Jeg har en greie med å kle meg lett når jeg tasser rundt hjemme om kveldstid

Det er en tid for alt heter det seg - både i den Hellige skrift og andre steder.

Vinteren er ei tid jeg liker veldig godt. Jeg elsker å være ute sammen med ungene - leke i snøen, lage snøhule, sparke, se på den nydelige vinterhimmelen, ake, sitte i gapahuken, spise ute, innta en deilig og varm kopp kaffe eller kakao, sitte inne og lytte til vinterstormer som herjer på utsiden - vinteren er deilig!

På noen måter er det litt greiere med vinteren enn sommeren - vi kler oss godt, vi kan ligge å rulle ute mens vi lager veier med lekebiler og man kan ligge rett ut og lage engler i snøen eller bare være.

Enda en deilig ting med vinteren er at den smaker godt, har du lagt merke til det noen gang?
Allerede på høsten når første dagene med frost hilser på, kan man kjenne smaken av høst og dels av vinter når man kommer utenfor døra - det er deilig, jeg elsker den første smaken av høst og vinter.

Alle de rundt oss som tar til ordet for hvor tung og plagsom vinteren er, hvor kald og tørr osv - For meg er det et spørsmål om hvordan man velger å forholde seg til vinteren, om hvordan man velger å kle seg, om å smøre både lepper og hender - vi tilpasser oss rett og slett vinteren. Når det er sagt skal det også sies at jeg etter å ha fått barn har fått enda fler grunner til å like vinteren, samtidig som jeg også har fått grunner til å ønske litt kortere vintre.
Det er kjempegøy å leke ute med ungene, være på tur med de, ha både bål og gapahuk. Det er også vondt for mammahjertet og se de søte små få problemer med tørr hud, eksem og kløe som følge av vinterluften... ikke for det, det ser ikke ut til å begrense utetiden og utekosen for de.

Det er så absolutt ei tid for vinter og alt det som hører med.
Det er tid for å legge seg, hver dag faktisk - om ikke alltid til samme tid, man kan uansett være sikker på at det er ei tid for å legge seg. I forbindelse med tid for å legge seg er det også ei tid for å kle av seg, de færreste av oss sover nemlig med klærne på. I perioder hender det faktisk også at man kler på seg ei t-shirt før man kryper i seng.

Så skal du høre -
Jeg har en greie med å kle meg lett når jeg tasser rundt hjemme om kveldstid, det er fantastisk hærlig å bare labbe rundt i bokser og t-shirt eller en sånn pysjamas med korte ermer og bein.
Når det er høvelig kaldt ute hender det faktisk at det er ei tid for å kle på seg når man skal legge seg, i motsetning til folks vanlige greie med å kle av seg. Den siste tiden har det for eksempel vært veldig kaldt i Tromsø og jeg har slitt med å få varme i huset, på tross av å fyre godt med ved.

At det kommer kuldeperioder og er behov for å ta på seg ei t-shirt når man legger seg er ikke verken overraskende eller nytt, men det som skiller denne vinterens kuldeperiode fra andre vintre er at konemor ikke er hjemme...

Det har den siste tiden med ganske mye kulde på utsiden og ei konemor som befinner seg på østlandet vært ei tid for å kle på seg når man skal krype til køys - langermet ulltrøye, lang pysjamasbukse og hjemstrikkede ullsokker på beina... så må man ikke glemme pleddet som legges oppå dyna...
Jeg fryser og fryser, mens ungene ligger en i bar overkropp og den andre kanskje med nattkjole - kanskje uten.

Som han sier, Bulle i doktor proktor - "og hva skal man si til det?"
Jeg tror ikke det er så mye å si til det, annet enn at kulden kommer og det er bare å forholde seg til den.
Lillemor er hærlig, dersom hun ser meg hutre kan hun si med den største vennlighet og empati "kom bare hit under mi dyne, jeg har varmet den til oss".

Uansett -
Ingenting er bedre om vinteren enn et stabilt og godt vintervær, noen minusgrader på utsiden og fyr i ovnen på innsiden... og ei konemor man kan finne varme hos...