Etter hvert som de nordlige breddegradene kommer sigende i mot deg kan du også kjenne at sandalene på føttene ikke holder føttene dine like varme som da reisen startet, når dere er kommet fram til endestasjonen finner du det egentlig okey å pakke sandalene innerst i bagasjerommet på bilen - der kan de liksom bare ligge - og det faller seg ikke til at du henter de ut før bilen skal pakkes på nytt, denne gangen for å ta fatt på den lange veien mot litt mer sørlige strøk igjen.
Under tiden i nord legger du merke til hvor frisk og god luften er, og du legger merke til hvor fantastisk naturen i nord er den ene og halve dagen du har anledning til det mens været er klart og solen skinner - nordnorge er fantastisk når det er på sitt beste, og så er det facinerende i lange baner når det ikke er på sitt mest sjarmerende med kjølig luft, tåke, vind og insekt.
Vi har hatt noen flotte dager i nord denne sommeren - riktig nok har man hatt ting å gjøre som har bundet opp tiden, samtidig har man også fått anledning til å være litt på hytta, til å sitte ute ved bålet og kjenne på det som gir ro i sjela.
Man har også fått kjenne hva den kalde lufta gjør med en verdslig kropp - når det er 7,5 grader ute og vind som i realiteten drar temperaturen enda lenger ned, da er det godt både med langermet ulltrøye, ullbukse og hjemstrikkede ullester fra søsteren.
Kroppen min meldte seg mer og mer ut i kalde været, musklene ville ikke være med på ferien - noe de viste med å bli stive og vonde. Heldigvis for min del er jeg sta og etig, kroppen må bare krangle - jeg kan faktisk krangle tilbake...Badstu - ingenting er som en lang og deilig stund i badstu med temperaturer på både sytti, åtti og nitti grader når man er kald og støl.
Aaaahh... deilig!
Peis på med fyringen, en liten dæsj med vann på steinene - og vips, kan man sitte mens svetten renner ut av en og man nærmest kan se fornyelsen i både hud, resten av kropp og sjel.
Jeg skal fortelle deg litt om hvordan det er når du har en utfordring med musklene som gjør at kroppen ikke fungerer - eksempelvis når det er kaldt i været og / eller kroppen av ymse andre grunner kan være påvirket og slås ut...
Har du hatt skikkelig gangsperre noen gang?
Kan du forestille deg at du våkner om morningen og allerede da kjenner at verken bein, rygg, brystkasse eller armer fungerer?
Kan du forestille deg at du kjenner deg stiv i ansiktet og går i gang med å bevege på munn og kjeve, når du har åpnet og lukket munnen noen ganger slipper du liksom bare - og legger merke til at munnen glir langsomt igjen... tror du, inntil bevegelsen stanser - mens du har et par cm åpning - da må du rett og slett bestemme deg for å lukke munnen for så å utføre den bevisste handling det er å bite igjen munnen?
Kan du forestille deg at du går ned fra annen etg. om morningen, på veien ned trappa kjenner du at beina i sin stivhet gjør at du mer eller mindre dumper fra trinn til trinn?
Kan du forestille deg at du går ut for å sette deg i bilen og reise til jobb, når du har åpnet døren mer eller mindre ramler du inn i bilsetet, du er rett og slett ikke myk nok til å sette deg inn på vanlig måte?
Kan du forestille deg at når du kommer fram til jobb og åpner bildøren for å gå ut, så bruker du tid på først å skru kroppen fra framovervendt til utovervendt - før du nærmest klatrer ut av bilen?
Kan du forestille deg at du kommer hjem etter en hektisk dag på jobb, når du går opp i andre etg. bruker du like lang tid på de første syv - åtte - ni trinnene i trappa som du på en riktig god dag klarer å gå helt opp og langt på vei ned trappa igjen?
Kan du forestille deg at du når du endelig er kommet i seng, gjerne klokka ni fordi du er ganske utslitt - ikke klarer å finne en eneste stilling som du kjenner gir kroppen hvile?
Noen dager kan denne muskelsykdommen gjøre alt til en utfordring, andre dager fungerer kroppen helt optimalt - man vet i utgangspunktet aldri hvilke dager som er sånn og hvilke som er slik, men man vet at det er ting som påvirker.
Selv om noen dager er fysisk tunge og psykisk utmattende er det slik at det som er aller mest slitsomt er at kroppen ikke klarer å finne hvile, når man har lagt seg og i utgangspunktet skal kunne slappe helt av.
Når man ligger i sengen og kjenner det krible og styre i fingrer, i føtter og lår, i øyelokk, i panne og i armer - noen ganger kan man rett se muskler som rykker / napper.
Når man ikke finner hvile for hodet, selv ikke etter at man har løftet og snudd på hodet både en og to og tre og fire ganger - man bare kjenner en slags belastning på nakken uten å kunne gi den hvile...
Vet du hva som er en god ting?Man kommer til erkjennelsen av at dette er livet, mitt liv - dette er hva jeg har å forholde meg til, og så må man gjøre et valg i forhold til hvordan man skal forholde seg til det.
Når man lærer seg å leve med en kronisk sykdom lærer man seg å håndtere smerter, man lærer seg teknikker og metoder for både smertelindring og for å ivareta at man faktisk bør og må bevege på seg.
Jeg har hatt denne greien så lenge jeg kan huske, selv om det ikke er så lenge siden det ble kjent hva det er for noe, jeg har funnet ut hva som fungerer og hva som gjør ting verre - og jeg har fått meg noen overraskelser.
Tidligere i dag leste jeg et innlegg fra tiden jeg ga opp min tilværelse som klinisk sykepleier, i neste blogginnlegg skal jeg skrive litt om min tilværelse etter at jeg sluttet å jobbe klinisk, om den nye jobbtilværelsen - det er spennende!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar