å dra med seg spraylakken inn i kirka.

http://www.dagen.no/Meninger/leder/Når-den-krenkede-blir-krenker-211709

Dette var for meg en saklig, ryddig og god tekst å lese.

I utgangspunktet har jeg tenkt at Tooji bare får seile sin egen sjø, hva han står for og hva han uttrykker er ikke verdt verken energien, tiden eller følelsene mine. Samtidig er det noe ved stuntet hans som rører meg veldig, på en lite god måte...

I bloggen min fronter jeg meg selv som kristen og homofil som hver seg ikke er noe som helst greie, men som sammensatt blir sett på som rart ofte - er det mulig da hører jeg fra tid til annen?

Ja det er mulig.
Jeg er vokst opp med barnetro og har på tross av utfordringer, traumer og annen elendighet bevart barnetroen min.

Tro er viktig for folk.
De menneskene som velger å forholde seg til en religion uansett hvilken det er, som troende, forholder seg ofte til egen religion i hengivelse, tillit og respekt.
De samme menneskene forholder seg stort sett til andres religion også med respekt og normal folkeskikk.
De menneskene som har valgt det de kaller for å ikke tro, har valgt å tro på å ikke tro - så enkelt er det.
Mange av disse menneskene forholder seg til de som har valgt å definere ei bestemt tro med respekt og normal folkeskikk - kan hende fleste parten av disse gjør det for alt jeg vet.

Så har man denne gruppen da - med mennesker uavhengig av tro, religion, kulturell tilhørighet eller samfunnslag - ikke klarer å respektere at det finnes mennesker som lever med troen på ett eller annet vis som sin drivkraft, som ikke klarer og forstå til at mennesker som lever et liv med en gitt tro kan leve i tillit til denne.
Det kan selvfølgelig ha sammenheng med at man selv ikke kan leve et liv der tilliten til noe utenom verdslig er bærende, kan hende også at man av den grunn tråkker ned andres tillit til nettopp det utenom verdslige.
Det er også betenkelig for meg at man av en eller annen grunn ikke klarer å møte troende mennesker med den samme folkeskikken som man møter sine likesinnede med.

Når jeg ser hvordan Tooji går til angrep på, jeg oppfatter nemlig at han går til angrep på, den norske kirke - så kjenner jeg en stor undring over hvor denne mannen har gjort av respekten for det som er annerledes enn en selv og hvor han har gjort av folkeskikken sin.

Man kan drive så mye homokamp man bare ønsker og man kan stå på alle de krav man måtte ha. Det er likevel slik tenker jeg, at når det kommer til folks tro har man lite kamp å bedrive - tro går nemlig langt lenger enn til overtalelse, reklame, forståelse og ettergivelse på krav - man gir ikke slipp på troen eller endrer på denne på bakgrunn av det nevnte.

Tro er noe mer grunnleggende i oss mennesker, troen er en grunnmur i livet vil mange si.
Man kan ikke forvente at folk river grunnmuren sin fordi en selv ikke synes om den, heller ikke tar det seg ut om jeg går til naboen og slår slegge og hakke i dennes grunnmur - eller sprayer over med spraylakk fordi jeg ikke liker den.

Den norske kirke er delt i sitt homosyn, som er en stor forskjell fra bare noen år tilbake der det var et mer eller mindre samlet syn mot homofili.
Den norske kirke har et samlende syn på et menneskes egenverdi uansett hvem eller hvordan det er, og den samme kirken har et samlende syn på at alle mennesker skal møtes med respekt.

Ja, det finnes enkeltpersoner innenfor også Den norske kirke som ikke møter folk med respekt, denne typen individer finner man overalt - noe blant annet Tooji er et eksempel på blant de som kjemper for rettigheter til homofile.

Det Tooji har gjort er å dra med seg spraylakken inn i kirka.
Når ikke kirka selv ser behov for eller har ønske om å endre på sin grunnmur, tar Tooji rett og slett saken i egne hender - og sprayer til med spraylakken sin.

Det gjør meg trist -
På vegne av kirken, fordi kirken vår er en folkekirke - den ønsker å være både omsluttende og imøtekommende - og den er i stadig forandring til både det bedre og det verre.
På vegne av kristne homofile og lesbiske, fordi vi er en del av både homokamp og vi er en del av kirken. Vi har trolig en langt større forståelse for den kampen kirken står i når det kommer til homofile enn personer som ikke er kristne, kirken trenger tid - vi trenger å gi kirken tid.
På vegne av homofile generelt, fordi at vi som har drevet kamp i årevis for å bli anerkjent og behandlet med samme respekt som heterofile, blir dratt med i et dragsug som følge av den disrespekten  som kirken nå opplever.

Hvordan kan vi som gruppe kreve respekt og anerkjennelse fra kirken, når våre egne tråkker så til de grader på og latterliggjør den samme kirken?
Hvordan kan vi som gruppe kreve respekt og anerkjennelse fra kirken, når våre egne driver hærverk i den samme kirken?

På samme måte som det finnes enkeltpersoner innenfor kirken som skaper mistro, usikkerhet og disrespekt til kirken, har Tooji med stuntet sitt skapt og / eller forsterket mistro, usikkerhet og disrespekt til gruppen lhbt...
... det tenker jeg er veldig beklagelig!