Men så er det alle disse kritiske stemmene i hodet -
"Du er da visselig bare en enkel og jordnær sjel fra landsbygda", "hvem er du med tanke på å få folk til å ta steget inn i din verden, til din pod?" - "hva har vel jeg å fare med..?"
Ikke alle poder er like seriøse i innhold, men visst er de seriøse i opptakene sine og det praktiske rundt poden. Utstyr som skal på plass, lokasjon, gjester som skal være med - alt framstår stort og profesjonelt når jeg setter meg til for å lytte på og se til andre poder.
Det har rett og slett vært om ikke for skremmende, så i alle fall noe jeg har kjent på at jeg muligens ikke har forutsetninger for å ta meg til på egenhånd - derfor har tanken om en egen pod vært bedrevet kun på tankestadiet - fram til høsten 2023 et sted før jul...
Jeg kom til å nevne mitt store ønske om en pod der psykisk helse er tema, for en av våre unge gutter i organisasjonen.
Han karen er fantastisk på det tekniske om jeg så får si.., da han hørte mitt ønske om egen podcast våknet hans ADHD og han ble både glad og giret på å hjelpe meg i gang. I løpet av de neste to dagene hadde vi altså både snakket om hva jeg vil med poden, hvor komplisert jeg ønsker å være og vi hadde vært ute og kjøpt det nødvendige utstyret for å komme i gang, noe som skulle vise seg å ikke være så stort og alvorlig som jeg hadde sett for meg at det ville være.
Jeg kom i gang med poden allerede før jul.
Det enkle er ofte det beste sier rema ettusen, noe jeg har valgt å benytte meg av i poden min - kanskje jeg rett og slett skulle spørre rema ettusen om å inngå samarbeid med "psykt bra samtale" i enkelhetens navn...
Jeg har rett og slett lagt vekt på å unngå spesielt mye utstyr som kan forstyrre den naturlige samtalen. Til nå har det fungert meget bra og jeg har gjennomført noen flotte og nære samtaler med enda flottere og herlige personer.
Hensikten med poden min er å gi mitt lille bidrag til den store jobben det er å ta ned det stigmaet og det tabuet som ligger på psykisk uhelse og rusmiddelavhengighet, og på psykisk helse generelt - for det ligger dessverre en viss dis også over bare det å snakke om psykisk helse uten at det foreligger noen utfordringer med det.
Jeg ønsker å formidle at vi alle har en psykisk helse, derfor vil jeg snakke med folk fra forskjellige kanter av samfunnet, med forskjellig yrke / bakgrunn, forskjellig legning, forskjellig tro osv.
Jeg er opptatt av at poden min skal være et nøytralt sted med fokus på og mål om å løfte psykisk helse som tema, jeg ønsker at det skal bli like naturlig og vanlig å snakke om psykisk helse og psykisk uhelse som det er å snakke om kroppen og det fysiske - om ikke enda mer.
Det snakkes i poden min om ting i samfunnet som fungerer og fungerer mindre, sånn er det - men jeg ønsker fravær av å dra fram konkrete personer, lokasjoner eller annet som ikke fungerer - dette for å skjerme både den som måtte ta opp konkrete situasjoner, den det angår og poden for uheldige fokus.
Det jeg vil ha fram av konkrete ting i poden min er ting som fungerer, ting som er bra, ting som løfter og setter fokus på psykisk helse.
I tillegg til å snakke med gjester om psykisk helse ønsker jeg også å snakke med folk om spesifikke tema som påvirker psykisk helse. Jeg ønsker å få fram de gode historiene, de som formidler håp og framtidstro også for personer som sliter - historier av den arten jeg selv søkte etter som ung voksen uten å finne.
Psykisk helse, møter man på tematikken i politikken - evt. hvordan og hvor mye?
Å jobbe som farmasøyt byr på mange møter med mennesker i ymse livssituasjoner, hvor mye råker disse bort i mennesker som utfordres på psykisk uhelse?
Om man jobber i en psykiatrisk institusjon er det opplagt at man møter på psykisk uhelse, hvordan påvirker denne jobben de som jobber der sin psykiske helse, ens egen psykiske helse?
Når man er et kjent ansikt for folk, kjent fra TV-skjermen, når folk har gjort seg opp en mening om deg ut fra hva man har sett på TV- hvordan er det å leve med at andre definerer deg utelukkende ut fra en presentert fasade?
Å vokse opp ned en psykisk syk forelder, hvordan er det?
Dette og enda mer ligger allerede ferdig og du kan høre ved å søke opp poden "psykt bra samtale" på spotify eller podbean.
I tillegg har jeg spennende gjester i avtaleboken, både booket inn med tid og litt på løsen som vil komme etter hvert.
Planen min er også å dele av mine egne personlige tanker rundt psykisk helse og psykisk uhelse - dette gjennom å dele noe av min historie og hva det er som har tatt meg opp og fram i stedet for ned og bort som person og som stemme.
Det er så mange som går rundt og sliter alene, tungt og mindre tungt - men de sliter.
Vi vet at det hjelper å snakke om ting, alltid. Det er derfor slik at dersom det var innenfor normen, innenfor det som var vanlig, å snakke om psykisk helse slik vi snakker om kosthold, fysisk trening og i det hele tatt kropp - så tror jeg vi med god sannsynlighet hadde vært bedre rustet til å handtere det som har med psykiske utfordringer og psykisk uhelse å gjøre.
Hvorfor skal det være så vanskelig å snakke om psykisk uhelse, og enda mer undrende - hvorfor skal det være så vanskelig i det hele tatt å snakke om psykisk helse?
Alle har en kropp man må forholde seg til om man vil eller ikke, de fleste forholder seg greit til denne mens et unntak helst vil slippe.
Alle har en psykisk helse man må forholde seg til om man vil eller ikke. Mange forholder seg helst ikke til sin psykiske helse, mens noen - og stadig flere heldigvis - forholder seg mer bevisst til at en del av oss handler om psykisk helse og derav trenger at man også bevisst å ivareta denne siden av oss.
Jeg lurer på om flermannsen fortsatt lever livet sitt uten å egentlig tenke over at vi har en psykisk helse, at jeg lurer på det er rett og slett fordi;
Det er så mange som plutselig kommer i situasjoner der man får panikkangst, i situasjoner der man blir deprimert, situasjoner der man møter veggen eller situasjoner der man får andre plutselige og mer eller mindre akutte tilstander av psykisk uhelse.
Jeg er overbevist om at dersom man har en viss kjennskap til psykisk helse og bevissthet til egen psykisk helse, så ville man kunne unngå en del av disse akutte tilfellene med psykisk uhelse. Når jeg sier man kunne unngått en del av disse tenker jeg på at dersom kreti og pleti hadde vært bevisst eksempelvis at nok søvn er viktig for psykisk helse, viktigheten av å sette på brems i aktivitet og engasjement her og der, at det er viktig å ikke stenge inne følelser i forbindelse med tap av ymse slag osv - så tror jeg man kunne fange opp signaler tidligere og kunne forebygget noen av disse symptomene eller tilstandene.
Jeg vil understreke at jeg tror man kunne forebygget noe av det som ligger i psykisk uhelse, fordi det ikke er alt man kommer unna - på samme måte som man ikke kommer unna enkelte fysiske sykdommer uansett hvor mye man ivaretar for å forebygge.
Om DU er interessert i psykisk helse, høre folk snakke om hvilke tanker man har rundt psykisk helse, hvilken relasjon man har til psykisk helse, til egen psykisk helse og mer til - så vil jeg absolutt anbefale deg å ta en lytt på poden.
Jeg håper poden min kan vise seg å bli en solid arena for å sette lys og fokus på et så stort og viktig tema som psykisk helse / uhelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar