...vi hopper rett til etterhevingen...

Påsken er nesten over for denne gang, vi har sendt konemor på fly sørover og sitter tilbake med savn og mange blandete følelser og tanker.

Gråt -
Hjerteskjærende gråt på hele hurven, når vi sender konemor inn på flyplassen og står tilbake i hjertesmerte.

"Uuuuæææææh.... Jeg gråter både fordi jeg er lei meg for at mamma drar, og fordi jeg er glad for at hun kan jobbe så hun får fridager hun kan bruke til å komme opp en tur igjen..."
Det er lillemannen min, så ufattelig klok i det lille hodet sitt.

"Uuuhuuuu... Jeg savner den andre mammaen min, og vil bare være sammen med henne hele tiden... og med eadni... og med bror..."
Det er lillemora mi, rettferdigheten og godheten selv - ingen må bli utenfor, ingen må kjenne seg såret.

Vet dere sa jeg, vi stopper og koser oss litt på hjemvei - i alle fall kan vi kjøpe med oss is hjem til kos.

"Hvorfor skal vi kose oss eadni - er det fordi vi er glad for at mamma er reist, eller er det fordi det er så trist at vi trenger noe som gjør oss litt bedre igjen?"

Det er fordi vi trenger noe som gjør oss godt, når vi er triste sa jeg.
"Bra, for det hadde ikke vært greit å kose oss fordi vi var glade når mamma har reist fra oss..."

Du og du for en kar jeg har, jeg har sluttet og lure på hvor han tar alt fra.

Nå ligger småsmurfene i sengene sine, om de ikke sover riktig enda er det i alle fall ikke lenger før.
Jeg har satt meg til rette i sofa, samtidig som jeg kjenner senga rope også på meg.
Værmeldingen står på akkurat nå; 11 varme, fine grader nede hos konemor i morgen... mens vi i nord skal nyte godt av et lavtrykk som gir oss hele 4 fine grader og slaps... kuling er det også på vei...

At jeg fortsatt sitter oppe og ikke ligger i seng skyldes enkelt og greit fire ting;
1. konemor er tilbake på østlandet, men fortsatt på hjul i retning hjem.
2. Vaskemaskinen gjør en tapper innspurt, innholdet håper på hjelp til å komme på stativ før natta.
3. Oppvaskmaskinen lufter seg, og venter på at innholdet skal komme ut og i skap.
4. Min gode venn Kenwooden har eltet og knadd deig til meg, som jeg varsomt har trillet ut til tre forhåpentligvis deilige brød - for tiden i ovnen.

Det er forresten veldig kjekt med Kenwooden min - så stor, så enkel, så vennlig, så hjelpsom. Dersom noen av dere der ute har trøbbel med skuldre eller armer og med det utfordringer hva baking av brød angår - kenwood er tingen. Etter at min venn kenwood har eltet og knadd lenge nok er det min jobb å tippe deigen ut av bakebolla, samle den og dele den i tre deler, samle disse igjen og rulle de lett ut. Forheving har vi kuttet ut i samarbeid jeg og kenwood, vi hopper rett til etterhevingen - det gir både minimal belastning på skuldre og nydelige brød - fantastisk!!