Søk i denne bloggen

torsdag 5. februar 2015

En gang ble jeg stoppet i promillekontroll da jeg var på jobbtur, mens jeg jobbet i rusklinikken...

Her om dagen skulle jeg i møte borte ved UNN. Jeg kjørte egen bil, og på veien bort ble jeg ganske raskt liggende bak en uniformert politibil.
Jeg kjørte bak denne bilen som det sto innsatsleder på til rundkjøring, gjennom rundkjøring, mot lyskryss, gjennom lyskryss, over bru, neste kryss, i femtisone, i trettisone og i førtisone før den fant for godt å svinge av veien.

Det var igenting som minnet om å blinke seg verken inn eller ut av rundkjøringen på denne politibilen.
Over brua fant jeg ut at ettersom jeg hadde onkel politi framfor meg på noe som ikke var et hasteoppdrag, kunne jeg holde samme hastighet som han også - har onkel politi lov å kjøre fortere på vanlig kjøring kan vel vi også tenkte jeg og lot meg selv bli noe tyngre på gasspedalen over brua.

Du store tid -
Femti sonen ble til femti, femtifem, seksti, sekstifem og opp mot sytti på spidometeret mitt...
Nede i tretti sonen fortsatte onkel politi framfor meg i noe som ikke var tretti eller trettifem på mitt spidometer - og mitt spidometer har ikke lagt inn noe sikkerhetsmarginer over det normale - når jeg blir målt pleier mine beregninger å stemme med det som kommer opp på målingene. Jeg vet ikke hvor mye fortere enn tretti onkel politi kjørte, fordi jeg slapp han et stykke framfor meg - det får da være måte på tenkte jeg. Det var forresten lite som minnet om blinkelys på politibilen også da man kom ned brua og skulle svinge av mot høyre, blinkelyset var der i mot kommet på plass da politibilen skulle svinge til venstre og med det krysse veien før den forsvant for meg.

Jeg liker å kjøre etter trafikkreglene, så fremt jeg får disse med meg - og det gjør jeg jo mitt ytterste for å få med meg. Vikeplikt, blinkelys, fartsgrenser, stopp, parkering osv - det er ganske ålreit å følge de gitte regler - og jeg er kan hende i kategorien irriterende nøye med disse reglene, i alle fall om man skulle spørre konemor...

Når jeg har vært ute på kjøring i jobbsammenheng har jeg vært ekstra nøye med å kjøre etter boka for å si det på den måten, dette fordi jeg har tenkt at om jeg skulle bli stoppet og få bot på privaten er det kjedelig - særdeles kjedelig og lite passende ville det være når jeg på sett og vis er i tjeneste har vært min tanke - og jeg har på ingen måte kjørt noen uniformert bil en gang, heller har jeg kjørt kamuflert.
En gang ble jeg stoppet i promillekontroll da jeg var på jobbtur, mens jeg jobbet i rusklinikken... Jeg lo godt med meg selv, og sammen med onkel politi som ba meg blåse - det skulle tatt seg ut sa jeg, å bli tatt i promillekontroll når jeg er på oppdrag for rusklinikken...

I forbindelse med alkohol er jeg tverr å ha med å gjøre -
Et glass vin, to glass vin eller en cider - det har ingenting å si, i tilfeller jeg har drukket noe som helst sitter jeg vanligvis ikke bak rattet dagen etter.
Unødvendig?
Ja, trolig.
Så hvorfor?
Fordi jeg er av den oppfatning at jeg gjerne er noe redusert i formen dagen etter jeg har inntatt noe som helst, noe som vel ikke er rart ettersom det er ca aldri. Jeg tenker det er hensiktsmessig å være oppegående når jeg kjører.

En kar som var plassert i en politibil en gang for å bli bragt til vitneboksen, fortalte at turen var å karakterisere som en helt vanlig tur - planlagt transport og aldeles ikke noe hasteoppdrag. På veien mens han tilsynelatende sov ble de stoppet i radarkontroll, og da de etter å ha blitt stoppet og pratet med karene på utsiden ble veivet videre hadde han bemerket dette for politifolket i bilen. Det hele ble pratet bort og var et ikke tema.
Er det slik det fungerer fikk denne mannen sagt, så sa han ikke mer - annet enn å fortelle historien til alle som ønsket å høre.

Jeg undrer meg på -
Hva det er som rører seg i hodene på, eller mer hvordan ting rører seg i hodene på eksempelvis en politi som kjører utenom gjeldende trafikkregler i uniformert bil uten å være i utrykning, med viten om at de samme trafikkregler som gjelder for meg gjelder også for den uniformerte politibilen.

I hodet mitt dreier det seg om etikk, likebehandling og tillit - på samme måte som jeg vet at jeg som sykepleier må tenke gjennom visse ting jeg gjør eller sier ut fra etiske retningslinjer, likebehandling og ikke minst den tilliten folket har til meg som fagperson.

Hvor er etikken i at den gruppen som er satt til å vokte lover og regler blant annet i trafikken, selv gir disse det glatte lag?
Hva er det som ligger til grunn for at man kan ta seg til rette som offentlig tjenestemann i uniformert bil, men ikke om man går i joggedress og kjører drosje eller en ikke uniformert Volvo?
Hva skjer med tilliten til offentlige tjenestemenn som bryter trafikkloven?

Jeg for min del tok meg selv i å trykke litt ekstra på gasspedalen der jeg lå etter politibilen, den hadde akkurat samme regler som meg å følge - kan den kan vel vi andre også...
Et godt eksempel på en noe dum tankegang, som jeg dessverre ikke tror jeg ville vært (er?) alene om å tenke i et lignende tilfelle...




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Alenetid- frivillig eller..?

  Alenetid- Facinerende hva man får seg til å tenke på, når man har tid for seg selv... Mens noen higer etter alenetid, er ikke andre så o...