Verdens beste land å bo i flere år på rad, et av verdens rikeste land, et velferdssamfunn med betydelige og helsebringende velferdsgoder.
Vi har i grunnen få reelle bekymringer å la oss dvele ved, sånn sett i forhold til de som bor i de fattigste landene i verden, eksempelvis sierra leone.
Ikke bare har vi disse godene, vi har også (vil vi i alle fall bestemt påstå selv) verdens fineste natur utenfor kjøkkenvinduet - fjell og fjorder ingen kan sammenligne seg med, det vi liker å presentere som vår arctiske natur og ikke minst det eksotiske med nordnorge og lyst hele døgnet om sommer, tilsvarende mørkt hele vinteren, alle minusgraderne og for ikke å snakke om nordlyset og midnattssola.
Vi har lært oss å utnytte både midnattssol til midnightsun maraton, mørketida med mørketidsløpet, vi har ishotell og vi har jakten på nordlyset og midnattssola.
I tillegg til disse ressursene har vi lært oss å fremheve vårt land (og vår landsdels) fantastiske smaker som eksempelvis både konkgekrabbe, multer og reinsdyr - like til hurtigruten har fått ikke bare norske, men også nordnorske matvarer på menyen.
Noen ting skal vi likevel ha å klage på, vi som alle andre er tross alt født med denne både egenskapen og behovet - å synge vår klagesang over noe.
Vinteren er nemlig ikke like eksotisk for alle, for eksempel er den ikke fullt så eksotisk for førtiende året på rad som den er for en turist som opplever ti dager vinter mens man seiler norge nord og sør med hurtigruten, og fyller tiden ved kai med type organiserte vinteraktiviteter.
Vinter er kaldt, vinter er ofte vått, vinter er snømåking (som i utgangspunktet er deilig, etter uker i strekk blir man der i mot noe lei), vinter er mørkt, vinter er glatt... sikkert mer også - og i nord er den i tillegg veldig lang, veldig mye lenger enn ti dager intensitet og så ferdig.
Vi legger om til vinterdekk på bilen ca 1 oktober, i sør legger de om ca 15 oktober. Vi legger tilbake til sommerdekk ca 1 mai, i sør legger de om ca 15 april. Alt etter forholdene heter det i vegtrafikkloven, de i nord som har to biler løser gjerne dette ved å ha en bil med sommerdekk og en med vinterdekk i en overgangsperiode. De som kun har en bil løser dette med å kjøre kollektivt, med naboen som har vært treg til å skifte, skifte att og fram mellom sommer og vinterdekk, eller ta beina fatt de dagene det ikke er forhold til hva bilen er skodd med.
Nå har man begynt å innføre piggdekkavgift i landet vårt, fordi disse visst nok pigger opp masse støv i veibanen og ødelegger luftkvaliteten i byene. I nordnorge har man enda ikke kommet så langt, men det er bare til man oppdager denne fantastiske måten å dra inn penger i kassa på, i nord kjører nemlig de aller fleste med piggdekk - av opplevelse av trygghet- og forsvarlighetsgrunner.
Om du bor i Tromsø, eller i Vadsø, er det greit å velge deg ut faste ruter å kjøre dersom du skal kjøre piggfritt. Du må selvfølgelig ikke, men det er veldig kjedelig at du står fast i en bakke etter å ha overholdt vikeplikten, det er like dumt at du ender opp med smell, forsikringsoppgjør og bonustap som følge av at du ikke overholder vikeplikten fordi du vil slippe utfordringen ved å ta løs igjen. Mange skal til og fra hytte der man på all slags føre krysser både fjelloverganger og kjører ved havet - da kjører man helst ikke så mye piggfritt.
Man kan helt klart også kjøre piggfritt i nord, man må bare tenke seg om hvor man kjører - og ikke minst når man kjører, eller når man helst ikke skulle kjøre. Det er nemlig dager da det ikke er kjørbart på piggfritt, disse dagene er det heldigvis veldig få av - men de er der. Dette er dager da selv piggdekk og firtrekkere har utfordringer, da vifter man ikke rundt med en forhjulsdreven og piggfri liten sak - det er min mening.
Jeg så et par av mine deilige, gamle vintersko i boden her en dag og tok de fram. I dag hadde det snødd en del da vi skulle gå hjemmefra, og jeg fant for godt å ta disse på meg - nå kan det da umulig være glatt tenkte jeg.
Der tok jeg pent feil!
Riktig nok var det snø på bakken, men i veibanen, der det var nedtråkket og der bilene hadde kjørt var det glatt du.
Mens jeg stavret rundt i byen og att og fram mellom NSF og rådhuset som ei nitti år gammel kone, med små museskritt fordi jeg er overbevist om at små skritt lønner seg på glatta (gir liksom mest kontroll på isen) begynte jeg å tenke på hvordan jeg var skodd.
Skoene mine er som vinterdekk å regne, men piggfrie sådanne. Jeg hadde null feste så snart jeg kom ut av snøen og på litt mer slipt underlag, det var ubehagelig. Så snart det gikk litt oppover begynte jeg å spinne som vi sier i nord, eller jeg fikk problemer med å komme meg av flekken som man kan hende sier lenger sør - det ble heller ikke bedre av å tenke på at sist jeg brukte skoene ramla jeg på isen og rev over et ligament på framsiden av beinet.
Jeg begynte å tenke på piggskoene mine hjemme, deilige og solide piggskoene - som gir meg en (kunstig?) opplevelse av trygghet på glatt føre.
Det er etter hvert ganske mange personer som labber rundt med piggsko eller isbrodder på seg, har du lagt merke til det?
Faktisk er det blitt like vanlig med piggsko eller isbrodder som det er med votter på folk. Vi henger enda litt igjen på luer fordi vi er så innmari redd for at sveisen skal bli ødelagt, det er bare til folk flest har forstått at om man har en sveis vil denne bli ødelagt i det forblåste vinterværet så i samme tida - kan like godt holde ørene og det man tenker med varmt mens sveisen blir ødelagt. Dessuten finnes det så mange stilige luer etter hvert at det er vedt å ødelegge sveisen for.
Tilbake til piggsko -
Disse er som jeg sa blitt veldig vanlig, sammen med isbrodder. Jeg kan mens jeg venter på bussen i byen en vinterdag, observere både fem, ti og femten personer som labber rundt med enten isbrodder eller piggsko.
Av etniske nordlendinger å se kommer det noe an på føreforhold, men stadig flere kjører konsekvent pigger om det ikke ligger masse snø. Av turister å se er det noe mer interessant, disse kan gjerne gå med pigger uansett - sånn for sikkerhets skyld nærmest. Spesielt morsomt blir dette på enkelte turister fra land der man i utgangspunktet ikke er så lange, disse kan nemlig vokse fem til ti cm med all snøen som legger seg under isbroddene.
Bruken av piggsko og isbrodder har etter hvert blitt så vanlig at det står skilting utenfor butikker, sentre, offenltige kontorer, bibliotek med mer, om at det ikke er lov å komme inn med piggsko eller isbrodder - man blir bedt om å ta disse av rett og slett. Det er ikke noe rart ved dette, et nødvendig tiltak dersom man ikke skal bytte gulv belegg / parkett en gang i året.
Jeg nevte i sta at man betaler piggdekk avgift lenger sør i landet, i nord har man vel så vidt nevnt dette ved en anledning uten at det har blitt noe mer med det. Jeg blir ikke overrasket om man nevner dette med piggdekk avgift igjen, det hadde heller ikke forundret meg om det kom en avgift på bruk av piggsko...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar