Hva sier det meg?
Det sier meg at dette er et tema som er aktuelt for mange å finne noe om, kanskje spesielt ungdom, og for å dra det enda litt lenger - kanskje spesielt kristen ungdom.
Jeg husker fra jeg var veldig ung, enda mer ung enn i dag, at jeg søkte det jeg kunne på biblioteket (når jeg en gang i blant hadde tilgang på bibliotek) for å finne noe som helst om homofili, og enda mer søkte jeg etter bøker av kristne om homofili - det må da finnes noe tenkte jeg.
På den tiden var det ikke bare å sette seg ved en maskin og google det man ønsket - jeg fant ingenting av det jeg søkte etter på biblioteket, og tro meg - jeg spurte ikke heller... Om det var en stakkar som kom og ymtet på om man trengte hjelp til å finne det man ville var svaret veldig kjapt og tydelig - nei takk.....
Tiden har endret seg på mange måter, blant annet ved at unge mennesker i dag - veldig mange - kan gå på rommet for seg selv og taste inn uansett tema for så å finne det som måtte være om det på nettet. Ingen trenger å vite at man søker, man finner mye vas og så finner man noe brukende.
At ungdommer söker opp for eksempel tema homofili på nettet er en grei måte å få informasjon om hva det vil si, men det sier lite om hvordan det er å leve som lesbisk eller homofil - søken etter viten om dette og en bekreftelse på at det går an å leve et helt normalt liv som lesbisk eller homofil tror jeg er et stort behov hos unge personer som befinner seg i identitetskrise, på vei ut av skapet eller rett og slett mens de lever i et slags vakum der man nærmest bare kjenner på livet og lar det synke inn over en.
Denne gruppen ungdommer trenger at det er noen personer som selv om man lever et helt allminnelig familieliv med kone, kone og barn både orker å se og ikke minst våger å dele av sitt normale familieliv i ei litt anna setting enn det vi tradisjonelt kjenner til.
I går snakket jeg litt om hvordan noen ser på informasjon og deling som en slags vervekampanje, litt sånn kom igjen ungdommer - prøv, og se hvor fantastisk det er å være skeiv.
Jeg har liten tro på denne tesen. Heller tenker jeg det å dele åpner dører for en stakkar som kanskje sliter med identiteten sin så mye at man blir psyk av det, og jeg tror det å dele kan være med å bygge selvtillit og selvbilde hos personer som lever i usikkerhet hva identitet angår.
Jeg ønsket så mange ganger at det var noen jeg kunne støtte meg på, noen som hadde gått framfor, noen som kunne gi meg dette lille håpet, denne lille gnisten, dette lille rommet som sa at det går an å leve godt sammen med ei jente, det er rom for å være kristen og skeiv samtidig - noe som lot meg se framover med litt mer muligheter enn den ene som sa at jeg måtte klare å kvitte meg med de tanker og følelser som var.
Bloggen min er et sted med mulighet for å dele nettopp av et liv utenfor det tradisjonelle familielivet, samtidig så naturlig og godt som det tradisjonelle vi kjenner til.
Jeg har prioritert og skrive om alt som faller meg inn - innefra familielivet til smurfene i smurfeland, både innomhus og når vi er ute på tur, jeg skriver om ting som opptar meg i samfunnet rundt oss... etter hvert gangske mye... og jeg skriver konkret om temaer.
Homofili, å leve på skeiva, er noe jeg har tenkt å skrive om - likevel utsatt.
Nå har jeg bragt det fram, og det er forunderlig hvordan alt annet jeg har skrevet om kommer litt i skyggen hva lesertall måtte angå...
Kan hende kan man spisse skrivingen mer, det hadde egentlig vært interessant og visst hva man ønsker å lese om der ute...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar