Søk i denne bloggen

fredag 24. januar 2014

Reservasjonsrett for leger i forhold til abort

Det har over ei tid nå vært en del synsing, mening, diverse muntlige uttalelser og skriverier i medier som omhandler hvor vidt leger bør ha eller ikke bør ha en rett til å kunne reservere seg når det kommer til å henvise en gravid kvinne til abort.

Jeg har ikke lest absolutt alle artiklene om dette, men jeg har vært bort i et titalls artikler og ytringer som ene og alene - fram til i dag - omhandler kvinnens rettigheter. Dette er skriverier som går på at vi som helsepersonell har en plikt til å hjelpe mennesker, vi har en plikt til å ivareta en pasients ønsker - vi skal henvise kvinner som ønsker abort til abort.

Man trekker inn etikken - heldigvis, og anklager dette fåtallet med leger denne saken gjelder for å være uetiske og egosentriske i det de har tatt en beslutning om å reservere seg.

Min egen fagorganisasjon som faktisk flagger etikk veldig høyt, går ut offentlig og sier at man må kunne forvente at kvinnen får den hjelpen hun skal, og man må kunne forvente at leger gjør jobben sin og henviser disse kvinnene til abort (fritt sitert).

At man har med seg etikken inn i debatten gjør meg litt godt, kan man forresten kalle det en debatt egentlig - når det ikke er noe som debatteres, men er snakk om en overøsing av entydig informasjon og krav?

Jeg må ærlig si at jeg over tid stadig har kjent meg mer provosert, og det på bakgrunn av flere ting. Norsk sykepleierforbund (NSF) er en stor og respektert organisasjon, er min egen fagorganisasjon, vi har liketil et eget råd for sykepleieetikk - så opptatt er vi av etikk som sykepleiere.

Hvordan det er forenlig å sette etikk så høyt som vi gjør i NSF, og likevel gå så krast ut som man gjør i forhold til enkelt personers dype, etiske overbevisning når det gjelder en så alvorlig sak som spørsmålet om hva som er liv og ikke - det stiller jeg meg undrende til.

Etikk er alvorlige greier, etikk har vært en av mine egne kjepphester ute i klinisk arbeid. Vi må alltid ha et våkent etisk blikk, uansett hva vi bedriver.

All etikk er viktig etikk, likevel er det slik at når det kommer til så store og dype spørsmål som vurderingen av hva som er et liv og ikke, og det evige spørsmålet - når starter livet, da må vi trå varsomt fram.

Er det etisk forsvarlig at en slik etisk grense skal avgjøres av et visst flertalls overbevisning og av rettigheter som er gitt andre, og ikke på noen måte er avhengig av en lege for å ivaretas?

Er det etisk forsvarlig at det samme flertallet skal påtvinge en person å handle etter deres etiske overbevisning - selv når det bryter med personens egen dyptgående overbevisning?

Er det etisk forsvarlig at en person skal kjøre i senk egen integritet og verdighet for å ivareta flertallets krav og syn på en sak?


For å sette det hele litt på spissen;
Jeg er på jobb en formiddag og har ansvaret for gamle fru hansen. Hun klarer ikke lenger å spise selv, ikke drikke selv, ikke komme seg på toalettet og hun klarer ikke å prate. Hun har lite besøk og orker verken smile eller uttrykke spesielt motstand - kun når det kommer til å stå opp, der har hun begynt å markere en viss motsatnd.
En formiddag jeg er på jobb får jeg beskjed om at gamle fru hansen har ikke noe liv lenger, og det er min jobb å sende henne til et sted der man kan gjøre seg av med henne.

Dette skjer selvfølgelig ikke, ingen av oss ville i det hele tatt tenke tanken… håper jeg …
Poenget er,
For legene det er snakk om i denne sammenhengen, er det etiske problemet like stort - de blir bedt om å sende i vei en kvinne for å ta det de ser på som et lite menneskeliv.

Hvorfor skal det være så vanskelig å se denne saken fra deres side egentlig?
Personlig synes jeg det er etisk uforsvarlig å kreve at disse legene skal måtte handle på tvers av sin egen dype overbevisning om liv og død - det ville vært mer etisk forsvarlig om man ba de om å stjele tenker jeg...
Jeg synes faktisk måten man behandler disse legene på, gjennom verbal forfølgelse i media - daglig og over tid nu er lite gjennomtenkt og i et etisk / uetisk skyggeland.

Jeg skulle virkelig ønske at min egen fagorganisasjon, NSF, ville gå tilbake til tenkeboksen igjen. Jeg skulle ønske at NSF etter en mer helhetlig etisk refleksjon ville komme ut med en mer nyansert uttalelse.
Etikk er vanskelig, og kommer alltid til å være vanskelig - vi må passe oss for å bli etiske bulldosere.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

"...for oss som har opplevd å være den personen med ørlite promille som skal gjenvinne balansen..."

I går var jeg, kjerringa og hunden ute på en av årets ti på topp turer her i Østfold.                                                       ...