Sykdom handler om så mangt, at man fysisk evner å komme seg til jobben og inn på kontoret eller i avdelingen er ikke det samme som at man burde være der.
Det er ganske forunderlig egentlig synes jeg, at en lege med den viten og erfaring man skulle forvente en lege har - ser så tilsynelatende lett og fysisk på sykdom.
Det skulle være ganske opplagt at en person med influensa, en alvorlig sykdom eller infeksjon, feber og lignende ikke stiller på jobb - eller forventes i aktivitet på jobb, da man vil utgjøre en smitterisiko for andre samt / evt forverre egen situasjon.
På den annen side, og ut fra hva man tidvis kan lese skriverier om, snakkes det om å bryte i seg paracet og evt. annen febernedsettende / smertestillende med den tanken at heller ikke influensa er grunn nok til å være hjemme.
Jeg er så absolutt for aktivitet relatert til jobben når man er sykemeldt, så fremt det er forenlig med at man får en gevinst - en utvikling til det bedre av det.
At man der i mot skal forventes inn på jobb nærmest uansett grunn til fravær, en holdning vi stadig kommer nærmere - det finner jeg ikke bare feil i forhold til folks helse, jeg finner det også uetisk og uforsvarlig.
Når jeg sier jeg er for aktivitet relatert til jobb ved sykemelding kan man allerede høre min motstand til at det skal være et krav, en allmen forventning og nærmest et ja eller nei til om man har rett på sykelønn mens man er syk.
Aktivitetsplikt, bare smak litt på det ordet - plikt, hva sier det deg?
Plikt er noe som forventes, som kreves av en, noe man må - og som skaper konsekvenser ofte som svir dersom man ikke overholder denne.
Eksempel på plikter;
Trafikkregler, overholdelse av diverse avtaler, ivaretakelse av noe så enkelt som hjem og familie...
Om du bryter trafikkreglene og i beste fall blir stoppet av UP får det konsekvenser i form av bøter eller inndragelse av førerkort. Om du forsømmer dine plikter overfor ektefelle og / eller barn (spesielt over tid) får det konsekvenser i form av ufred og kan hende oppbrudd i hjemmet, barnevern med mer.
Om man forsømmer sin aktivitetsplikt i forhold til sykemelding vil det få konsekvenser for en stakkar, bortfall av sykepenger - noe vi vet vil svi, spesielt med tanke på at folk flest har både hus, bil og andre utgifter som koster mynt.
Nettopp det at konsekvensene ved brudd på aktivitetsplikten er så alvorlige, økonomiske men og helsemessige dersom folk presser seg til en aktivitet de helst skulle unngått, mener jeg man må være våken og edruelig i håndteringen av den sykemeldte - av arbeidstaker, ressursene i norsk arbeidsliv.
1. Blir jeg raskere frisk av å være hjemme?
2. Er jeg smittsom?
3. Kan jeg utføre de fleste av de ordinære arbeidsoppgavene mine nå?
4. Kan jeg gjøre arbeidsoppgavene mine helt eller delvis?
5. Kan jeg gjøre noe annet på jobb etter samtale med sjefen?
2. Er jeg smittsom?
3. Kan jeg utføre de fleste av de ordinære arbeidsoppgavene mine nå?
4. Kan jeg gjøre arbeidsoppgavene mine helt eller delvis?
5. Kan jeg gjøre noe annet på jobb etter samtale med sjefen?
Olafssons fem kontrollspørsmål ved sykdom, spørsmål han tenker det er viktig at jeg spør meg selv før jeg velger faktisk, å være hjemme fra jobb.
Hva med følgende spørsmål:
- Blir min egen situasjon / helse slik den er nå bedre eller verre av å gå på jobb?
- Kan jeg jobbe alternativt, er det eksempelvis mulig for meg å jobbe hjemmefra?
- Er det aktiviteter utenom jobb som kan være aktuelle / hensiktsmessig for meg å binde meg opp mot mens jeg er sykemeldt?
Dersom det å fysisk oppholde seg på jobben gjør en sliten, stressa, provoserer fram symptomer - skal man da kreves inn på jobb om det så er for å koke kaffe, for ikke å miste sykepengene sine?
Det er mange arbeidstakere som i forbindelse med sykemelding ofte er veldig sliten i tillegg til sykdom, for sikkerhets skyld også kan hende som utløsende faktor for sykemelding. For disse personene vil det å kreve nærhet til jobb ytterligere forsterke opplevelsen av utmattelse, stress både fysisk og psykisk, belastning, smerter, uro, søvnvansker...
For mange kronikere rundt om i dette landet er muligheten til å jobbe hjemmefra noen dager avgjørende for om jeg kan jobbe eller ikke, det finnes personer som ved denne muligheten for alternativ jobbing ikke har fravær - samtidig som personer i samme type jobb har betydelig fravær nettopp fordi man forventes inn til kontoret og i fysisk nærvær til selve jobben.
For noen kan det være hensiktsmessig at man har noe som binder en til å stå opp om morgenen, noe som skaper visse forventninger om så bare for noen timer av dagen, men må det nødvendigvis være den ordinære jobben i alle perioder av livet - kan det være at man i en sykeperiode vil ha gevinst av å binde seg til noe annet, eksempelvis fysisk aktivitet?
Ja det er noen som i lengden tjener på aktivitet relatert til jobb ved sykemelding, men det er langt fra alle.
Jeg tenker det må forventes at leger og / eller psykologer bruker den kunnskapen de har både gjennom utdanning og erfaring, til å sortere ut på en konstruktiv og klok måte hvem som skal forventes inn i aktivitet til jobb og hvem som skal få lov til å være fraværende.
Det er hensiktsmessig tenker jeg, at en rekke personer som går hjemme over lang tid eksempelvis på bakgrunn av lettere psykiske lidelser forventes i aktivitet.
Jeg tror jobbrelatert aktivitet kan hindre at lidelsen utvikler seg og setter seg, man kan muligens forebygge ytterligere samfunnsmessige belastninger ved å være mer tydelig i forventninger til denne gruppen.
Samtidig er det galskap å forvente aktivitet blant de som bærer på tyngre psykiske lidelser, og det er trolig for sent å forvente aktivitet blant de som har gått hjemme med lettere psykisk lidelse så lenge at det har riktig får satt seg.
Det er også hensiktsmessig tenker jeg, at personer som går hjemme etter planlagte og ukompliserte operasjoner kan stille på jobb til en eller annen form for aktivitet om ikke smertene jager de eller det kan komplisere tilheling.
Samtidig er det galskap å forvente det samme av de som har vært inne til større, mer kompliserte operasjoner.
Til oppsummering;
Jeg har stor tro på arbeidsrelatert aktivitet i de situasjoner det er hensiktsmessig, samtidig har jeg sett eksempler på at aktivitetsplikten i seg selv blir det som driver og ikke bakgrunnen for at man skal være i jobbrelatert aktivitet - noe som ofte gjør ting verre for arbeidstaker.
Dessuten tenker jeg det vil være hensiktsmessig å se på begrepsbruken, aktivitetsplikt som helt klart er et destruktivt ord - et ord som skaper motstand bare ved å ta det på leppene sine.
- Kan jeg jobbe alternativt, er det eksempelvis mulig for meg å jobbe hjemmefra?
- Er det aktiviteter utenom jobb som kan være aktuelle / hensiktsmessig for meg å binde meg opp mot mens jeg er sykemeldt?
Dersom det å fysisk oppholde seg på jobben gjør en sliten, stressa, provoserer fram symptomer - skal man da kreves inn på jobb om det så er for å koke kaffe, for ikke å miste sykepengene sine?
Det er mange arbeidstakere som i forbindelse med sykemelding ofte er veldig sliten i tillegg til sykdom, for sikkerhets skyld også kan hende som utløsende faktor for sykemelding. For disse personene vil det å kreve nærhet til jobb ytterligere forsterke opplevelsen av utmattelse, stress både fysisk og psykisk, belastning, smerter, uro, søvnvansker...
For mange kronikere rundt om i dette landet er muligheten til å jobbe hjemmefra noen dager avgjørende for om jeg kan jobbe eller ikke, det finnes personer som ved denne muligheten for alternativ jobbing ikke har fravær - samtidig som personer i samme type jobb har betydelig fravær nettopp fordi man forventes inn til kontoret og i fysisk nærvær til selve jobben.
For noen kan det være hensiktsmessig at man har noe som binder en til å stå opp om morgenen, noe som skaper visse forventninger om så bare for noen timer av dagen, men må det nødvendigvis være den ordinære jobben i alle perioder av livet - kan det være at man i en sykeperiode vil ha gevinst av å binde seg til noe annet, eksempelvis fysisk aktivitet?
Ja det er noen som i lengden tjener på aktivitet relatert til jobb ved sykemelding, men det er langt fra alle.
Jeg tenker det må forventes at leger og / eller psykologer bruker den kunnskapen de har både gjennom utdanning og erfaring, til å sortere ut på en konstruktiv og klok måte hvem som skal forventes inn i aktivitet til jobb og hvem som skal få lov til å være fraværende.
Det er hensiktsmessig tenker jeg, at en rekke personer som går hjemme over lang tid eksempelvis på bakgrunn av lettere psykiske lidelser forventes i aktivitet.
Jeg tror jobbrelatert aktivitet kan hindre at lidelsen utvikler seg og setter seg, man kan muligens forebygge ytterligere samfunnsmessige belastninger ved å være mer tydelig i forventninger til denne gruppen.
Samtidig er det galskap å forvente aktivitet blant de som bærer på tyngre psykiske lidelser, og det er trolig for sent å forvente aktivitet blant de som har gått hjemme med lettere psykisk lidelse så lenge at det har riktig får satt seg.
Det er også hensiktsmessig tenker jeg, at personer som går hjemme etter planlagte og ukompliserte operasjoner kan stille på jobb til en eller annen form for aktivitet om ikke smertene jager de eller det kan komplisere tilheling.
Samtidig er det galskap å forvente det samme av de som har vært inne til større, mer kompliserte operasjoner.
Til oppsummering;
Jeg har stor tro på arbeidsrelatert aktivitet i de situasjoner det er hensiktsmessig, samtidig har jeg sett eksempler på at aktivitetsplikten i seg selv blir det som driver og ikke bakgrunnen for at man skal være i jobbrelatert aktivitet - noe som ofte gjør ting verre for arbeidstaker.
Dessuten tenker jeg det vil være hensiktsmessig å se på begrepsbruken, aktivitetsplikt som helt klart er et destruktivt ord - et ord som skaper motstand bare ved å ta det på leppene sine.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar