Ettersom vi har to små i barnehage, forsøker vi å lette litt på dagen for disse - ved å tilpasse oss etter de så langt det lar seg gjøre.
Jeg står til eksempel opp før klokka er seks om morningen, ting går slag i slag for meg til jeg er ute av døra ca klokka halv syv.
Konemor tar seg så av stelling, mating og levering i barnehagen mens jeg er på jobb allerede kl. 0645.
Ettersom jeg er på jobb så tidlig, har jeg og en avtale på jobb om at jeg slutter dagene mine noe tidligere - så allerede klokka to - halv tre pakker jeg sammen, og begir meg da (stort sett) på vandring de ca fire kilometerne jeg har hjem. Jeg passerer barnehagen rett før jeg kommer hjem, eller - jeg passerer den ikke, den ligger rett før jeg kommer hjem - så jeg stopper der.
Barna blir hentet mellom klokka tre og halv fire stort sett hver dag, så labber vi hjem.
Hjemme låser vi oss inn, kler av oss yttertøy, ungene setter seg framfor tv og slapper av med barne-tv mens jeg fyrer i ovnen og starter med middagen.
I dag skar vi ut av denne rutinen, da eadni hadde glemt husnøkkelen i dag tidlig når hun kjappet seg mot bussen… som hun akkurat mistet…
Vi ble i stedet labbende en stund på utsiden, mens lillemann fløy opp og ned trappa til naboen som har en av reservenøklene våre hos dem… det bare var slik at hun ikke fant den i farta… Vi ble i stedet gående på utsiden bort i mot en halv time før vår koselige nabo fant nøkkelen likevel og vi kom oss inn. Det skal sies da, at vi ble tilbudt å komme inn hos de - men hardhauser som vi er, ble vi ute med tanke for at konemor tross alt kommer ridende på sykkelen sin hvert øyeblikk… vi kom oss inn rett før hun kom hesblesende inn døra - etter å ha tråkket det hun kunne sine drøye fire kilometer i kulden - for å slippe oss inn i hus.
Når konemor kommer hjem ca halv fem, har vi stort sett middagen klar - eller vi har middagen underveis når hun kommer - og middagen, den er stort sett planlagt av oss alle på forhånd.
Bort sett fra i dag, da vi kom hjem ekstra tidlig, låste oss ute, ventet, kom oss inn likevel, fikk i gang middagen - og var klar til å spise etter klokka fem.
Rundt klokka halv syv tasser vi i kveldsstellet, og ca klokka syv er ungene i seng. De må gjerne ligge våken en stund… halv time, en time, halv annen time, to timer - men de skal være i seng…
Vi nærmer oss nå barne-tv tiden, og er pr. nå i rute til leggetid klokka syv...
Kjæresten min og meg skal ha voksentid etter at ungene har lagt seg, vi skal ha kjærestetid sier jeg til småsmurfene - og det er greit. Den kjærestetiden er gull, å få sitte oppe alene sammen med kjæringen min - se på henne, prate med henne, sitte bak ryggen hennes å kna nakken mens vi ser film - dette er vår tid - kall det gjerne kosetid.
Unntak er som i kveld, når konemor skal ut med en kollega, og jeg skal ha aleinetid hjemme i stua - framvor TV, godt plantet i sofa - på kjæresten min sin plass - under et godt pledd… med god fyr i ovnen…
… kjenner at det skal bli deilig :-)
Familiekjær regnbuesmurf. Jeg trives med mennesker, er sosial og delende, privat og vernende, kone og mamma, venn og nabo, snill og bestemt, seriøs og leken / barnlig.
Søk i denne bloggen
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Alenetid- frivillig eller..?
Alenetid- Facinerende hva man får seg til å tenke på, når man har tid for seg selv... Mens noen higer etter alenetid, er ikke andre så o...
-
Konemor er borte, det er hun forresten ikke - hun har tatt over det nye huset vårt i dag, og tasser trolig rundt og kikker seg omkring der....
-
I går skulle jeg for første gang siden jeg kom ut av skapet for fjorten år siden, oppleve å bli direkte angrepet på grunn av legningen min, ...
-
Jeg har gjort meg noen tanker i disse juletider... Man drar fram sofa og legger seg nærmest under sengene... det skal vaskes og ryddes, p...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar