I går på vei hjem fra byen, sto jeg i lommen nede på innfartsveien og ventet på at motgående trafikk skulle passere så jeg kunne kjøre av veien.
Plutselig, kommer det en bil i mot meg - kjørende på midtdrabanten...
Jeg satt stiv i masken, kjente hjertet begynte å slå fortere og kjente en redsel komme - ikke smygende, men hoppende på meg...
Jeg var SIKKER på at vedkommede skulle komme rett i fronten min, og det var ingenting jeg kunne gjøre med det - biler i mot gjorde det umulig å svinge av veien, og biler bak gjorde det umulig å kjøre mot høyre igjen...
Jeg bare satt og så på bilen som styrte mot meg, med tanker om at nå skjer det - nå er jeg ille ute.
Én eneste gang tidligere har jeg sittet med en slik opplevelse, det var sekundene før vi kjørte ut av veien for noen få år siden -
Denne gangen gikk det bra, plutselig igjen - drøye ti meter før bilen ville truffet meg, kaster vedkommede bilen inn i kjørebanen igjen og suser forbi meg.
...
Det hele gikk veldig fort, men det kjentes ut som en evighet å sitte der å se på - være midt i...
...
Jeg tror jeg hadde englevakt igjen jeg :O)
Familiekjær regnbuesmurf. Jeg trives med mennesker, er sosial og delende, privat og vernende, kone og mamma, venn og nabo, snill og bestemt, seriøs og leken / barnlig.
Søk i denne bloggen
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
"...for oss som har opplevd å være den personen med ørlite promille som skal gjenvinne balansen..."
I går var jeg, kjerringa og hunden ute på en av årets ti på topp turer her i Østfold. ...
-
Da jeg fikk telefon om at bror har tatt sitt eget liv befant jeg meg på en parkeringsplass på svensk side av Riksgrensen, der jeg satt i Per...
-
Jeg skjemmes - Er det lov å si det? Jeg mener egentlig om det er lov å si det uten at man dermed tråkker på, sårer og gjør andre mennesker v...
-
Vi opplever en stadig mer utvisking av forskjellene mellom yrkesgruppene sykepleier, vernepleier og helsefagarbeider. Som sykepleier skjære...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar