Jeg har fra tid til annen hatt en opplevelse av at jeg er en moralpreker, at jeg har lagt brems på familie, venner og kollegaer i tilfeller der jeg selv har valgt enten ikke å drikke eller har sagt at jeg ikke synes det er ålreit at man drikker mens barn er til stede.
Om jeg ikke har opplevd meg selv som brems, har jeg i noen situasjoner sittet med en opplevelse av at jeg i alle fall er i overkant trangsynt.
Dette med alkohol er etter alt å dømme en sensitiv greie, både for de som drikker og for de som velger å la være - hvorfor?
Gerhardsen sier noe om at alkoholdebatten er viktig fordi den berører andre enn de som drikker selv, jeg tror hun har slått en innertier med denne påstanden.
Jeg tror ikke alle personer som drikker alkohol er klar over eller klarer å se endringer hos en selv etter bare en øl eller et glass med vin.
Heller ikke tror jeg personer rundt som er vant til å overvære kjæreste, søster, bror, venn, kollega eller andre med en eller to enheter innabords ser - eller i alle fall er bevisst på - endringer ved personen etter kun en enhet.
Det er uvesentlig om inntaket kommer i sammenheng med et deilig måltid, en festmarkering eller i ren sosial sammenheng - når man drikker kommer forskjellen fram.
Endringer i væremåte er det de aller fleste forbinder med hvorfor man skal eller ikke skal drikke eksempelvis sammen med barn, med endret væremåte tenker man ofte på endret personlighet.
I tillegg til endret personlighet har man endret tonefall, volum, måten man prater på kan endre seg, kroppsspråket kan endre seg, øynene kan oppføre seg annerledes, noen ler mer, noen ler mindre, noen prater betydelig mer etter en til to enheter, noen prater mindre, noen blir bøllete, noen blir slitsomme, noen blir morsomme... osv.
Her er det jeg mener med at alkohol er en sensitiv greie -
For den som påpeker disse tingene og evt. gjør valg om avhold eller totalavhold på bakgrunn av disse kan det fort bli til at man opplever behov for å forsvare de tanker, meninger og holdninger man har samt hva man gjør / ikke gjør.
For den som ikke ser at rekken over er verken en problematisk eller utfordrende kan det fort bli til at man opplever behov for å forsvare nettopp det, at man ikke har et alkoholproblem, en personlighetsendring eller endrer på noe annet, og ikke minst opplever noen derfor å forsvare inntak av alkohol sammen med barn.
Dette er sensitivt, det er to helt forskjellige ståsteder hva sterke holdninger og alkoholmoral angår - og enda viktigere, det er to helt forskjellige utgangspunkt for hva et barn har godt av i denne sammenhengen og ikke.
Barn senser betydelig mer enn det voksne gjør, det må vi være klar over.
Jeg for min del senser trolig også betydelig mer enn mange rundt meg når det kommer til endringer ved inntak av alkohol. Dels fordi jeg har vokst opp med usunn bruk av alkohol, reaksjoner ved bruk hos personer som har inntatt alkohol, og dels fordi jeg er en person som går med følere ute og senser fort og mye av relasjoner og stemninger rundt meg.
Nettopp tenker du kan hende veldig raskt nå, du har en trasig erfaring med alkohol fra du var barn og nå farger det selvfølgelig holdninger og føringer som voksen.
Kan hende har du også forståelse for min måte både å tenke og reagere på i forhold til alkohol, samtidig som du tenker at jeg da må forstå at ikke alle voksne er like - noen kan faktisk kose seg på en klok måte?
Jeg er klar over at vi ikke er like og jeg har ikke noe i mot at folk nyter alkohol på klokelig vis, verken til mat eller i sosialt lag. Jeg selv kan godt også nyte vin til god mat eller i sosialt lag - om jeg har lyst og det ellers passer for meg.
Mange ganger har jeg vært den som har drukket alkoholfritt, mens kollegaer, venner eller familie har drukket alkohol.
Jeg velger oftest brus i stedet for alkohol, blant annet fordi jeg synes brus smaker ti ganger bedre.
Stort sett er det ikke noe greie, noen ganger der i mot har jeg opplevd pågang fra folk rundt til å drikke... bare litt... og spørsmål om hvorfor ikke.
Det at man plutselig befinner seg i en situasjon der man nærmest skal svare for hvorfor man ikke drikker alkohol, eller at man på tross av flere nei takk fortsatt får spørsmål om og utsagn om bare et glass, vekker en stahet og irritasjon i meg - og jeg bestemmer meg for at jeg i alle fall ikke skal drikke.
Stordrikkere har en utfordring og er en utfordring, men de står ikke for stordelen av problemene eller dårlige opplevelser ved observert alkoholbruk.
Stordrikkere sitter stort sett for seg selv og drikker, eller sammen med et lite knippe mennesker - i et hus for seg selv eller en leilighet der det ikke er barn til stede.
De fleste samfunnsmessige problemene i forbindelse med alkohol kommer av folk som går for å ha et regulert forhold til alkohol - ute på byen og i de tusen hjem blant folk flest.
Alkoholen gjør noe med hvordan vi tenker og hvordan vi handler, sånn er det.
Gerhardsen sier at alkoholbruk er en av våre største utfordringer, og hun ramser opp en rekke statistikker - interessante og skumle, videre understreker hun at alkoholbruk derfor ikke er en ren privatsak... og jeg er helt enig med henne.
Det er bra at Støre tok opp dette temaet i sin tale, samtidig er det pinlig at ungdomspartiet AUF sin representant Tharaldsen ikke evner å forstå hva hans leder sier - som selv tilhører en aldersgruppe der så kalt normal forbruk av alkohol er relativt høy sammen med uheldige statistikker som følge av alkoholbruken.
Ungdomspartiet AUF sin representant viser at han har betydelig å gå på hva kunnskap og modenhet mellom ørene angår...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar