Søk i denne bloggen

mandag 15. juni 2015

se eadni, hvor nydelig trærne er rundt oss når vi sykler.

Husker du min surking over å flytte fra gata vår i Tromsø - de hærlige folkene, det flotte området, lekeplassen med liv og røre osv?

Vi har nå vært på vårt nye hjemsted i snart tre uker, og vet du - vi kjenner mer og mer at vi har gjort ikke bare rett, men det som er best for oss... alle oss...

I går var vi en tur på tusenfryd.
Om ikke store deler av landet vet hva tusenfryd er, så tipper jeg at i alle fall fleste parten av folkene i dette landet kjenner til tusenfryd - det store tivoliet.
Vi var på tusenfryd i tre timer i går før vi reiste hjem igjen, og jeg kunne si mye kjekt og utfordrende om tusenfryd - det skal jeg likevel ikke.

Når vi kjørte til tusenfryd, retning Oslo på en søndag, sto plutselig trafikken helt stille på motorveien - før den lirket seg litt og litt og til sist løste seg opp.
Når vi kjørte hjem igjen dro vi naturlig nok i motsatt retning - lenger og lenger bort fra både tusenfryd og distansen til Oslo.
Vi har faktisk bosatt oss på landsbygda - mellom skog, mark og gårder. Jo nærmere hjem, jo mer skog og mark og mindre støy og trafikk.

Når vi er ute og sykler hører vi fugler kvitre og styre inne i skogen som omgir oss, om natta hører vi ugle... jeg tror i alle fall det er ugle vi hører. Når vi gikk til fotballkamp på hjemmebanen til lillemann sist uke, støtte vi på en kjøttmeisunge på stien framfor oss som ikke var helt heldig med flygingen sin, rett bak denne og like oppi greinene hoppet det jeg ville tro var mamman og pappan og kvitret som bare det...
... jeg tror dessverre lillingen endte opp som dyremat før neste dag...

En av dagene jeg og lillemor syklet til skolen for å hente lillemann ropte hun plutselig til meg - se eadni, se eadni en bambi som løper...
Joda, der var det en Bambi gitt, full fart over et jorde.

Det jeg gjerne ville fortelle litt om i dag ser du, er opplevelsen av å ha naturen så nærme - hva det gjør med oss.
Når vi er på sykkeltur har jeg lillemor framfor meg - Hun ser seg fra side til side, hun koser seg på tur.
Selvfølgelig er hun lidenskapelig med, det er hun alltid - likevel har hun en fantastisk ro her ute.
I dag da vi syklet etter bror på skolen hadde jeg henne framfor meg bort etter gangveien og hørte "se eadni, hvor nydelig trærne er rundt oss når vi sykler... hører du fuglene?"

Når vi sykler til havet like borte i veien, parkerer småsmurfene syklene og løper til stranden for å samle småstein og slipt glass fra havet... Det er fantastisk deilig å se på de.
Jeg for min del er kjempe fasinert av skogen rundt oss - stoooore trær, masse fugleliv, sommerlukter - og da snakker jeg ikke bare om renseanlegget nede i veien...

Jeg forstår konemor som har syklet rundt her i et halvt år snart, i skog og mark og ved havet... det klør i rompa på henne de dagene hun ikke kommer seg på sykkelen. Her en dag hadde hun tatt film med mobilen, du hører det - mens hun syklet... Filmen innbyr til tur i skogen - i tillegg til konemors pust - som for øvrig slettes ikke er aller verst å høre på - var det nemlig fantastiske lyder å høre fra skogen rundt henne...

Tusenfryd er gøy, veldig gøy... Likevel, det er veldig ålreit med sesongkort - så kan man være der i tre timer og gå igjen, forlate før man er helt kokt og heller komme igjen.
Det som virkelig gir både energi, opplevelse av behag og godt generelt godt for sjela er turer ut på sykkel eller til fots i det supre nærområdet bestående av skog, grusveier, stier, hav, stillhet, fuglekvitter med mer.





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Alenetid- frivillig eller..?

  Alenetid- Facinerende hva man får seg til å tenke på, når man har tid for seg selv... Mens noen higer etter alenetid, er ikke andre så o...