Fra sine nærmeste til mennesker man ikke en gang møter annet enn at man passerer de?
Fra greier som er feil på ett eller annet man er eller eier selv til hus, biler og annet man måtte passere i forbifarten?
Fra ting man sier til ting man gjør, eller enda verre - fra ting man ikke en gang sier til ting man ikke gjør?
Egentlig er det ganske rart at det går an, at dette kan bli en mer eller mindre gjennomført greie mener jeg.
Kjæresten din, som muligens også er din beste venn, tenk deg;
Snorker, slafser ved matbordet, raper eller fiser i stua (kan hende begge deler som jo er enda verre), legger fjernkontrollen alle steder utenom der den skal ligge, legger kasserollene i feil hylle - alltid, slipper fra seg tøyet sitt der man tar det av, ligger for mye på sofa, gjør for lite, klager for mye, sier for lite, forventer for mye osv. osv.
Ungene dine, som trolig er de du elsker mest av alt på denne jord;
Skriker og er for høylytt, surker og klager, spiser ikke opp etter seg, har ikke blitt renslig enda de er passert tre år, kommer inn og knør på deg om natta, labber inn med skitne sko, vasker seg ikke godt nok på hendene tross i at de har passert fire år, er for lite selvstendig, krangler, sloss, er for engasjert i lek, er for passiv, er for ivrig og slik kunne man fortsatt.
Kollegaen din;
For lite opptatt av jobben sin og for mye av å snakke, eller enda verre - for mye opptatt med jobben og for lite med å snakke med deg, for fokusert og konsentrert, for lite engasjert, for treg, alt for rask, slarver for mye - med andre enn deg, mye ord og lite handling, skryter osv. osv.
Naboen;
Kunne kledd seg annerledes, håret var for langt - og i alle fall for ustelt, er for lat eller alt for pågående, maser eller orker ikke å hilse på en stakkar, skryter og er selvgod...
Tilfeldige herr hansen;
Han var i alle fall for opptatt med å se i marka enn å kjøre bilen, mens frk fryd var for opptatt med å jabbe med en bekjent enn å gi kunden service, kule Lars pumper jern - men makter sikkert ikke å holde ut spesielt lenge om man tok han med i vedskogen...
Det snodige er -
Man hører ikke rare greien som skulle tilsi at det er noe å sette fingeren på ved en selv, av en eller annen grunn...
Vi er alle mennesker, noen er voksne og andre er barn. Vi har alle våre gode og mindre gode sider og styrker - for barna er det stort sett gode sider, som det er opp til oss å gjøre det vi kan for at det skal fortsette å være - gode og positive sider.
Det er bedrøvelig og nedtrykkende, når man suger til seg denne formen for observasjoner av andre mennesker og ting - og det gjør noe med en.
Som jeg sa er vi alle mennesker, det innebærer også at vi alle fra tid til annen trolig vil si noe om ett eller annet, en eller annen som nevnt over - og om vi er observant nok vil vi kunne ta oss selv i at vi gjør akkurat det.
Likevel -
Det er noe med at vi alle gjør det fra tid til annen, kan ta oss i det - og prøve å være bevisst på ikke å gjøre det igjen... inntil neste gang vi tar oss i det...
En annen sak er det om man hele tiden går rundt og nærmest har det som en del av en livsstil, å snakke andre mennesker og ting ned. Jeg kan ta meg selv i at jeg begynner å søke etter motsvar, søke etter respons på slik omtale... det er også en rar opplevelse...
Et godt eksempel er ekser, for de av oss som måtte ha en eks eller flere på lur... Med eks mener jeg ikke et tilfeldig møte man har hatt, et par dater eller så - jeg mener personer man har vært sammen med over tid, gjerne år...
Har du noen gang tenkt over hvor lett det er å snakke disse ned i etterkant?
Han var ikke helt stueren forstår du...
Hun var veldig sjalu, rett slitsom...
Henne, nei du forstår at hun hadde så mange rare greier med seg at det var ikke holdbart...
Han likte ikke at jeg var ute på byen med venner, det går bare ikke an...
Han var snill, men han fulgte med meg overalt...
Hun gjorde så mye rart...
Han sa så mye rart...
Hun var et troll, hun skulle bestemme alt...
Har du noen gang tenkt over at du valgte å være sammen med denne eksen, og da over lang tid - år husker du??
Det kan da ikke ha vært bare negative greier med vedkommende, da hadde du vel ikke orket å være med denne i årevis?
Det har da vært noe som i første omgang bragte dere sammen, og videre holdt dere sammen ei tid?
Min kone er ei veldig fin jente, og klok har det vist seg.
Da vi ble kjent med hverandre og snakket om alle mulige ting (vi gjør det fortsatt altså), spurte hun ved en anledning om jeg har et godt forhold til eksen min... Jaaaa, jeg har ikke noe å si på det svarte jeg (cirka).
Bra sa hun, du har jo vært sammen med henne over tid - da må hun være ei ålreit jente. Videre understreket hun at jeg har blitt formet mot den jeg er i dag også gjennom årene med min eks - noe vi skal være i alle fall dels takknemlig for...
... Joda, du hører det...
Oppsummert;
Det snakkes veldig lettvint rundt oss om andre mennesker som er eller gjør, sier, har eller ikke har, skulle hatt osv... til hvilken grunn?
Vi har som voksne mennesker et ansvar for de små som vokser opp - lære de gode vaner, holdninger og folkeskikk.
Vi har også et ansvar som voksne mennesker, til å si stopp om vi opplever en overdreven kritikk av andre - om vi rett og slett ikke våger eller har en annen grunn til ikke å si stopp, kan vi i det minste gi svar som sender signaler om at vi ikke er interessert i denne måten å omtale andre mennesker og ting på... type kontra svar...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar