tirsdag 15. september 2020

Er det ikke da en pussig ordning, at en gruppe mennesker i et øyeblikk av tid skal gjøre noe av det mest naturlige gjennom historien om til et spørsmål om religion og tro?

Vi mennesker har noen behov som om vi liker det eller ikke bare må dekkes. Behovene er delt inn i fysiske behov, psykiske behov og åndelige eller eksistensielle behov -
Nå tenker du kan hende, hjelpes meg - finnes det ikke bedre ting å skrive om?
Vet du - dette er spennende, om du henger med litt til vil du se hva jeg tenker på...

Mat / næring og drikke, tak over hodet / ly for vær og vind, varme som i både tøy og oppvarming og fysisk nærhet til andre levende vesener er eksempler på noen av de mest grunnleggende, fysiske behovene vi har som mennesker.

Sosial kontakt, kommunikasjon, det å oppleve at man er sett og det å oppleve egenmestring er eksempler på de mest grunnleggende psykiske behovene vi har som mennesker.

Tro og livssyn - I stor grad handler det om søken etter svar på en rekke spørsmål man måtte ha - hvem jeg er og hvorfor jeg er her, en Gud eller absolutt ingen Gud, hva er meningen med livet i det hele tatt, indre ro, hva er livet, når er livet og masse til - dette er eksempler på Åndelige og eksistensielle spørsmål / behov å ta rede på / stilling til.

Selv om vi mennesker har behov delt inn i tre kategorier, så er det selvfølgelig ikke noe stålvegg mellom disse. Vi er mennesker, vi består av kjøtt, psyke og Ånd om man vil - alt i en fantastisk treenighet.
Det må tre sider til for å danne en trekant, tre farger vil blande seg dersom man drypper disse i et glass med vann -  Om behovene våre er fysisk, psykisk eller Åndelige - på samme måte som linjene i en trekant er de avhengige av hverandre for å danne en helhet, på samme måte som farger i et vannglass flyter de over i hverandre.

Eksempler på at linjene møtes, at fargene flyter over i hverandre..?
Du som er gift, samboer, kjærest -
Når du er aller mest intim med din kjære, er det da enten fysisk eller psykisk?
Når du er aller mest intim med din kjære, er det da helt å utelukke at det også handler om det eksistensielle?

Du som ikke er gift, samboer, kjærest - eller har vært det (du som er det også for så vidt) -
Når du deler et måltid med en person, er det da rent fysisk eller psykisk?
Når du deler et måltid med en person, er det da helt å utelukke at det også handler om det eksistensielle?

Er det ikke både spennende, nedslående og opplagt - at det ikke er utelukkende det ene eller andre?
Men, de har en tilhørighet i helheten sin - som en trekant med ulike sider har de sin plass i helheten!

Intimitet handler i aller største grad om å være fysisk nær hverandre, som et måltid handler om å mette magen.
Intimitet handler også i stor grad om å nå hverandre, å komme nær hverandre på et dypere plan enn det fysiske - som et måltid i stor grad også handler om å møte hverandre på et mer mellommenneskelig plan.
Intimitet handler også om selvbilde, om opplevelsen av å være verdifull, om tilhørighet - som et måltid også handler om tilhørighet og selvbilde, man deler ikke et godt og viktig måltid med sin fiende vet du.

Hvor vil jeg med dette?
Jo, det skal jeg fortelle deg akkurat nå - og jeg håper at du, dersom du er høvelig enig i mine refleksjoner, deler innlegget så langt at det også når nesen på de som i disse tider jobber ræva av seg for å få registrert Veganerne inn under trossamfunn.

Dersom vi tillater vegansamfunnet å registrere seg som trossamfunn, så legger vi til grunn at man kan bruke et grunnleggende behov, som mat er, hos alle mennesker for å få gjennom særegne og det jeg vil påstå er unaturlige eller i alle fall meget sære og fanatiske retninger innenfor vår behovsrekke.

Følger du meg, eller har du ramlet av?

Det er en greie at ymse trossamfunn har egne tanker og meninger begrunnet i troen sin, når det kommer til mat.
Islam med både halal og minus svin (og litt til), eller Jehovas vitne som ikke på noen måte må ha blod eller innmat - to gode og kjente eksempler på hvordan gruppers tro bestemmer innenfor matveien.
En viktig ting å merke seg her er at begrensninger i matveien er en del av troen, ikke det som legger til grunn trossamfunnet.

For å si det, før man plasserer meg (helt) i feil bås -
Jeg er for at folk skal få tro hva de vil og på hvem de vil, eller ikke vil.
Jeg er for at folk skal få spise hva de vil, eller ikke vil - innenfor sin tro / religion.
Det jeg der i mot IKKE er for, er at man skal spise eller ikke spise, for så å gjøre dette om til sin religion - da har man i min verden dratt det hele ikke bare for langt, men fullstendig ut av proporsjoner.

Hvor lenge har mennesket gått omkring på jorda, og hvordan kom mennesket til jorda?
Jeg skal ikke gå inn på det, da det hører til en hver å ta stilling til.
Men -
Så lenge mennesket har vært på jorda har det spist, mat!
Maten har bestått i Kjøtt, fisk, fugl, planter, frukt, bær og etter hvert også korn.

Er det ikke da en pussig ordning, at en gruppe mennesker i et øyeblikk av tid skal gjøre noe av det mest naturlige gjennom historien om til et spørsmål om religion og tro?
Hallo -
Våkne opp!!!!
Hvilken retning man har i matveien, tilhører primært ikke boksen med Åndelige og eksistensielle behov, den tilhører boksen med fysiske behov - på samme måte som hvilken retning man har i den seksuelle veien.
Hva man konnekter best med  av kålhoder, biff eller begge deler er dels både psykisk og åndelig / eksistensielt - uansett er det en undergreie til det fysiske behovet - på samme måte som den indre opplevelsen og konnekten med enten en av motsatt kjønn, samme kjønn eller begge deler er dels både psykisk og åndelig / eksistensielt - underliggende det fysiske behovet.

Videre -
Dersom man åpner opp for å gjøre spesiell kost om til trossamfunn for Veganerne, da må vi regne med at det også vil være flere retninger som dukker opp i samme ærend - og vi må være klar over at det ikke skal diskrimineres.
Kjøtteternes samfunn, Fikskespiserne, Vi uten innmat, Den koker vi, Den kan også kokes, Matgrupper hver for seg osv. osv -
Det blir ikke bare kålhodene forstås, det kan bli ganske mange som skal ha statsstøtte etter hvert - er vi klar for det?













Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Er det ikke da en pussig ordning, at en gruppe mennesker i et øyeblikk av tid skal gjøre noe av det mest naturlige gjennom historien om til et spørsmål om religion og tro?

Vi mennesker har noen behov som om vi liker det eller ikke bare må dekkes. Behovene er delt inn i fysiske behov, psykiske behov og åndelige ...