For deg som kjenner meg, ja - det er faktisk sant.
For deg som ikke kjenner meg, ja - det kan være overraskende for mange.
Det har tatt meg noen år å komme til et punkt der jeg kan være åpen om at jeg tidligere i livet skadet meg selv fysisk.
Hva gjorde du tenker du kanskje..?
Hva er selvskading?
Selvskading er å bevisst påføre seg selv skader, smerter og / eller ubehag- i den hensikt å påføre seg selv nettopp skade, smerte og ubehag.
Det høres ganske sprøtt ut vel, synes du ikke det?
Jeg har et kne som har vært ustabilt og vondt- helt fra jeg var barn, liten og egentlig ganske spe. I en periode av mitt unge voksenliv brukte jeg sykkel til å presse fram smerter i kneet, etterhvert også i begge knær. Jeg syklet turer, tråkket på, tunge gir mens jeg presset og presset.
Når jeg var et par og tyve år gammel komnjeg til Modum bad for mer intensiv behandling av traumer og styr. Det gikk ikke lang tid før det først ble påpekt sykling som uheldig slik jeg syklet, jeg fikk ikke smertestillende, jeg ble heller tatt med til samtaler og jeg fikk etter hvert forbud mot å sykle- i den grad man kan snakke om forbud.
Sykling var ikke den eneste måten jeg skadet meg selv på, i tillegg til syklingen slo jeg. Jeg slo rundt meg, ikke mennesker og ikke i alt jeg så - men dersom jeg fant noe som var hardt nok, jeg var alene og hadde det kjipt nok - så slo jeg.
I en periode på slutten av perioden med selvskading var jeg faktisk på et nivå der jeg så potensielle elementer jeg kunne slå overalt hvor jeg befant meg.
Trær, lyktestolper, murvegger, steiner, rekkverk, stolper osv. osv.
Det var etterhvert nesten ikke et sted jeg kunne gå uten at jeg så meg ut en plass jeg kunne slå.., og slo.
Hvorfor?
Hva er det som får en person til å drive med denne galskapen lurer du muligens på..?
Det samme har jeg fundert på også, hva er det som er drivkraften bak noe så kraftig som selvskading?
Hva var det som drev meg til selvskading?
Har du noen gang opplevd noe sårt, så sårt at du ikke vet hvor du skal gjøre av deg?
Har du noen gang opplevd en klump i magen så stor og vond, at du har vondt for å sitte?
Har du noen gang vært så redd at du er sikker på at du kommer til å dø, og i alle fall svime av?
Smerte,
smerte er svaret på hvorfor.
Når man har noe på innsiden som river og plager i en, som haler og drar, som pirker og trykker i en - og man ikke med sitt bare liv vet hvordan man skal håndtere denne indre uroen, denne indre smerten...
Da forstår du,
Da flytter man smerten fra innsiden til utsiden ved hjelp av selvskading.
Når kneet verker og man ikke vet hvordan man skal verken sitte, ligge eller gå fordi det gjør så grusomt vondt - da tenker man ikke lenger på det som er sårt, på klumpen i magen eller på redselen som rir en - man er nemlig opptatt med det vonde kneet.
Når hånda har vokst betydelig i tykkelse, man kanskje blør og har synlige og intenst vonde skader, da tenker man ikke lenger på det som er sårt, på klumpen i magen eller på redselen som rir en - man har mer enn nok med å kjenne pulsen slå, kjenne at man ikke kan bevege en finger fordi hånda er hoven og stiv og ikke minst med å kjenne at det verker herfra til månen.
Dersom man har vært heldig i livet -
Om man har vært skånet fra å oppleve traume, skånet fra å oppleve betydelig tap, skånet fra å oppleve stygge svik - og i alle fall skånet for å oppleve flere av disse på en gang... som de aller fleste av oss heldigvis har vært -
Da er det vanskelig å sette seg inn i hvordan det er for en person som dessverre har opplevd traume og gjerne i flertall, tap og kan hende flere av disse og ikke minst også svik og da også flere av disse om man er riktig så uheldig.
For veldig mange, gjerne av de som har vært aller heldigst i livet, er det ikke bare vanskelig, men helt umulig å begripe og forstå.
Vi som utdanner oss i helsevesenet lærer om selvskading i studiet, det vil si- vi er innom temaet selvskading, det blir nevnt i forbindelse med psykologi og mental helse. Vektlegging av psykiske utfordringer, disse som ikke klassifiseres som kraftige psykiatriske diagnoser, er liten.
Har du noen gang opplevd noe sårt, så sårt at du ikke vet hvor du skal gjøre av deg?
Har du noen gang opplevd en klump i magen så stor og vond, at du har vondt for å sitte?
Har du noen gang vært så redd at du er sikker på at du kommer til å dø, og i alle fall svime av?
Smerte,
smerte er svaret på hvorfor.
Når man har noe på innsiden som river og plager i en, som haler og drar, som pirker og trykker i en - og man ikke med sitt bare liv vet hvordan man skal håndtere denne indre uroen, denne indre smerten...
Da forstår du,
Da flytter man smerten fra innsiden til utsiden ved hjelp av selvskading.
Når kneet verker og man ikke vet hvordan man skal verken sitte, ligge eller gå fordi det gjør så grusomt vondt - da tenker man ikke lenger på det som er sårt, på klumpen i magen eller på redselen som rir en - man er nemlig opptatt med det vonde kneet.
Når hånda har vokst betydelig i tykkelse, man kanskje blør og har synlige og intenst vonde skader, da tenker man ikke lenger på det som er sårt, på klumpen i magen eller på redselen som rir en - man har mer enn nok med å kjenne pulsen slå, kjenne at man ikke kan bevege en finger fordi hånda er hoven og stiv og ikke minst med å kjenne at det verker herfra til månen.
Dersom man har vært heldig i livet -
Om man har vært skånet fra å oppleve traume, skånet fra å oppleve betydelig tap, skånet fra å oppleve stygge svik - og i alle fall skånet for å oppleve flere av disse på en gang... som de aller fleste av oss heldigvis har vært -
Da er det vanskelig å sette seg inn i hvordan det er for en person som dessverre har opplevd traume og gjerne i flertall, tap og kan hende flere av disse og ikke minst også svik og da også flere av disse om man er riktig så uheldig.
For veldig mange, gjerne av de som har vært aller heldigst i livet, er det ikke bare vanskelig, men helt umulig å begripe og forstå.
Vi som utdanner oss i helsevesenet lærer om selvskading i studiet, det vil si- vi er innom temaet selvskading, det blir nevnt i forbindelse med psykologi og mental helse. Vektlegging av psykiske utfordringer, disse som ikke klassifiseres som kraftige psykiatriske diagnoser, er liten.
Det er få med god kjennskap til selvskading, som også er årsaken til at sånne som meg ofte blir møtt på lite hensiktsmessige måter.
En av gangene jeg var på røntgen sa legen følgende "Du har vært heldig. Det er ikke noe brudd, men det skulle vært det så du kanskje hadde lært noe".
På denne tiden var jeg i behandling for traumer. Jeg hadde flashbacks, jeg sov lite og dårlig, jeg hadde fysiske smerter i hele kroppen så ille at jeg inni mellom ikke klarte å sitte, jeg hadde daglige tilfeller av tilfrysninger. Jeg jobbet 24/7 med fysiske, psykiske og seksuelle overgrep.
Denne tiden var ei skikkelig krevende tid, fordi man møter fortiden ikke bare daglig men jevnt og trutt gjennom hele døgnet.
Teamet på Modum bad gjorde en fantastisk innsats. Jeg gjorde en helhjertet og intens jobb de gangene jeg var innlagt på Modum bad. Før første innleggelse hadde jeg bestemt meg for at de som tok fortiden min ikke skulle få framtiden.
Så kom jeg altså til denne legen ved et somatisk sykehus. Det er nå mer enn 25 år siden, likevel sitter ordene hans som banket i stein.
Dessverre er det slik fortsatt, man kan generelt for lite om tema selvskading. Faktisk kan man så lite a man kan bli en ekstra belastning for de som sliter med dette symptombildet- for det er hva det er, et symptombilde på noe helt annet.
Jeg håper på endring!
Jeg vil ha økt fokus på og økt kunnskap om temaet og med det forhåpentligvis en reise som ikke er god, men mer skånsom for de som til en hver tid befinner seg på den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar