Søk i denne bloggen

fredag 19. september 2014

...mobbeatferden kan nemlig gå over til mobbing på sikt...

Jeg var på foreldremøte her om dagen, og der fikk var halve møtet og vel så det viet til kommunens strategi mot mobbing i skole og barnehage.

Mobbere gjør, mobbere sier...
Hva vil det si å bli mobbet, hva er definisjonen på mobbing - hvem definerer om en person blir mobbet eller ikke?

"Den som blir utestengt, den som blir mobbet blir det gjerne på bakgrunn av at man ikke forstår lekekoder - man ødelegger i stedet for å spørre om å få være med i lek - fornuftige og egentlig velkjente ord."

Etter hvert som vi hadde hørt en del begynte det å gro seg til med irritasjon over bruken av begrepet mobber og etter hvert og en opplevelse av at de barna som beskytter leken sin karakteriseres som mobbere.
Jeg gjorde som jeg gjerne gjør når det er noe jeg opplever helt feil, jeg sa i fra. Unnskyld meg, men jeg kjenner jeg blir noe frustrert over at man bruker begrepet mobbere om barna i barnehagen.
Barn i barnehagen har en mobbeatferd, de er enda ikke i stand til bevisst mobbing - og ja, det finnes unntak som bekrefter regelen.
Det er og slik at ut fra hva man hører har man et klokt og betydelig fokus på barn som blir utenfor, barn som opplever å bli utsatt for mobbeatferd i barnehagen. Det er likevel slik at det ikke er greit at barn som nekter noen deltakelse i lek, fordi de ikke vil at leken skal bli ødelagt blir betegnet som mobbere. Man må være bevisst nok til å se inn i hva den enkelte situasjonen dreier seg om.

Pedagogiske ledere i barnehagen fortsatte sitt framlegg om mobbing - "denne strategien er laget for barn i barnehagen, og her bruker man begrepet mobbing og mobbere"... joda, men jeg er ikke enig i ordvalgene...
Jeg forsto ganske snart at det har lite for seg å si noe som går på tvers av hva de lærde i barnahagen har fått for seg.
Utover foreldremøtet skulle jeg kjenne en stadig voksende irritasjon...

Vi er heldige og har den mest lidenskapelige ungen man kan tenke seg i barnehagen. Lillemor vår er den gladeste, den tristeste, den sinteste, mest empatiske, den reddeste og den mest fornærmede ungen man kan forestille seg til sine gitte besøkstider.
Vi har opplevd lillesmurfen si at hun ikke vil ha med karl eller pia på leken fordi de ødelegger for henne, og vi har opplevd at hun selv har grått hjerteskjærende fordi hun ikke har fått være med på en lek som alt har vært i gang når hun har kommet.

Vi har ikke tenkt på henne som mobbet selv om hun tidvis ikke får være med i lek, heller ikke som en mobber når hun ikke har latt andre være med i hennes lek.
Det er vondt å tenke på at lillejenta vår med sin enorme empati og innlevelse, omsorg og hjerterom kan bli oppfattet som slem og ufin fordi hun verner leken sin, eller lite empatisk fordi hun lever seg inn i egen lek og ikke får med seg de eller det rundt... man må i så fall kunne spørre om det er en rett tankegang og konklusjon fra fagpersoner i barnehagen.

De gangene vi møter en gråtende og fortvilet liten sjel når vi skal hente henne, fordi hun ikke har fått være med i lek eller noen har sagt ditt eller gjort datt - er det selvfølgelig vondt både å se og høre henne... samtidig som vi har tillit til at hun har opplevd den variasjonen på lek og vennekrets som man ofte finner i barnehager og det er det.

Jeg har stor respekt for tema mobbing, har nulltoleranse for mobbing og har meldt tilbake til barnehagen en forventning om melding hjem de gangene det finnes barn i barnehagen som sliter med å komme inn i lek eller står ovenfor annen type mobbeatferd.
Mobbeatferden kan nemlig gå over til mobbing på sikt dersom man ikke får gjort noe med den. Det er viktig at vi som foreldre blir informert og får en anlening til å snakke med barna våre om at ikke alle i barnehagen har det greit, at noen eksempelvis sliter med å komme inn i lek. Det er viktig for oss å komme i prat med egne barn for å ta rede på hva de tenker og opplever i forhold til lek og samspillet mellom barna på et nivå de kan mestre.

At barn skal oppleve å bli dratt ut av en lekesetting og puttet inn i små lekegrupper kan være en positiv greie for de aller fleste, det er likevel ikke greit dersom dette skal gjøres på bakgrunn av et vern mot ødeleggelse, en stor evne til innlevelse eller at man griper til ord og handling oftere enn andre - stikker seg fram rett og slett.
Jeg forstår godt foreldre som blir både overrasket og irritert når de får vite at deres barn har vært i sådanne mindre lekegrupper.

Mobbing er galt og mobbeatferd er skummelt.  Det er et felles ansvar å få slutt på mobbing og det er viktig å følge med på, gå inn i årsaken til mobbeatferd i barnehagen - både skole / barnehage og foreldre må på banen sammen med barna for å oppnå resultater.
Jeg har fulgt med, og jeg har etter foreldremøtet konkludert med at jeg skal følge enda mer med, på situasjonen i barnehagen til vår lille smurf. Jeg kjenner behov for å ivareta ikke bare de barna som sliter, men og de barna som uforskylt kan bli ansett som utfordrende.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

"...for oss som har opplevd å være den personen med ørlite promille som skal gjenvinne balansen..."

I går var jeg, kjerringa og hunden ute på en av årets ti på topp turer her i Østfold.                                                       ...