Søk i denne bloggen

søndag 31. mai 2015

Flytting innebærer ikke bare å flytte fra, flytting er i stor grad også å flytte til noe

Det er en tid for alt, også en tid for flytting...

En vakker onsdag, den siste i mai faktisk, etter overnatting hos selveste Volvodama var det plutselig tid for å forlate gata - hærlige, lyckliga gatan vår... og alle folkene der.

Jeg skal nå fortelle litt om avskjeden med lyckliga gatan...

Gata der ungene leker tillitsfulle, trygge og lykkelige rundt om - både på lekeplassen, framfor og bakom garasjeanlegget, oppe i den lille antydningen til miniskog og bak blokkene.
Gata der alle uansett om man er ett år, åtti fire år, femten år eller i førtiårene, prater sammen.
Gata der det er rom for både små barn, eldre, middelaldrede og de i beste alder... som undertegnede.
Gata der det ikke gjøres forskjell på folk om man er ektepar, samboere, single, homofile eller hetrofile.
Gata som ikke skiller på om man er en grå mus, durasellkanin, hjemstrikket, kul eller smurf - alle er like viktige.

Gata der vi i smurfeland har bodd i ni år, der vi har både volvodama, ADHD dama, Opelmannen, racerkjøreren, smurfeland, kulingene, tvillingene, tingeling, tøttene og mange fler.

Flytting innebærer at man ikke bare forflytter seg fra et sted til et annet, men man gjør det på permanent basis - man forlater noe til fordel for noe nytt...
Noen gjør det over natta - det være seg at man går og legger seg to stykker og våkner opp alene nærmest.
Noen gjør det som konemor gjorde over jul, godt planlagt - likevel så overraskende for noen at man nesten trengte hakebind for å holde den delen av ansiktet på plass da man hørte om flyttingen.

Fordelen med å ta det raskt og brutalt er som når man fjerner store plaster / tapebandasjer fra huden - det går nettopp raskt, er fort over - nærmest litt sjokkerende.
Greien ved en heller lang og sakte prosess er at det blir desto mer smertefult, eller ikke mer - men man drøyer liksom smerten ved det... og man får tid til å grue seg mer til å gå i gang...

Volvodama ga oss tilbud om overnatting, føk hjem og ordnet på et blunk ei seng for siste natta i gata -  "ja, det er veldig bra for lillemor at hun kan sove i gata der hun er kjent og vant til å være" sa volvodama.
Kvelden ble tilbringt i beste nabolaget med deilige lyngenreker til senkvelds - helt perfekt... vi styrte for ordens skyld unna vinen som tilbehør til rekene...

Avskjeden med familien vår i nummer 44 var som forventet en heller tung greie.
Lillemor labbet inn til de på morningen og opplyste om at hun kunne se tårer i øynene på den og den - som hun syntes var søtt, jeg for min del syntes det var vondt - og hadde kvinnet meg riktig opp for anledningen.

Det aller siste vi gjorde før vi forlot gata helt var å droppe innom ahkku og kaillen, riktig nok de eldste (kanskje...), men de aller kuleste folkene i hele gata.
Jeg har sagt det til konemor -
I utgangspunktet har praten om gata vært som en klisje, men jammen har man sett realiteten i klisjeen når man virkelig skal flytte.
Det var vemodig og forlate gata og alle menneskene i den, vondt både her og der - det som likevel fikk meg til å gråte, var avskjeden med ahkku og kaillen...

De er av de eldste i gata, tilhørende den eldre generasjonen - de over åtti.
Likevel har de en evne til alltid å få fram både smil og latter, og når det kommer til oss - det skeive paret med barn - har de vist seg å ha av den største åpenhet, respekt, liketilhet, hjertelighet, naturlighet, varme og omtanke som tenkes kan.

Men -
Flytting innebærer ikke bare å flytte fra, flytting er i stor grad også å flytte til noe - heldigvis!!

Det å komme hjem til konemor og lillemann som ventet på oss er alene en opplevelse verdt hele avskjeden i nord.
Vi er på plass i nyhuset, familien er samlet - og vi nyter å være sammen igjen.
Nå er det ny hverdag og nye rutiner skal på plass for alle sammen - det er vår, eller sommer, jeg er noe usikker... livet er uansett hærlig!!









1 kommentar:

  1. Jeg vet at jeg ikke er en enkel person å takle, jeg sms og ringte Dr Obodo hver minutt i en uke, og spurte de samme spørsmålene dag ut, men han hjalp meg så veldig, jeg er fremdeles så takknemlig for alt han gjorde for meg, det var et forholdsproblem, og hun er tilbake i livet mitt, han jobbet hardt og slo opp med meg og han vet hvor takknemlig jeg virkelig er. Jeg vil anbefale han med et øyeblikk. Nedenfor er dokumentinfo (Templeofanswer@hotmail. Co. Storbritannia eller telefon / whatsapp + 234 8155 425481)
    Rosie South Yorks. X

    SvarSlett

Alenetid- frivillig eller..?

  Alenetid- Facinerende hva man får seg til å tenke på, når man har tid for seg selv... Mens noen higer etter alenetid, er ikke andre så o...