søndag 15. februar 2015

I ca ti år har jeg strøket skjorter for kjæresten min, så er hun nystrøken og fin når hun går på jobb

Det er nå mer enn ti år siden jeg råket bort i konemor første gangen, siden gikk tastaturet varmt, mobiltelefonen gikk varm, diverse annet gikk varmt og jeg gikk varm...

Det er faktisk over ti år siden jeg flyttet til et nydelig lite hus i Finnmark, med konemor boende et steinkast unna...
I ca ti år har jeg strøket skjorter for kjæresten min, så er hun nystrøken og fin når hun går på jobb. Når konemor har reist rundt i tjeneste har hun pakket med seg nystrøkne skjorter, vakumpakket og bare til å ta opp fra kofferten etter hvert som hun trenger de... sammen med et passende skjerf.

I et og et halvt år har jeg hatt dobbelsidig senebetennelse i skuldrene med utfordringer på bevegelse der armen må ut fra kroppen, med løft og med rotering. Det er vondt å ligge, det er tidvis vondt å kjøre bil - spesielt å gire.
Likevel, jeg har strøket skjortene til konemor. Det er både koselig å stryke skjortene hennes før hun drar på reis, det er en vane å stryke skjortene hennes og det er noe med at man har kommet i en smørje der det har blitt til at hun ikke stryker skjortene sine selv - selv om hun helt sikkert er i stand til å gjøre det.
Konemor har kort og godt bare ligget unna strykjern og strykebrett, så enkelt er det.

Da vi startet på 2015 og konemor pakket koffert og bag for å reise ned til det nye hjemmet vårt og starte i ny jobb, hadde hun sikkert ti nystrøkne og vakumpakkede skjorter med seg nedover - klar til å ta rett på.
Etter et par tre uker ymtet hun på at det begynner å minke betydelig på skjorter å ha på seg. Vi var nede en tur, hadde med strykjern til å fikse opp i behovet - men det ble ikke på bakgrunn av manglende strykebrett...

I dag du, ringte konemor meg plutselig på facetime - du hører det.
Vanligvis ringer hun barna, det gjorde hun også i dag - i tillegg ringte hun altså meg... og hvorfor?
Jo, hun hadde kjøpt strykebrett og var i gang med stryking.
Ikke bare var hun i gang med å stryke, hun hadde tatt helt av og sto og strøk sengetøy - joda, du leser riktig - hun strøk sengetøy akkurat slik de som i dag er åtti og nitti år gjør... og det er det vel ingen på vår alder som gjør det...
... ikke rart hun ville la meg se det...

Konemor er ei artig skrolle, og fin... Ikke bare fin som i fin for øyet, hun er fin som i fin for øyet og fin i hele seg.
Jeg gleder meg veldig til å være sammen med kjæresten min litt over tid, uten stress... Jeg gleder meg til bare å sitte i sofa på kveldstid, småprate, kose, slappe av... bare være sammen - det blir deilig, og nå er det ikke lenge igjen :-)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hold fast i kjerneverdier

Jeg har brutalt nok forstått at jeg aldri kommer tilbake til somatikken igjen- da kroppen / musklene mine ikke håndterer det stresset som fo...