har boreal transport tenkt muligheten for at de frakter på hysteriske mødre??

Lillemor og jeg tok ikke hurtigruten, men hurtigbåten, til Harstad i dag, vi skal feire bestemor sin 80 årsdag - og uten bil er det ålreit med båt.

Jeg er ikke så veldig glad i å være på havet, ikke fly heller… eller landeveien… men særdeles ikke havet.

I bil ordner man seg med sikkerhetsbelter, sikrer bagasje osv - og man forholder seg til fartsgrenser som er satt for at man ca skal overleve dersom et uhell er ute.

I fly får man en oversikt over nærmeste nødutgang, rømningsveier osv - og det kommet en, ikke fin flyvertinne - det har man sluttet med, det kommer ei gammel tante eller en ung fyr gjerne (unntaksvis fortsatt ei ung og fin ei) - i allefall, det kommer en sak som drar fram oksygenmasker, livvester osv for så å gjøre en oppvisning av bruken på disse. Har man barn kommer de med en ekstra barnevest som de leverer rett i hånd til foreldrene - og man bryr seg ikke om du blir mer redd eller mindre redd…

På hurtigbåten mellom Tromsø og Harstad, eid av Boreal transport, ligger det og oversikter i seteryggene - med oversikt over nødutganger og hvor redningsvestene befinner seg, og det kommer en sikkerhets video når man har lagt fra kai…

Det er bare det at disse oversiktene i seteryggene stemmer jo ikke -
Når sikkerhetsvideoen er slutt, blir det stående et stillbilde på de fjernsyn som finnes på båten - så langt unna der man sitter at man må myse skikkelig for å se hva som står. På stillbildet står det at redningsvester til babyer og barn finnes på øvre dekk ved siden av styrhuset.

Javel tenkte jeg, som nettopp hadde sittet og sett i sikkerhetsdingsen i seteryggen - med et forvirrende spørsmål surrende rundt; hvor i svingende går man til øvre dekk, hvor er kassene, hvor hvor hvor?

Ta først på egen vest, hjelp så barnet… Har de som eier og driver båten egne barn? Har de gjort seg noen tanker om ei mor som ikke bare skal klare å ta på egen vest før barnets vest, hun skal i tillegg løpe hist og her for å finne vest til barnet?

Har Boreal transport i det hele tatt tenkt at det kan være mulig de fra tid til annen frakter på hysteriske mødre hønsemødre, som ligge mange steg i forkant når det kommer til dersom, dersom, dersom?

Forhåpentligvis slipper man en slik krisesituasjon, men jeg tror faktisk jeg foretrekker måten de gjør ting på i fly - at man får en vest til barnet, har den hos seg og i allefall ikke trenger å bruke energi på verken å tenke hva gjør jeg dersom, eller i verste fall - blir nødt for å løpe rundt i panikk etter vest til barnet…

du e ikke ho eadni...

Mamma og bror har reist til bestemor og resten av familien, mens lillemor og eadni er hjemme - fullfører uken og koser oss med alenetid.

Når klokka så vidt det var hadde passert seks i dag tidlig, skrek lillemor til "nei sara, nei sara…eadniiiiii..."

Eadni skvatt til, kastet seg rundt mot mamma sin plass - der lillemor gjerne ligger når vi er alene…

Sssssshhh.., så da lillemor - eadni er her, det er bare en drøm…

At jeg hadde endret vekkeklokka fra seks til halv syv i dag, med tanke på at vi ikke trengte å komme oss til barnehage før halv åtte - viste seg å være helt unødvendig…

Lillemor satte til å fortelle om drømmen sin - "så gjorde hun, så gikk hun, så sa hun… og så tok hun Panda

(lillemor sin trofaste følgesvenn siste fire årene) - hun får ikke lov å ta panda, da sa jeg nei sara, nei sara og da gråt jeg…"

Stakkars lille jenta, jeg kan ikke forestille meg skrekken over å miste bestevennen sin så brått fordi noen bare griper tak i den og tar den med seg…

Barnehage i dag ble det av forskjellige grunner ikke noe av, og lillemor endte med eadni på jobb.

Vel inne på mail lyser det viktig i mot meg - og rådgiver på kontoret ender opp som  barnevakt en drøy times tid - nesten før både jeg, hun og lillemor rekker å tenke…

Jeg satte meg til rette og kom i det jeg selv tenker er et godt driv med mailer og skriv, underveis ble det slitsomt på øynene og hodet - så jeg tok på meg brillene mine -

… De brillene er ikke lillemor vant til å se meg med…

Lillemor: Eadni, hvorfor har du tatt på deg briller?

Eadni:      Fordi det ble litt tungt i øynene mine og hodet, da hjelper det på å ha brillene på.

Lillemor: Du høres ut som eadnien min, du ser og ut som henne på håret - og du har de samme klærne -

Eadni:      Det er jo bare briller som har kommet på lille venn…

Lillemor: Men du er jo ikke eadni mer.

Eadni:     Synes du ikke jeg er mer eadni med briller på?

Lillemor: Nei eadni, kan du være så snill å ta de av deg igjen..?

på kafè med ammepumpa

I dag har jeg vært ute og spist lunsj med konemor, konemor si kusine og ammepumpa…

Det er en kjent sak at diskusjonene flyr i forhold til mødre og babyer på kafè - er det greit at de ammer eller er det ikke greit at de ammer - ingen har til nå tenkt på å ta opp spørsmålet, er det greit å ta fram ammepumpa på kafé eller ikke… kanskje skulle noen gjøre det og?

Min kones kusine tok ikke fram ammepumpa, heldigvis får jeg vel nesten si… Men visselig pratet vi lystig og engasjert om pumping, fulle pupper - og melkespruten som står til vers i gitte situasjoner.

En ting er det å ha puppespreng, og kjenne at det lekker i et innlegg, eller rett i bh`en - men det er faktisk flere morsomme situasjoner som går an -

Eksempel 1: Man står i dusjen, og melkespruten står opp etter glassveggene uten annen ytre påvirkning enn varmt vann på kroppen.
Eksempel 2: Man kommer ut av dusjen, og melkespruten står opp etter speilet når man står og tørker seg.

En annen rar sak, er at man kjenner noe som kan minne om melkespreng fire år etter at man har sluttet å amme, men det kommer ikke noe melk da … heldigvis …

Min kones kusine starter i jobb igjen først kommende mandag, det er vel ting som kan tyde på at det blir bra for henne å komme i gang med noe annet enn baby om dagene vil jeg tro - sikkert godt for henne å trimme de søte små… hjernecellene på noe som utfordrer litt i toppetasjen annet enn bleier, pupper og puppmelk…

en helt vanlig dag i smurfeland

Ettersom vi har to små i barnehage, forsøker vi å lette litt på dagen for disse - ved å tilpasse oss etter de så langt det lar seg gjøre.

Jeg står til eksempel opp før klokka er seks om morningen, ting går slag i slag for meg til jeg er ute av døra ca klokka halv syv.
Konemor tar seg så av stelling, mating og levering i barnehagen mens jeg er på jobb allerede kl. 0645.

Ettersom jeg er på jobb så tidlig, har jeg og en avtale på jobb om at jeg slutter dagene mine noe tidligere - så allerede klokka to - halv tre pakker jeg sammen, og begir meg da (stort sett) på vandring de ca fire kilometerne jeg har hjem. Jeg passerer barnehagen rett før jeg kommer hjem, eller - jeg passerer den ikke, den ligger rett før jeg kommer hjem - så jeg stopper der.

Barna blir hentet mellom klokka tre og halv fire stort sett hver dag, så labber vi hjem.
Hjemme låser vi oss inn, kler av oss yttertøy, ungene setter seg framfor tv og slapper av med barne-tv mens jeg fyrer i ovnen og starter med middagen.

I dag skar vi ut av denne rutinen, da eadni hadde glemt husnøkkelen i dag tidlig når hun kjappet seg mot bussen… som hun akkurat mistet…
Vi ble i stedet labbende en stund på utsiden, mens lillemann fløy opp og ned trappa til naboen som har en av reservenøklene våre hos dem… det bare var slik at hun ikke fant den i farta… Vi ble i stedet gående på utsiden bort i mot en halv time før vår koselige nabo fant nøkkelen likevel og vi kom oss inn. Det skal sies da, at vi ble tilbudt å komme inn hos de - men hardhauser som vi er, ble vi ute med tanke for at konemor tross alt kommer ridende på sykkelen sin hvert øyeblikk… vi kom oss inn rett før hun kom hesblesende inn døra - etter å ha tråkket det hun kunne sine drøye fire kilometer i kulden - for å slippe oss inn i hus.

Når konemor kommer hjem ca halv fem, har vi stort sett middagen klar - eller vi har middagen underveis når hun kommer - og middagen, den er stort sett planlagt av oss alle på forhånd.
Bort sett fra i dag, da vi kom hjem ekstra tidlig, låste oss ute, ventet, kom oss inn likevel, fikk i gang middagen - og var klar til å spise etter klokka fem.

Rundt klokka halv syv tasser vi i kveldsstellet, og ca klokka syv er ungene i seng. De må gjerne ligge våken en stund… halv time, en time, halv annen time, to timer - men de skal være i seng…
Vi nærmer oss nå barne-tv tiden, og er pr. nå i rute til leggetid klokka syv...

Kjæresten min og meg skal ha voksentid etter at ungene har lagt seg, vi skal ha kjærestetid sier jeg til småsmurfene - og det er greit. Den kjærestetiden er gull, å få sitte oppe alene sammen med kjæringen min - se på henne, prate med henne, sitte bak ryggen hennes å kna nakken mens vi ser film - dette er vår tid - kall det gjerne kosetid.

Unntak er som i kveld, når konemor skal ut med en kollega, og jeg skal ha aleinetid hjemme i stua - framvor TV, godt plantet i sofa - på kjæresten min sin plass - under et godt pledd… med god fyr i ovnen…

… kjenner at det skal bli deilig :-)

grettent ansikt

Jeg hjalp lillemor inne på badet i dag etter middag, og hun jabbet ustanselig underveis… Det er ganske morsomt, for det er utrolig hva som kommer ut av munnen på de...

Lillermor: Når jeg og bror blir stor eadni, da får vi baby i magen - får vi det?
Eadni: Det kan hende du får baby i magen når du blir stor ja.
Lillemor: Da blir du bestemor.
Eadni: Ja, åååååh - jeg gleder meg til å bli bestemor når dere blir voksen og får babyer.
Lillemor: Da får du grettent ansikt.
Eadni: Får jeg grettent ansikt da, har bestemor det?
Lillemor: Ja det har hun, bestemødre har det…

eventyrskogen

Konemor kjøpte seg nye isbrodder i fjor, som hun tok i bruk for fullt før jul. Jeg fikk tilsvarende i julegave, og ungene fikk hvert sitt par i forrige uke.

Hva er det så med disse broddene, når man finner det for godt å skrive om de?

Jo, nå skal du høre -
Isbroddene har en øverdel av gummi som smettes godt rundt skoen - hele skoen - og sitter som støpt. På undersiden består broddene av lenker og klør, solide klør som klorer seg fast i underlaget når man går på is og skare - smukk, smukk … null friksjon når man går - nesten som truger, bare med klør og uten selve trugen…

I går tok vi på oss isbroddene våre og la til flekkings opp gjennom den isbelagte bekken som snor seg opp i skogen
Vi labbet oss opp over bekken og når det ble for tynn is flytta vi oss videre opp i skogen / marka - vi kosa oss masse, ungene er fantastisk flinke til å ballansere og klatre der det er behov for det.

Faktisk er de så flinke at eadni kan bli nervøs, når lillemor befinner seg dinglende oppe i et tre som brer seg over den isbelagte bekken - da ser eadni for seg både comotio celebri, sykehus, observasjon og evt. skavanker… samtidig som hun kjenner skrekken bre seg i kroppen…



Vi forlot etter hvert bekken, og tok sikte på trollskogen…
"hvem er det som vandrer rundt i skogen min..?"
"nei eadni, jeg vil ikke at vi skal si sånn…"

Trollskogen er full av skumle trær, skjeggete trær, mosegrodde steiner - og en trollstein, en stooor trollstein. Mamma og lillemor klatret på steinen og smilte pent når fotografen kom forbi, mens lillemann løp i vei oppover stien…
"hallo, hvem er det som kommer i skogen min" kunne vi etter hvert høre litt lenger opp, før lillemann kom med kurs ned mot oss igjen når han syntes vi ble litt trege…

Det er slik her oppe i marka, at når man har kommet seg gjennom trollskogen, da kommer man til huskeskogen. I huskeskogen er det to husker; en stolpehuske- som er nedsnødd på denne tiden, og en slengdisse - som er fantastisk morsom.


Lek, masse lek -

Det er lite som er så kjekt som å se ungene fryde seg i lek ute i naturen, det er ingenting som heter TV, magiske winx, dora, ben10 i skogen.

Det som der i mot er, er lillemann godt plantet med rompa på tauknuten og et godt grep om tauet, for ikke å snakke om fart så duskene danser på luen hans.
Og lillemor som holder så langt opp på tauet at hun ikke treffer tauknuten med rompa si, hun bare holder seg fast med armene og beina rundt tauet mens hun svinger seg rundt oppe i luften i en forrykende fart.

Morsomst denne gangen er likevel konemor, som sørger for god kontakt mellom tauknuten og rompa si, mens hun kaster seg framover i lufta - gjør et byks og treffer bakken på mag til alles fornøyelse…

om dere kysser på en veldig spesiell måte...

Lillemann: Om du og mamma kysser eadni, blir det en baby da?
Eadni: Neeei, det må nok litt mer til enn å kysse lillemann.
Lillemann: Om dere kysser på en veldig spesiell måte, blir det baby da eadni?
Eadni: Nei lillemann, det må mere til enn å kysse - selv om du kysser veldig spesielt.
Lillemann: For dere har et egg og må få hjelp å få en mann sine greier..?

Lillemann får har veldig lyst til at vi skal få en baby i hus, og det hender fra tid til annen at han tar opp dette med baby… og hvordan man får babyer.

Vi har pratet om at man trenger både en mann og ei dame, og ettersom vi ikke har en mann i hus - blir det mer vanskelig og er noe som planlegges nøye før man får hjelp av noen som er spesialister på å hjelpe. Denne praten hadde vi for lenge siden…

… og nå for litt siden kom altså dialogen over …

Jeg forundrer meg stadig over alt som bor i den lille gutten min.