Søk i denne bloggen

søndag 11. januar 2015

...spratt ut av den varme dyna mi og ut i det iskalde rommet...

Ungene satt på gulvet og lekte med duplo, da lillemor midt inne i leken sa noe om en sovepose...
Det var bra du sa utbrøt jeg, jeg skal nemlig ta inn soveposene våre så vi får de med oss når vi reiser ned til nyhuset.
Skal vi ha med soveposene spurte lillemann, noe jeg bekreftet.

Det gikk litt tid, der lillemann tydeligvis tenkte litt...
Kan jeg få lov til å sove i soveposen inne på rommet i natt spurte han plutselig.
Sove i soveposen du, hvorfor vil du det?
Jeg har bare lyst til det, ingen har sikkert prøvd det før meg.

Det var ikke noen umiddelbar grunn til å frata lillesmurfen tanken om at han er den første til å sove i sovepose i senga si, og ettersom han hadde veldig lyst og ikke klarte å slippe tanken fikk han lov.
Når soveposen var tatt fram, brettet ut, snørpet etter podens lengde og han lå opp i den kom det ganske så kjapt et nytt utsagn fra knøttet -
Ååååh, så deilig å kjenne soveposelukt igjen og kjenne at man snurrer rundt i den... det var på tide...

Det er hærlig!!!
Jeg har sagt det tidligere, og sier det gjerne igjen - vi er kjempeheldige som har fått oss to uteunger. Ikke på noe vis kan jeg se for meg hvem annen unge som skulle finne på å komme med samme uttalelse, ikke hadde jeg sett for meg min egen tass heller - men jeg ble ikke kjempeoverrasket når sant skal sies.
Gutten vår elsker å være ute, han elsker å gå på turer, han elsker å ligge i telt - og han elsker å ligge i sovepose.

Etter å ha sovet i soveposen om natta hørte jeg jamring inne på rommet hos han tidlig på morningen, spratt ut av den varme dyna mi (i den grad jeg spretter) og ut i det iskalde rommet med kurs for lillemann.
Hva er det som er i veien gutten min?
Jeg drømte så fælt, og så fortalte han meg om drømmen sin...
Nei og nei og nei lille gutten min.
Ettersom vi har flyttet mamma sin dyne inn til lillerommet kunne jeg krype inn under denne og legge meg sammen med poden.

Hutte meg tu, det var kaldt det - jammen sant merkes det på innsiden, når man får en del minusgrader på utsiden...
Mens jeg lå stille som ei mus i forsøk på å finne varme under dundyna, mumlet det stille på siden min - Jeg er mye heldigere enn deg, som har det mye varmere i soveposen min enn det der...
Jo, takk for det du skatten - jeg får det varmt om ei lita stund.
Ja, du har jo kledd på deg...

En time senere sto jeg opp med lillemor, og ytterligere litt senere hørte jeg liv inne hos lillemann og tasset inn til han.
Har du lyst til å stå opp nå?
Nei, hva gjør søster?
Hun leker med duplo, vil du stå opp og leke sammen med henne?
Nei, jeg vil bare ligge her i soveposen min og kose meg, for det er så deilig når man har en sovepose.

Søteste gutten i verden!!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

"...for oss som har opplevd å være den personen med ørlite promille som skal gjenvinne balansen..."

I går var jeg, kjerringa og hunden ute på en av årets ti på topp turer her i Østfold.                                                       ...