Jeg la meg allerede kl. 22.00 i går, du vet det at når man først har valgt å legge seg et sted som dette i tre hele uker til ende - der fravær fra egen jobb, rehabilitering med både funksjon, aktivitet, ernæring og mer til skal være fokus - ja da får man jammen meg også ta ansvar for å gjøre en god innsats.
Jeg skal si deg en ting jeg -
Uansett hvor mye jeg har vært både flink og smart og lagt meg for så vidt tidlig i går, i natt har jeg ikke hatt noen god natt, heller tvert i mot - for å si det pent.
Den søte lille bestemorsengen har knirket...
Hjelpes meg, som den har knirket...
Enten er naboene heldig som ikke knirker, eller så er det meget godt isolert mellom rommene - det kan man bare slå fast her og nå.
Dersom naboen er heldigere enn meg med sengen, og hørselen er noen lunde bra på andre siden av veggen - ja takke meg til da altså, da lurer man virkelig på hva det er jeg bedriver inne hos meg.
Du vet når man trekker pusten, sånn riktig godt inn?
Jeg er sikker på at de små friksjonene i madrassen når man drar pusten godt, lager knirkelyder i sengen.
Kan du tenke deg når jeg skal snu på meg?
Jeg skal bare si deg en ting jeg, det høres!
Enten er jeg veldig bortskjemt med sengen vi har hjemme, alderen har gjort sitt innpass (noe tidlig med tanke på at vi snakker om seng og ikke telting på et underlag vil jeg da påstå) eller så er jeg rett og slett mer skrall i skrotten enn jeg har sett for meg.
I dårlige perioder hjemme må jeg rett sette meg opp i sengen om natten for å snu på meg -
Vel, om noen hadde fulgt med meg gjennom vinduet, som godt kunne være mulig fra et og annet pasientrom rundt svingen - dersom ikke gardinene var trukket for - ja da kunne man tro jeg lå og gjorde sittups gjennom natten... bare veldig sakte...
På et tidspunkt rundt kl. 04.00 i natt var jeg overbevist om at man ved å ligge i bestemor seng, blir som bestemor - stiv, skakk og med sukk og ve ved alle bevegelser.
Klokken fem klarte jeg ikke mer, da sto jeg opp og gikk ned i stuen der jeg visste det står gode stoler.
Men, altså -
Nå er dagen i ferd med å bli ettermiddag, det er om ikke veldig lenge tid for å psyke seg opp til å gjenta den absurde kø opplevelsen fra i går... jeg skal ærlig innrømme at jeg ser meg selv i speilet - jeg bekrefter for meg selv at jeg har en del å gå på, og vurderer å droppe hele den middagsseansen...
Ikke så veldig lurt tenker du kan hende, og du har rett... tross alt...
Altså, jeg begynner herved å psyke meg opp til kø og mer kø...
Tror rett og slett jeg utsetter den middagen, trenger ikke gå i tiden etter at det er klart vet du - jeg venter rett og slett til det ikke er lenge igjen før folket forlater området... jeg har tross alt fullt innblikk fra cellen min og rett inn i matsalen...
I dag har jeg hatt en såkalt innkomstsamtale med fysioterapeut. En av grunnene til å komme akkurat hit er at fysioterapeutene som jobber tett med den profesorinnen som har sendt meg hit, jobber her i tillegg til på Riksen.
Men neida, det har landet en fysioterapeut for min del - som ikke en gang har hørt om sykdommen min.
Nå skal vi samarbeide i tre uker, det tror jeg for øvrig kan bli bra - for det er ei oppegående tøtta, i tillegg skal vi trolig også jobbe tett sammen med uncle google - som pleier å være lærerikt.
Jeg har vært heldig å gjennomføre målsamtale i dag, hva ønsker jeg med dette oppholdet?
Joda, jeg skal si deg en ting - det er litt interessant å sitte i den stolen som skal presentere mål og forventninger til det å være på et sted der man jobber mot nettopp mål og forventninger.
Jeg har måtte gå inn i meg selv, jeg har måtte tenke over egne ønsker, forventninger og mål. Jeg har måtte tenke over egen timeplan med aktiviteter.
Hvordan er det med grupper?
Grupper..!!--??--!!
Ja, hva tenker du om å delta på gruppetreninger?
Men i alle dager, jeg hater sånne gruppeordninger - jeg er en individualist... noe jeg selvfølgelig ikke sa, i alle fall ikke på den måten - jeg pakket det forsiktig litt penere inn.
Vel-
Jeg er ikke spesielt opptatt av eller glad i gruppetrening og gruppeaktiviteter, jeg liker helst å drive på egen hånd...
Joda, det gikk jo som det måtte gå -
Jeg jobber på et sted der vi har et visst repertoar som inngår i behandlingen - individuelle avtaler med psykiater og psykolog, oppfølging av primærkontakt, diverse grupper, turer / fysisk aktivitet, sosial trening med mer.
Hva gjør jeg når vi får nye pasienter, og jeg en ny primær?
Jo, jeg informerer ved innkomst om at dette er programmet, vi ønsker at du deltar på så mye som mulig da det er en grunn til at vi har det i behandlingen osv. osv... tar du tegningen..?
Med dette godt i bevisstheten min, hører jeg meg selv si følgende til fysioterapeuten - Joda, nå er det slik at jeg er ikke noe fan av disse gruppegreiene, men jeg forstår at dere har de med av en grunn - derfor vil jeg forsøke noen av aktivitetene å se hva det kan gjøre positivt for min del (ikke alle aktiviteter er aktuelle, da det er lagt opp etter funksjonsnivåer...).
Har du pakket badedrakt spurte et par kolleger, før konemor gjentok det for meg hjemme...
Tenker de koser seg, alle som en, når de får høre / lese om disse gruppegreiene...
Vel, treningstøy hadde jeg og vipps - så hadde jeg og badetøy... og godt er det!
Godt er det, for nå er det altså slik dere - at av basseng 1, 2 og 3 som er alternativene - så man for seg at jeg kunne passe inn i basseng 3, som er den mest krevende seansen.
Godt er det, for nå er det altså slik dere - at av basseng 1, 2 og 3 som er alternativene - så man for seg at jeg kunne passe inn i basseng 3, som er den mest krevende seansen.
Vel, hva innebærer så denne basseng 3 seansen som går over 45 minutter... i et basseng, sammen med en rekke andre.., mens man handler på instruks av en eller annen smartfisk...
Jo nå skal du høre -
Det er type jogge i vannet, bokse i vannet, diagonale øvelser, hoppe opp og ned...
Jeg ser det for meg, faktisk så kan jeg kjenne akkurat hva som vil skje med pulsen min - den kommer til å løpe i vei den, akkurat som den gjør når jeg bare tenker på det hele...
I dag har jeg hatt egentrening, og det skal jeg si deg -
Jeg har vært oppe på gamle trakter, nemlig på Furumo.
Der har jeg spasert i både sakte tempo mens jeg har gitt meg selv mange kamerapauser, jeg har spasert i raskere tempo - og jeg har faktisk også jogget. Det er et fantastisk godt område å farte rundt i.
Nå skal jeg gjøre meg i stand til den evinnelige middags-seansen, i morgen venter jeg å få en fysisk godkjenning av legen på huset - til å drive egentrening i bassenget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar