Søk i denne bloggen

søndag 18. januar 2015

Tida går veldig fort, og det er bare å nyte kosetiden det vi kan...

Okey, så har jeg skrevet om å ha en knøer sammen med seg når man skal sove... i alle fall forsøke å sove.
Lillemann knør - i går på morningen da han sprella som verst sa jeg "du og du som du knør lillemann"
Hvor på han svarte, det er nemlig en greie med vår eldste avlegger - han blir sjelden og aldri svarskyldig - det skal han ha...
"Ja jeg vet det, synes du jeg skal knø mer?"

På kvelden i går da jeg skulle legge meg var det egeentlig ikke så veldig veldig kaldt, men jeg har en egen tendens til å fryse om dagen - det gjorde jeg også i går kveld.
Jeg tok riktig nok av den langbeinte pysjamasbuksa, men jeg valgte å ha på en lanermet norrønatrøye jeg egentlig bruker på tur.
Det var mer eller mindre så jeg måtte ta sats, først inn til lillemor - susse og snoske på henne, før jeg visket et kjærlig jeg elsker deg.
Så, den virkelige satsen - i det jeg skulle inn på mitt eget rom - åpne vinduet (må nesten få litt luft uansett kaldt), og kaste meg under dyna. Der skulle jeg få meg en overraskelse, en positiv sådan.

Lillemann min lå nemlig på halv tolv i senga som han kan finne på, med tydelig preg av at han har knødd før han har sovnet - for min del innebar dette ei varm dyne i går. Lille skatten min hadde knødd seg mer eller mindre sideveis, og høvelig delt mellom si dyne og mi dyne. Ååååååh, det var fantastisk å krype inn under den varme dyna - og det var fantastisk å kjenne den varmeovnen som lå på siden av meg i senga, i går var nemlig ikke fotsprellet hans noe utfordrende - heller tvert i mot.

Nå lysner det ute, og vi planlegger tur ut i marka.
Brødene står i ovnen med tilhørende brødlukt som brer seg lenger og lenger, i alle fall sterkere og sterkere rundt i huset. Sekken er halvt pakket, i alle fall begynner det som skal opp i sekken å bli klart - Godisboksene til ungene, kjeks og snart også kokt vann så vi får oss deilig varm drikke.

Lillemor var såååååå deilig på morningen da vi sto opp. Jeg fortalte henne tanken om å gå på tur i dag, noe hun tok i mot med det største smileansiktet og lykke. Etter først å vise sin glede kom det ei lita setning på si "Mamma og Toya brukte å være med oss på tur, jeg savner mamma og Toya som kan være med oss på tur".
Joda du - det gode er uansett at gleden over tur er til stede, selv uten mamma og Toya. Det går an å gå på tur også med eadni, vi har gjort det flere ganger tidligere... men jeg tror det oppleves litt rart for knøttet nå som vi er definert alene... Det er noe med at selv om vi alle går på tur, så har lillemor en egen turgreie med mamma - det er mamma som går på tur, det er mamma som styrer turene, det er mamma som kan tur, det er mamma som lager mat på tur, det er mamma som holder følge med henne på tur... om det i det hele tatt er noen som gjør det... osv.
Vi er enige om at vi gleder oss til vi kommer ned til mamma og kan gå på tur alle sammen igjen, og tenk så spennende det blir når vi må finne oss nye steder å gå - der nede har vi nemlig ikke vært på tur noe sted enda.

Tida går så veldig fort, og det er bare å nyte kosetiden det vi kan - før vi får sukk for oss er småsmurfene nemlig både tenåringer, voksne og gifte...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Alenetid- frivillig eller..?

  Alenetid- Facinerende hva man får seg til å tenke på, når man har tid for seg selv... Mens noen higer etter alenetid, er ikke andre så o...