han ligger nærmest med hodet på utsiden av vinduet

Vi går oss til på det nye hjemstedet vårt - i dag er det to uker siden jeg og lillemor satt på flyet ned og vi igjen ble fire.

Etter to uker ser vi at antallet pappesker stadig blir mindre innomhus - pr. nå har vi fire pappesker igjen i stua, og da mest av den lille varianten. Det begynner og gå seg til på soverommene og det ordner seg sakte på lillerommet - garasjen der i mot ser det mer alvorlig ut for enda, men selv der har vi fått gjort noen gode grep.

Sol og varme -
Vi har nytt sol og varme de aller fleste dagene fra vi kom ned, og med tanke på det pissvåte og kalde været vi har mest kjennskap til fra før - har vi prioritert mer saktegang i utpakking til fordel for sol, varme og turer ut på sykkel. Lillemor er en racer på sykkel, tenke seg til at seksåringen vår har syklet fra fem-seks kilometer til over ei mil om dagen :-)

Lillemann er skolegutt og den tapreste lille karen jeg vet om for tiden, det er jammen ikke lett å være syv år og skolepliktig - når du vet at lillesøster er hjemme og gjør alt fra å se tv og leke til sykle tur og kose seg i sommerværet.
Vi har hentet lillemann med syklene siste uken, han gleder seg til vi kommer og vil bare være på tur - har du med mat spør han, vi har funnet oss et sted på hjemveien med benker og bord der vi koser oss med niste i sola - hver dag til nå...

Det er fantastisk deilig at man kan ta på ungene lett tøy om morningen, se de nyte både lett bekledning og varmen som omgir de.
Lillemor sov i dyna si de første to nettene her nede, etter en mer eller mindre våt lillemor av svette disse nettene har hun gått over til kun dynetrekk og mulighet til å kaste på seg et pledd om natta - hun sover bedre og hun er akkurat passe varm... Siste natta har også lillemann byttet om til dynetrekk, samtidig som han ligger nærmest med hodet på utsiden av vinduet om natta...

Musklene mine er stive og tidvis mer enn moderat ømme, som jeg tror har årsak i at vi sykler ganske mye om dagene.
På tross av at jeg er både stiv og øm i musklene, kjenner jeg at intensiteten i sammentrekninger og muskelaktivitet spesielt om natt har gått ned.
Kroppen nyter godt av varmen ute, jeg nyter shorts og t-shirt, og selv hvor rart det høres ut - jeg nyter opplevelsen av kun å være stiv og støl i forhold til stiv, støl, smertefull og kribling / leamus i hele kroppen.

Det er deilig å være i bevegelse, være i aktivitet. Lite med fjell og topper her som gir grunnlaget for toppturer, men det er fantastiske sykkelforhold her nede - for den kroppen jeg har fått utdelt i alle fall, og for barna.
Ikke det at jeg har hatt det ille, det har jeg ikke - likevel, hvor mye bedre man får det når man får vært i aktivitet om dagene!

Lillemor ser ut til å lande nå, som alene er en fantastisk opplevelse.
Vi er hjemme nå, vi er der vi skal - sammen som familie igjen, det kjennes veldig godt!

Og nå forstår du, du kan trolig ikke høre det - men nå kan jeg altså høre pappesker rope på meg fra garasjen - og tenker det er tid for å gå i gang med noe arbeid...