Alenetid- frivillig eller..?

 

Alenetid-
Facinerende hva man får seg til å tenke på, når man har tid for seg selv...

Mens noen higer etter alenetid, er ikke andre så opptatt av den.
Mens noen trenger alenetid for å ha det bra, ser ikke andre behovet for å være alene.
Mens alenetid for de fleste går under radaren som selvvalgt, oppleves den for andre som pålagt, ufrivillig og kanskje tilfeldig.

Jeg har stort sett alenetid på morgenen Mens resten av familien befinner seg i sengene sine.
Jeg velger min alenetid,  samtidig velger jeg den ikke- er det forståelig for deg?
Jeg står opp tidlig, av egen fri vilje, setter meg så til i stolen ved peisen eller i hjørnet av stua.
Stort sett står jeg opp til tross for ønske og behov om å sove mer- fordi jeg enten har for vondt til å ligge lenger eller er tett i ventilasjonssystemet - noen ganger også fordi jeg faktisk kjenner meg ferdig å sove.

Mens den andre halvdelen min har vært tydelig på at hun trenger alenetid, har jeg på min side uttrykket at jeg ikke kjenner behov for alenetid.
Likevel dere, når jeg sitter oppe alene som nå, er hjemme alene en formiddag eller ute og gjør ærender alene-
Jeg har lært meg både å sette pris på alenetid, og å se at jeg trenger den til tross for å ikke se det før den er der.
Jeg trenger ofte(st) erfaring med ting, før jeg kan ta stilling til hva jeg egentlig synes- dette fordi jeg ikke liker nye ting, endringer osv- men jeg tar ti g innover meg, kjenner på de og formes.

Alenetids-tankene mine kretser rundt alle de som ikke velger alenetid, som ikke ønsker alenetid, som ikke erfarer og lærer at alenetid og er positivt og nyttig, som kjenner ubehag ved å være alene, som er engstelig for å være alene, som jobber med seg selv hver dag når de er alene- kanskje hele dager, som ikke mestrer å være alene, som blir syke av å være alene, som ender med å skade seg selv eller ta livet sitt med bakgrunn i en opplevd uoverkommelig alenetid.

Vi har alt for mange rundt oss som er gjenstand for en alenetid de verken har valgt selv eller ønsker, som blir syke av den.
Vi har, heldigvis, frivillige, organisasjoner og for så vidt også et hjelpeapparat som ivaretar mange av disse.
Like-
Det er for mange vi ikke er klar over er ufrivillig alene, det er for lang ventetid på hjelp og det er knappe ressurser hos frivillige.

Jeg håper og ønsker at psykisk helse får nødvendig fokus in2023.
Jeg er glad for at  Moss-Rygge Senterparti , og regnbuealliansen deler samme syn som meg.