Er jeg god nok..?

 Fortsetter der jeg slapp i forrige innlegg jeg-, med hvordan selvbildet påvirkes og endres...

Ytre faktorer-

Hvordan jeg ser ut - på håret, i tøyet, på beina, i ansiktet, med mascara, uten mascara...

Hvordan jeg går - alminnelig, preget av stivhet i musklene...

Hvordan andre tenker om meg - liker du meg, ser jeg sur ut, er jeg god nok, er jeg morsom, er jeg tverr, ser jeg rar ut, tykk, velstelt, ren, slitsom, morsom, enkel, vrien osv...

Som jeg var inne på tidligere, enda verre er det at jeg lar meg påvirke av indre faktorer - altså av noe som oppstår inne i meg selv.

Om andre synes jeg er god nok er noe. At jeg til tider selv kan spørre meg selv om jeg er god nok er verre. Å til tider la eget selvbilde slå sprekker, falme og forringes med bakgrunn i noe som kommer innenfra en selv er noen hakk verre, fordi drivkraften er langt sterkere enn ved ytre faktorer. 

Om jeg har tjue kilo for mye eller ikke, var noe som i stor grad påvirket selvbildet mitt for inntil tjue år siden, til jeg plutselig en dag så meg i speilet og sa "dette er meg, du blir ingen annen, du må like deg selv som den du er og ikke vil være..." De siste tjue årene har jeg heldigvis vært på et sted der jeg er langt roligere med meg selv og hvordan jeg ser ut. Jeg driter ikke i hvordan jeg ser ut, men jeg tenker at jeg er meg - det er mer enn innafor, det er godt nok.

Å leve med en oppfatning av seg selv der man har passert "ikke god nok" og er mer på vei over i en slags "du er dum" eller "du er dum OG udugelig" er skummelt.

Om andre er drittlei meg, om de velger å si det til meg eller la det være, og evt. hvilken dag i året man velger å fortelle meg det, er noe som absolutt kan påvirke selvbildet og selvtilliten min direkte - eller jeg kan drite i hva andre måtte synes om meg. Om jeg driter i hva andre synes eller ender med et selvbilde som slår sprekker og en selvtillit som krymper inn, avhenger som jeg var inne på av mating i forkant.

Når alt kommer til alt, er det lettere å stå han av gjennom tydelige og utydelige tilbakemeldinger på direkte ytre faktorer som hva man har på seg, hår, bil, prioriteringer osv, enn tilbakemeldinger som går på indre faktorer mer av sorten hvem er man, hva står man for osv - dette fordi det ytre handler om noe man i utgangspunktet lettere kan gjøre noe med enn det indre.

Om man er enig med meg eller ikke i valg av bil, skole, utdanning, favorittmat, type klær, turutstyr eller hva enn er derfor ikke viktig for selvbildet mitt for å si det sånn.

Dersom uenighet går over i kritikk eller anklage og noe eller noen berører de områder som er iboende for meg som person, da står selvbildet og selvtilliten i fare for å rokkes ved- selv om det skyter utenfra og inn.

Dersom tap av selvbilde eller selvtillit er indre motivert, altså at endringen skjer som følge av noe i meg selv heller enn ytre påvirkning, er situasjonen mer alvorlig vil jeg påstå - det skal mer til for å bygge opp / sette i stand selvbilde og selvtillit i disse situasjonene.

Heng på, og jeg fortsetter delingen i neste innlegg...