Same eller ikke same, faktabasen er så stor at det nytter lite å bæse

Bryllupsfesten, heajastallan, som går på NRK om dagen får kritikk fra alle kanter, nesten som nordavinden i flåklypa.

Dersom man våger å sette egen ære og stolthet til side,

dersom man våger å se filmens innhold med litt åpent sinn,

Vil man raskt kunne se og kjenne seg igjen i det budskapet som er pakket inn i handlingen -

Same eller ikke same, faktabasen er så stor at det nytter lite å bæse - da ender man bare som enda en forsterking av seriens innhold.

Ære og stolthet, fasader, voldtekt (trolig mer overgrep uten vold?), vold, psykisk helse, kjærlighet, språkbruk, fordommer, homofobi, kvinnesyn, oppdragelse, symbiotiske familiebånd, konkurranse, (påstått?) krenkelse, tilhørighet, selvmord, å henge med eller ikke henge med i tiden, tradisjoner, flukt, kultur eller ukultur, alkohol/ rus, forsvarsmekanismer, identitet og sånn kan man trolig fortsette enda litt til...

Det mest irriterende gjennom hele serien var for meg musikkvalget-

En uendelig støy som stadig veltet innover handlingen i serien.

Likevel, støyen har sin funksjon, nemlig å frembringe opplevelsen av kaos, og for meg også ubehag - noe jeg synes den lyktes med.

Jeg kan lett kjenne igjen alle de elementer som er nevnt over.

Man har klart å pakke serien med absolutt alt man kan finne av elementer som peker på destruktivitet og dels mørke i et lite samisk lokalsamfunn ja- men som absolutt er aktuelt også i diverse små, gjerne litt sånn på kanten til bortgjemte - i allf bortglemte - lokalsamfunn, man treffer altså blink med tanke på realismen i handlingen.

Og så dere-

Selv om man har med alt det negative som er mulig å springe opp og fram, så har man altså også med seg det vakre- glem ikke det.

Kjærlighet mellom to er bakteppet for filmen, en kjærlighet som kjempes for da sterke elementer  rundt helst ser at man hadde valgt noen som passer familien, som passer slekta, bedre.

Kjærligheten mellom to av samme kjønn har enda mer plass i handlingen, noe som gjenspeiler også en utfordrende realitet i det virkelige livet ikke bare i ei samisk og bygd, men kanskje den mest kristen-konservative bygda i landet, og i små lokalsamfunn for øvrig.

Naturen, glem nå ikke naturen og været, så mektig både i skjønnhet og kraft at det kan ta pusten fra en hver som kommer ut for det.

Dessuten, når det røyner på som verst, når uhelsen tar en og man er som svakest - da stiller lokalsamfunnet opp, da er det forståelse og omsorg - da er det tilhørighet og godhet.

I det hele tatt-

Folk skulle tatt av seg fordoms-briller og krenkelses-briller, satt seg til og sett denne serien med åpent sinn - latt seg bli med inn i seriens handling og budskap med visshet om at man har satt ting på spissen om ikke nødvendigvis veldig på spissen. Så får det være at man har komprimert innholdet så det kan bli litt mye... Lev med det, se forbi det - se serien og ta til deg budskapet, lær litt om det og de som lever i ytterpunktene.

https://www.nordnorskdebatt.no/hva-er-budskapet/o/5-124-405542