På vei hjem fra barnehagen i går oppsto det uenighet mellom meg og lillemor, og jeg skulle oppleve at lillemor i rent raseri snudde seg da vi var nesten hjemme for å løpe opp bakken, forbi parkerte biler og kjørende biler og tilbake til barnehageparkeringen...
Eadni løp selvfølgelig etter - og når vi omsider kom hjem skulle man få kjenne på følgene av løpingen og situasjonen. Hjertebank, sinne, redsel, tungpust, tett, ventoline... Det er helt vanvittig hvordan redsel gjør en sint av alle ting - veeeldig sint... godt mamma var hjemme og eadni fikk legge seg nedpå senga et par øyeblikk.
Kroppen stivnet og til i etterkant, så i dag har jeg vært heldig og kjenne stive muskler fra nakken og ned i tærne - en tilstand som alene er slitsom.
Da vi kom hjem i dag fortalte jeg ungene om at jeg opplevde en hund som kom og tisset litt på meg mens jeg ventet på bussen i dag, joda du leser rett - en hund kom og tisset på beinet mitt...
Jeg vet ikke helt om jeg enten ser veldig ut som jeg er fastgrodd, om jeg sto nær ved veggen han egentlig skulle tisse på og det var tilfeldig at han traff meg, eller om han fikk for seg at han skulle markere også på meg... ikke godt å si...
Ungen lo i alle fall veldig, og enda mer lo de da jeg fortalte at det var nabohunden, og de hylte i latter da jeg løp etter de og sa jeg skulle kose på de med tissefoten min...
Konemor er utombys, jeg har lagt småtassene og sitter i stua og har alenetid.
Egentlig er det deilig med litt alenetid, og jeg skulle nå egentlig bare nyte stillhet og ro, mac`en min og et glass frukt sjimpanse...
I stedet savner jeg konemor allerede, og jeg kjenner at det ikke skal bli så veldig lenge før jeg kryper til sengs faktisk... det er jo fine greier å tenke på - når klokka ikke en gang har blitt syv om kvelden...
... Ja ja, får dusje først da - så blir klokka litt mer...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar