...hvordan skal jeg vite at du faktisk er hetro når jeg møter på deg?

Det er med undring jeg leser en artikkel i dag om en ung homofil gutt fra Uganda som sliter med å få asyl i Norge.

Hvorfor?

Fordi han ikke kan bevise at han er homofil.

Nå er det slik at det helt sikkert finnes personer som kan finne på å lage en historie om at de er homofil for å få lov til å bli i Norge, men skal det være en grunnregel at man må bevise sin homofile legning?
I Uganda er det skammelig å spørre noen om de er homofil, det er rett og slett ikke verken pent eller etisk.
I Uganda er det og skammelig å være homofil, det ligger så innbanka i kultur og hverdagsliv til folk at man skulle tro det måtte mye til for at noen skulle finne på en historie om at de er homofil.

Da jeg var i starten på tyveårene og kom ut av skapet var det noen i nærmiljøet mitt hjemme som ikke synes om valget mitt... valget mitt du, rett og slett...

Det var vel første gangen jeg tok til ordet og skrev noe om hva jeg tenker og mener offentlig. Jeg skrev ned tanker, opplevelser, følelser og det jeg kunne komme på i en passende tekst og sendte til lokalavisen.

Det var upassende at jeg som en flott kristen person skulle velge å ta en sånn kurs i livet mitt.
Det var galt at jeg hadde observasjonspraksis sammen med diakonen i kirka, da det ville være å sende signaler om at man aksepterer en syndig atferd.
Det var feil av prester å ta i mot broskyrer og annet i posten som sa noe om homofili og hvor man evt. kan ta kontakt dersom man sliter med spørsmål som har med homofili å gjøre, man ville ikke under noen omstendigheter oppfordre unge og usikre mennesker til å bli homofile.

Jeg pekte i innlegget til avisen på den kampen man står i som en ungdom som går og kjenner på at det er noe som ikke stemmer overens med normen i samfunnet rundt en.
Det er vondt, det er tungt, det er skremmende, det er rart for en ungdom å oppleve at ting ikke er som man hadde forventet seg, å oppleve at du ikke får deg til å like noen av ditt motsatte kjønn, før du oppdager at du faktisk liker ei av venninnene dine mer enn du helst skulle.
Enda mer vanskelig vil jeg påstå det er for en ung kristen som går og kjenner på at man ikke faller inn i den ordinære boksen - hetrofil.

Når de man har sett på som sine egne, når de man står sammen med og ser på som ens familie plutselig snur ryggen til en og jobber bevisst og systematisk for at heller ikke andre i lokalsamfunnet skal ha noe med en å gjøre, når det skjer blir det veldig vanskelig.

Jeg kan vanskelig se for meg at noen som helst bevisst ville velge homofili på bakgrunn av noen broskyrer som ble delt ut på konfirmasjonsundervisningen, eller som følge av andre ting.
Jeg tror homofili er noe som er i en uavhengig av hva man selv måtte synse og mene om det.

Når jeg brukte år av min ungdom i bønn og forbønn for å slippe å kjenne som jeg gjør, for å bli fri fra denne greien som hang over meg - så var det fordi jeg ønsket følelsene mine bort, og det uten at jeg i forkant hadde ønsket å få de.

Når mine forbedre ba for meg og jeg fikk beskjed om å skulle våge å være den jeg er, at jeg var god nok, at jeg ikke skulle frykte mennesker, at det er Herren jeg skal frykte - og han ber meg om å stole på Han...
... da ble jeg enda mer forvirret...

Det hjalp ikke akkurat på i min fortvilelse og frustrasjon, at jeg bare skulle la være å tenke på hva alle andre synes, stole på Herren og våge å være den jeg er.

Ytterligere et par år skulle gå før jeg våget å tro på, å leve etter bønnesvarene jeg fikk de gangene jeg gikk til forbønn.

Om noen på den tiden ba meg om å bevise min lesbiske legning, eller min hetro legning så vet jeg rett og ikke hvordan jeg skulle taklet det.

Hva gjør man for å bevise sin legning for andre mennesker?
Hvordan beviser hetrofile mennesker at de er hetrofile, hvem som helst ... nesten ... kan klare et hetrokyss i offentlighet, ergo teller ikke kyss som bevis.

Hva man har på seg, hvordan man prater og beveger seg - disse tingene er ikke nok til å bevise sin hetrofile legning. At en person er gift med en person av motsatt kjønn er heller ikke bevis nok, hvem som helst kan inngå ekteskap bare de er av to forskjellige kjønn. Det er heller ikke nok at man forteller om sin hetrofile legning, det er i alle fall ikke noe problem å jukse med.

Så, hvordan skal jeg vite at du faktisk er hetro når jeg møter på deg?
Hvordan skal jeg vite at du ikke holder meg for narr, jeg har nemlig en stor mistanke om at du egentlig er homofil?

Det er faktisk ikke alt som kan bevises, noen ting må vi bare akseptere som de er. Det ville være tragisk dersom en ung mann ble sendt tilbake til sitt hjemland og hva som enn måtte vente han der - fordi han ikke kan klare å bevise sin seksuelle legning i et land som Norge.

http://morgenbladet.no/samfunn/2014/en_umulig_homokamp#.VDgULkvrtyS