktisk noen av de verste forbrytelsene vi har i samfunnet vårt - de ER de verste forbrytelsene vi har i samfunnet vårt.
En person sa følgende;
"Dersom jeg var tatt livet av visste jeg ikke av noe mer, nå må jeg gå rundt og eksistere mens jeg lever i et psykisk smertehelvete fra dag til dag - jeg blir aldri kvitt denne greien, det hadde vært lettere om jeg ikke var."

Vi som foreldre, som tanter og onkler, besteforeldre og hva det enn måtte være - allminnelig anstendig borger i dette landet, vi må sette barna på dagsorden. Vi må formidle at man gjør ikke hva man vil med barn uten at det skal få alvorlige konsekvenser. Vi må kjempe for barns rett til trygghet, når denne tryggheten svikter skal barna være trygg på at de som volder utrygghet og smerte ikke får gjøre det igjen.

Til ettertanke helt mot slutten -
Vedkommende overgriper er i tillegg siktet etter dyrevernloven for seksuell omgang med dyr.
Jeg undrer meg på strafferammene for dyrevernloven kontra overgrep mot barn...