Søk i denne bloggen

tirsdag 24. februar 2015

Har du opplevd et sånn type familieinngjerding noen gang?

Har du opplevd ensomhet noen gang?
Har du opplevd å velge om ikke ensomhet så i alle fall å velge alenetid, fordi du nyter å være for deg selv?

Har du opplevd tosomhet noen gang?
Hva med å velge tosomheten eller i alle fall å velge å være bare to, at du og kjæresten din (er vel oftest her tosomheten slår til) vil ha alenetid, fordi dere nyter å være i kun hverandres selskap?

Har du opplevd et sånn type familieinngjerding noen gang?
Velger du / dere ofte om ikke å gjerde inn familien, så å bare nyte å være sammen som familie - på tur i marka, ved havet eller å gjøre noe helt annet?

Har du en greie for sosiale settinger?
Velger du gjerne å være sosial sammen med masse venner og mennesker framfor alenetid, partid eller å holde deg innenfor familiegjerdet?

Jeg har ikke noe spesiell erfaring med å oppleve ensomhet. Å være alene der i mot er jeg ofte, og jeg nyter det mer og mer... jo mer voksen jeg har blitt, selv om mamma sa jeg aldri blir voksen.
Det har aldri vært noe stort behov for meg å ha masse alenetid, samtidig har jeg gjennom og erfare alenetid sett mer og mer at jeg også trenger det.

Tosomhet har jeg heller ikke spesielt erfaring med, i alle fall ikke i forståelse av å være tosom uten at man ønsker det. Å velge tosomhet, eller å være bare to har jeg masse erfaring med. Jeg kan tilbringe tid sammen med bare kjæresten min og blir aldri lei av å være sammen bare oss. Det er befriende, det er deilig, det er avslappende. Jeg kjenner ikke behov for å farte ut, knapt nok på jobb.

Familieinngjerding er ikke noe vi driver med i smurfeland, da jeg ser lite poeng i å stenge medlemmer av familien inne for kun å ha de for meg selv.
Det er likevel slik at vi trives veldig godt sammen. Ungene ser i alle fall ut til å elske samværet oss i mellom, på turer i naturen - i marka og ved havet, hjemme - ute og inne. Vi velger veldig ofte å finne på ting sammen bare vi fire, det betyr ikke at vi ikke liker andre folk - men vi har det veldig godt sammen.

Vi er også masse ute sammen med andre, bare for å si det. Det er veldig koselig å henge med naboer og venner - finne på noe sammen - som turer, grilling, lek og hva det måtte være - pølser i oppgangen.

Noen ganger er velger man alenetid, partid eller familietid - når man kanskje heller skulle valgt å finne på noe sammen med folk utenfor familiegjerdet. Andre ganger velger man kan hende å takke ja eller invitere til å være sammen med andre, mens man uten tvil skulle holdt seg innenfor familiegjerdet.

Jeg er veldig sosial, trives veldig godt blant andre mennesker. Samtidig er jeg veldig familiekjær - og har nok betydelig mer enn en tendens til å velge familiegjerdet framfor sosiale settinger dersom det er et valg.
Når jeg er sammen med andre om det er på jobb, i forbindelse med jobb, bursdager eller annet - så koser jeg meg likevel, jeg liker både å prate og vase sammen med andre mennesker.

Vi har nå brukt noen dager i nyhuset vårt, og vi har vært sammen innenfor familiegjerdet - det har vært deilig.
Tiden er knapp, selv med så kalt ferie - og vi vil få mest mulig ut av tiden sammen. Valget har fallt på familiegjerdet - her henter vi ut mest, og da i all hovedsak for ungene.
Ungene tilpasser seg nytt hus, nye grenser (i alle fall tror de at det er nye grenser - og disse skal prøves ut). Det er nytt utemiljø, ny lekeplass, nytt markaterreng, nye naboer osv. osv.
Til nå nyter vi tilværelsen sammen, inne i familiegjerdet - kos, rop, testing av grenser, lek, grensesetting, krangel, samarbeid, mer testing av grenser, mer lek, bygging av både lego og møbler, litt mer grensetesting, bordspill...

I dag har ting fallt litt på plass - det har vært nydelig å være sammen med småsmurfene. Vi har vasket og ryddet i smurfeland, vært ute og lekt, gått tur... Vi har samarbeidet og vi har hatt god prat, vi har bakt bursdagskake til lillemann (skal feire skikkelig inne i familiegjerdet).
Livet er hærlig!!




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Alenetid- frivillig eller..?

  Alenetid- Facinerende hva man får seg til å tenke på, når man har tid for seg selv... Mens noen higer etter alenetid, er ikke andre så o...