søndag 4. januar 2015

Det er ikke bare fordi man er trist at man gråter, det kan også være kjærlighet.

I dag kjørte vi til flyplassen med mamma, susset henne til ha det og sendte henne i vei.

Gråt -
Forsiktig eadnigråt, mammagråt, hjerteskjærende lillemorgråt og en liten guttetass på seks år som stille og fornuftig sa følgende "Jeg gråter i hjertet mitt, men jeg gråter ikke så høyt for da får jeg vondt i hodet mitt".

Hva gjør det egentlig med oss når vi skilles som vi gjorde i dag?
Mamma gråter sa lillemann, jeg gråter fordi jeg er lei meg og kommer til å savne mamma sa lillemor...


En interessant sak å sette ord på for disse små - så jeg spurte de hvorfor vi gråter?
Det er fordi vi er lei oss svarte lillemann.
Det er fordi mamma reiser og det går lang tid til vi får se henne, og fordi vi savner henne sa lillemor.
Er det bare trist spurte jeg så.
Kan jeg svare på det fulgte lillemann min opp med veldig kjapt, og det fikk han selvfølgelig...



Det er ikke bare fordi man er trist at man gråter, det kan også være kjærlighet.
Ja fortsatte lillemor, fordi vi har masse kjærlighet inni oss når vi er glade i mamman vår.
Det er fordi når man er glade i noen, da gråter man når de drar - for dersom man ikke var glade i noen orket man ikke å gråte fortsatte lillemann.

Jeg er overveldet og kjenner på både stolthet og forundring over hva som bor i småsmurfene.
Vi pratet litt sammen om hvor heldige vi er som har noen å være glade i, og hvor heldige vi er som vet at vi skal være fra hverandre for en begrenset periode. Det er mange barn som opplever at foreldrene slutter å være kjærester og ikke skal bo sammen mer eller være sammen mer.

Lillemann fortalte meg om det også han - når noen foreldre krangler masse eller ikke er glade i hverandre mer, da vil de ikke være kjærester mer og så er det best at man ikke bor sammen mer. Hmmmnjaa, det er jo rett da - det også...

Vi er uansett kjempeheldig -
Det er nemlig slik at vi har pratet om og vurdert denne ordningen nøye før vi bestemte oss for å tre inn i den. Vi har nå et lite halvår vi skal bo litt her og der på forskjellige steder, før vi igjen skal bo sammen - og da i det nye huset vårt - noe det gleder vi oss masse til.
Litt puslespill har vi framfor oss både her og der med reiser, enkeltdager på jobb sett opp mot barnehage og SFO - men det er småting som ordner seg med litt vurdering og prøving :-)

Forresten er det ganske interessant å se hvor klokelig ungene forholder seg til den fysiske seperasjonen vi nå skal leve i.
Vi bor mest her og litt i nyhuset, mamma bor mest i nyhuset fordi jobben er der og minst her. Det er helt ok at det er slik, trolig fordi småtassene har vært med i prat og planlegging - der det er hensiktsmessig.

Ungene er fortsatt små, men de vokser til - de er kloke og blir stadig klokere. I takt med at de gror til dukker det opp nye spørsmål, undringer, forklaringer, forventninger osv.
Det er med enorm glede, takknemlighet, ydmykhet og velbehag jeg iakttar mine hærlige avleggere der de sitter tre meter framfor meg og ser TV.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Utålmodig etter å komme hjem...

 Jeg er nå ca halvveis i dette treningsopplegget, og godt er det- jeg er nemlig ganske utålmodig etter å komme hjem til både familie, egen s...